Jeg hadde for en gangs skyld tenkt å finne frem bare gla’saker til fem på fredag i dag, men det er ikke til å komme bort fra at de dårlige nyhetene dominerer bildet på klima- og energiområdet for tiden. En ærlig oppsummering om hvor vi står kan leses i denne gode kommentaren fra FTs Martin Wolf. Mangelen på handling er skammelig. Våre etterkommere vil se på det som en forbrytelse, skriver Wolf.

Hvis noen vil ha langlesning fra en annen bra mann, kan de gå løs på denne av Barack Obamas klimaforhandler Todd Stern.

Jeg starter med tre saker som på hver sin måte viser at det går an å akselerere skiftet. Det handler om politikk i Canada, om billig sol i USA – og om søksmålet mot Exxon.

Tøffe Trudeau: Canadas statsminister Justin Trudeau gjør spørsmålet om CO₂-skatt til en viktig sak foran neste års valg. Han går til valg på å innføre en nasjonal CO₂-skatt, men vil betale pengene som samles inn rett tilbake til forbrukerne. Trudeaus opplegg er detaljert beskrevet i denne saken hos Vox. CO₂-skatten starter på 10 (canadiske) dollar i år og øker med 10 dollar i året opp til 50 dollar i 2022. Beregninger viser at 70 prosent av husholdningene vil få mer i retur enn de betaler inn, altså tjene på systemet. De 30 prosentene som taper, er de som har høyest forbruk av CO₂-intensive varer og tjenester. At flertallet tjener, er en av grunnene til at Trudeau tror dette kan være en valgvinner, ifølge Vox.

Trudeaus opplegg er en variant av karbonskatt til fordeling, som er en modell som den amerikanske klimaforskeren James Hansen har argumentert for, og som er plukket opp blant andre av Naturvernforbundet og MDG.

CO₂-prising, enten det skjer gjennom kvoter eller skatt, er avgjørende nødvendig for å få ned utslippene, så vi sender derfor en blomst til Justin Trudeau for at han tør å være tydelig på at dette er riktig politikk.

Sol billigere enn kull: En ytterligere sak som viser at det går an å komme et godt stykke på vei mot 1,5/2C-målet: I Indiana, USA, har det regionale kraftselskapet NIPSCO nylig lagt frem en plan for å bygge om kraftforsyningen fra kull til fornybar energi. Det er billigere for Indianas innbyggere å få strømmen fra ny sol- og vindkraft enn fra eksisterende kullkraftverk! (Og det i et land uten CO₂-prising). Den billigste løsningen, ifølge denne saken fra Utility Dive, er å gå fra dagens 65 prosent kull til 15 prosent i 2023 og 0 prosent kull i 2028. CO₂-besparelsen vil være på omkring 3 millioner tonn CO₂ i året. Det banebrytende her er ikke at sol og vind er billigere enn ny kull- og gasskraft, men at det konkurrerer ut eksisterende fossilenergi. Dette er helt avgjørende for å oppnå tilstrekkelig fart i omstillingen.

Saksøker Exxon: Statsadvokaten i New York saksøker nå verdens største oljeselskap – Exxon – for å ha misledet investorer. Exxon har ifølge søksmålet kommunisert til omverdenen at selskapet har lagt en (stigende) karbonpris til grunn for sine investeringer, mens selskapet i realiteten har brukt en lavere pris – eller ingen pris – når investeringsbeslutninger har blitt tatt. Dette er «materially false and misleading», ifølge søksmålet. Exxon har altså uttrykt overfor markedet at de har tatt høyde for strengere klimapolitikk, men ikke gjort det allikevel. Ifølge søksmålet har Rex Tillerson, mangeårig toppsjef i Exxon og i en periode Trumps utenriksminister i USA, kjent til denne praksisen. Saken er bredt omtalt i en rekke medier og Reuters sørget også for å få en kommentar fra Equinors toppsjef Eldar Sætre, som sier han ikke synes rettssalen er noe egnet sted for å håndtere vanskelige klimaspørsmål.

Klimasøksmål av denne sorten må bokføres som et positivt utviklingstrekk – de kan få det til å riste litt i styrerom og på direktørkontorer både her og der.

Brexit 1: Etter tre gla’saker er det på tide med litt balanse. Der Europa hadde trengt mer samarbeid, tydeligere lederskap og høyere mål, så vil ambisjonene for klimaarbeidet i EU svekkes når britene går ut. Denne saken i Climate Home News forteller om hvordan britenes utgang vil endre tyngdepunktet i EU. Et stort og i klimasammenheng progressivt land forsvinner fra bordet der beslutningene tas. Makten skyves i favør av landene som vil mindre. Samtidig er Angela Merkel svekket i Tyskland og under press fra krefter internt som vil dempe klimapolitikken – «coal and cars» vinner frem. Når EU-parlamentet vil skjerpe utslippskravene til 55 prosent kutt i 2030, så er det blant landene først og fremst Tyskland som holder igjen, ifølge den svenske EU-parlamentarikeren Jytte Guteland.

Britene vil forhåpentligvis spille en viktig rolle i det globale klimastrevet også fortsatt, men deres stemme vil bli borte når det tas beslutninger rundt det europeiske bordet. Jeg skrev denne bloggen like etter at britene hadde stemt seg ut av EU og har dessverre fått mye rett i mine spådommer.

Brexit 2: Verst blir det hvis det ender med en «no deal»-utgave av brexit, en britisk utgang av unionen uten at det foreligger noen avtale om hvordan forholdet til EU skal ordnes. Storbritannia er tett innvevd med EU på klima- og energiområdet. Denne analysen fra S&P forteller om bildet. En «no deal» vil bety at Storbritannia går ut av det felles europeiske kvotemarkedet og får en lavere karbonpris enn ellers, ifølge dette notatet fra den britiske regjeringen om brexits betydning for klimapolitikken. Lavere karbonpris betyr mer kull og slik et betydelig tilbakeslag for et land som har klart å kutte utslipp i betydelig omfang.

De som tar turen til Klimastiftelsens frokostmøte i Oslo torsdag 1. november kan se frem til mange gode innlegg om hva som nå rører seg i europeisk klimapolitikk – blant annet fra Storbritannias ambassadør til Norge, Richard Wood.