Saksøker Exxon: Statsadvokaten i New York saksøker nå verdens største oljeselskap - Exxon - for å ha misledet investorer. Exxon har ifølge søksmålet kommunisert til omverdenen at selskapet har lagt en (stigende) karbonpris til grunn for sine investeringer, mens selskapet i realiteten har brukt en lavere pris – eller ingen pris – når investeringsbeslutninger har blitt tatt. Dette er «materially false and misleading", ifølge søksmålet. Exxon har altså uttrykt overfor markedet at de har tatt høyde for strengere klimapolitikk, men ikke gjort det allikevel. Ifølge søksmålet har Rex Tillerson, mangeårig toppsjef i Exxon og i en periode Trumps utenriksminister i USA, kjent til denne praksisen. Saken er bredt omtalt i en rekke medier og Reuters sørget også for å få en kommentar fra Equinors toppsjef Eldar Sætre, som sier han ikke synes rettssalen er noe egnet sted for å håndtere vanskelige klimaspørsmål.

Klimasøksmål av denne sorten må bokføres som et positivt utviklingstrekk – de kan få det til å riste litt i styrerom og på direktørkontorer både her og der.

Brexit 1: Etter tre gla’saker er det på tide med litt balanse. Der Europa hadde trengt mer samarbeid, tydeligere lederskap og høyere mål, så vil ambisjonene for klimaarbeidet i EU svekkes når britene går ut. Dennesaken i Climate Home News forteller om hvordan britenes utgang vil endre tyngdepunktet i EU. Et stort og i klimasammenheng progressivt land forsvinner fra bordet der beslutningene tas. Makten skyves i favør av landene som vil mindre. Samtidig er Angela Merkel svekket i Tyskland og under press fra krefter internt som vil dempe klimapolitikken – «coal and cars» vinner frem. Når EU-parlamentet vil skjerpe utslippskravene til 55 prosent kutt i 2030, så er det blant landene først og fremst Tyskland som holder igjen,ifølge den svenske EU-parlamentarikeren Jytte Guteland.

Britene vil forhåpentligvis spille en viktig rolle i det globale klimastrevet også fortsatt, men deres stemme vil bli borte når det tas beslutninger rundt det europeiske bordet. Jeg skrev denne bloggen like etter at britene hadde stemt seg ut av EU og har dessverre fått mye rett i mine spådommer.

Brexit 2: Verst blir det hvis det ender med en «no deal»-utgave av brexit, en britisk utgang av unionen uten at det foreligger noen avtale om hvordan forholdet til EU skal ordnes. Storbritannia er tett innvevd med EU på klima- og energiområdet. Denne analysen fra S&P forteller om bildet. En «no deal» vil bety at Storbritannia går ut av det felles europeiske kvotemarkedet og får en lavere karbonpris enn ellers, ifølge dette notatet fra den britiske regjeringen om brexits betydning for klimapolitikken. Lavere karbonpris betyr mer kull og slik et betydelig tilbakeslag for et land som har klart å kutte utslipp i betydelig omfang.

De som tar turen til Klimastiftelsens frokostmøte i Oslo torsdag 1. november kan se frem til mange gode innlegg om hva som nå rører seg i europeisk klimapolitikk – blant annet fra Storbritannias ambassadør til Norge, Richard Wood.