Elbilene kommer – og vil «drepe» oljeetterspørsel

Elbiler vil vinne store markedsandeler. Lavere oljeetterspørsel blir effekten. Les også om sol og handelspolitikk, og ny forskning om økt havstigning.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

ELBILENE KOMMER: Bloomberg New Energy Finance har sett på fremtiden for elbiler – og konkluderer med at det bare er snakk om få år før elbiler er fullt ut konkurransedyktige med fossilbiler når det handler om pris. Krysningspunktet vil nås i 2022, ifølge The Guardians gjengivelse av rapporten. Billigere og bedre batterier er nøkkelen. I årene som følger vil elbilene ta økende markedsandeler og bidra til vesentlig mindre oljeforbruk – og tilsvarende vekst i elektrisitetsforbruket. I 2040 vil elbiler ifølge BNEF ha nådd en markedsandel på 35 prosent av personbilsalget og elbilene vil bidra til en reduksjon i oljeforbruket på 13 millioner fat om dagen. Denne saken fra Bloomberg har en artig animasjon som viser hvordan oljeetterspørselen påvirkes av veksten i tallet på elbiler.

EV-predicting-crash (Bloomberg)

SOL OG HANDELSPOLITIKK: Verdens handelsorganisasjon (WTO) tok denne uken en beslutning i USAs favør knyttet til Indias krav om lokalt produsert innhold i sin solindustri. USA krevde for tre år siden at India dropper kravene om at solceller og andre produkter i solindustrien skal ha en andel som er produsert i India. USA hevder at eksporten av solteknologi til India har falt med 90 prosent siden 2011, og fikk WTO med seg på at den indiske praksisen er proteksjonistisk. Synspunktene på denne saken er mildt sagt ulike. Denne artikkelen hos miljømagasinet Grist dømmer USA og WTO nord og ned. I Forbes er derimot kommentaren annerledes. Proteksjonisme beskytter lokale kapitalister på forbrukernes bekostning, skriver Tom Worstall. Amerikanske miljøorganisasjoner beklager beslutningen, mens Barack Obamas talsmenn er fornøyd. Indiske myndigheter sier på sin side at man vil finne måter for å støtte den innenlandske solindustrien som er i samsvar med WTO-reglene.

JAPAN PÅ KULL: Vi har ofte kunnet bringe nyheter i «Fem på fredag» om at kullet er på tilbakegang i store deler av verden. Men i Japan er det andre boller. Japanske kraftselskaper har planer om å bygge 43 nye kullkraftverk! Japanerne søker til kullet i etterkant av Fukushima-ulykken for fem år siden. Nybygging av kullkraftverk i Japan vil gjøre det svært vanskelig for landet å nå utslippsmålene som er satt, mener eksperter og miljøorganisasjoner. Også Sør-Korea bygger mer kullkraft. Fredag kom den sørkoreanske regjeringen ifølge Carbon Pulse med flere tiltak som gir en slappere klimapolitikk, men rom for nye kullkraftverk og større utslipp fra industrien. Carbon Pulse gir nisjenyheter om klima og karbonhandel, og kan også fortelle at Kazakhstan utsetter innføringen av sitt kvotemarked etter klager fra industrien.

HOUSTON CALLING: Den globale oljeeliten har vært samlet i Houston, Texas, på den store konferansen IHS Cera Week. DN har fulgt Tord Liens bevegelser i oljebyen, og Saudi-Arabias oljeminister Ali Al-Naimi sa i sin tale at oljeindustrien må slå tilbake mot «divestment-kampanjen». Den blir ikke borte av seg selv, sa Al-Naimi. En betimelig advarsel til de globale oljetoppene kom i denne kommentaren i Houston Chronicle: Oljebransjen må se til hva som har skjedd med kullet de siste årene. I 2011 var de fire største kullselskapene i USA verdt 34 milliarder dollar. Nå er de verdt 150 millioner, og to er konkurs.

HAVET STIGER: Ny forskning, omtalt i New York Times, viser at havnivået stiger raskere enn noen gang i de siste 28. århundrene. Tidevannsflommer utgjør et stadig større problem på den amerikanske østkysten. Miami Beach og Charleston i South Carolina er eksempler på byer der tidevann stadig oftere trenger inn og skaper problemer. Men det vi har sett til nå er bare begynnelsen, ifølge Benjamin H. Strauss, som er ledende forfatter av forskningsrapporten. Han mener menneskeskapte klimaendringer er hovedårsaken til havstigningen. Beregningene tyder på at havstigningen, med fortsatt høye utslipp, frem til 2100 kan bli på mellom 90 og 120 cm. FNs klimapanel sa i sin rapport i 2013 at et scenario med fortsatt høye utslipp kan gi en havstigning på mellom 50 og 100 cm gjennom det 21. århundret.