Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem
viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.  

Matsikkerhet, klimaendringer og bruk av landarealer

Spesialrapporten fra FNs klimapanel om klimaendringer og landarealer dekkes bredt i toneangivende internasjonale medier. New York Times vinkler på at klimaendringer kan true matsikkerheten, mens BBC viser til at lavere kjøttforbruk kan motvirke klimaendringene. I The Guardian kan dulese om kaskader av risikofaktorer som følger av et varmere klima. World Resources Institute har samlet de viktigste poengene i rapporten i denne bloggen. Avskoging, særlig av regnskog, bruk av landarealer til kjøtt- og fôrproduksjon, tørke, skogbranner, matsvinn; listen over problemer er lang. Men muligheten for å finne løsninger er til stede, dersom det kommer en «global intelligent response», konstateres det i The Economists dekning av rapporten. Vern av skog og bedre bruk av landarealer kan gi høyere CO₂-opptak, samtidig som omlegging av produksjon og forbruk kan dempe presset. Mindre kjøttforbruk i Vesten, overgang til et mer plantebasert kosthold, kombinert med riktigere utnyttelse av landbruksjord, er viktige nøkler. Omkring en fjerdedel av de menneskeskapte klimagassutslippene er knyttet til bruk av areal, ifølge rapporten.

Fra tidligere rapporter vet vi at det er nødvendig å kutte energirelaterte klimagassutslipp til netto null i løpet av noen tiår. I tillegg må altså klodens arealer benyttes på en mye smartere måte enn i dag – dersom ikke problemene og risikofaktorene skal tårne seg opp. Jo sterkere temperaturøkning og jo større klimaendringer, jo vanskeligere blir det. Matvaresikkerhet kan ikke tas for gitt.

Spørsmålet er om både politikk og næringsliv over hele verden er i stand til å levere den «intelligente responsen» som kreves. Kunnskapsgrunnlaget – som denne spesialrapporten og andre rapporter fra FNs klimapanel representerer – er til stede.

Miljødirektoratet la torsdag frem spesialrapporten for det
norske publikum, og opptak kan ses på dennelenken. Cicero presenterer
også de viktigste funnene i rapporten.

Rekordtempo i avskogingen i Brasil

Brasils president Jair Bolsonaro er en nøkkelperson når det handler om regnskogen i Amazonas, og dermed om hele klodens evne til å dempe klimaendringene. Det går dessverre feil vei. Avskogingen har økt kraftig siden Bolsonaro tok over presidentembetet ved årsskiftet. I juli alene ble 2254 kvadratkilometer ryddet, ifølge tall fra den brasilianske myndigheten som overvåker Amazonas. Dette bekymrer ikke Bolsonaro, tvert imot raljerer han over at Emmanuel Macron og Angela Merkel kritiserer ham. De har ikke skjønt at Brasil har fått ny ledelse, mener han. Bolsonaro driver en nasjonalistisk kampanje mot alle «fremmede» som vil påvirke landet, enten det er paven, europeiske politikere eller NGOs. Denne saken i The Guardian forteller om «kaptein motorsag», mens Economist bretter ut trusselen mot Amazonas i denne saken.

I forrige uke fikk Ricardo Galvão, sjefen for den brasilianske myndigheten som overvåker utviklingen i regnskogen (INPE), sparken etter strid med Bolsonaro. Scientific American har intervjuet ham om hva som skjedde.

Stor skogdød i Tyskland

Varme, tørke, skogbranner, insekt- og soppangrep gir omfattende skogdød i Tyskland – så langt i år tilsvarende 200.000 fotballbaner, ifølge denne reportasjen i The Guardian. Det skjer en massiv skade på skogene våre, sier landbruksminister Julia Klöckner. Hun vil bruke mer penger på å verne skogen, for nåværende og fremtidige generasjoner. Tørken og varmen de to siste somrene betyr at det er et underskudd på 200 liter vann per kvadratmeter. Skogen, som kan være en viktig del av klimaløsningene, kan bli offer for klimaendringene. Et spørsmål som drøftes er om det er fornuftig å plante treslag som er mer robuste mot et varmere klima enn trærne som nå utgjør grunnstammen i Tysklands store skoger.

Store fond selger fossilaksjer

Investorer presser i økende grad store fossilselskaper ved å støtte klimaresolusjoner på generalforsamlinger og ved å kreve gode klimarisikoanalyser. Men hva hvis selskapene ikke lytter? Da er nedsalg veien å gå, ifølge det store fondet LGIM – som inntil nylig var en av Exxons 20 største aksjonærer. For da Exxon ikke ga svar LGIM var tilfreds med, så solgte fondet seg kraftig ned i det store amerikanske oljeselskapet. Til Bloomberg forteller Meriam Omi, som leder arbeidet med bærekraft og ansvarlige investeringer i LGIM, at de solgte Exxon-aksjer for 300 millioner dollar og vil bruke resten av aksjonærinnflytelsen på å stemme mot at Exxon-toppsjefen Darren Woods fikk fortsette i jobben.

En kritisk gjennomgang av Exxons økonomiske resultater fra første halvår er å finne i denne bloggen fra tankesmien IEEFA.

Sol, vind og elbiler truer lønnsomheten i olje

Den franske banken BNP Paribas la denne uken frem en analyse som viser hvordan billig sol- og vindkraft, i kombinasjon med elbiler, truer økonomien i oljeproduksjon. 40 prosent av dagens oljeetterspørsel kan bli borte, og lønnsomheten i oljeproduksjon kan falle dramatisk, ifølge analysen. Skal olje kunne være konkurransedyktig med elbiler basert på billig sol- og vindkraft, kan oljeprisen falle så langt ned som til under 20 dollar fatet, viser regnestykkene fra Mark Lewis, som er mannen bak rapporten. Business Green har en omfattende sak om analysen, og her er innlegget Lewis skrev i Financial Times.