Klimakrisen driver millioner mot hungersnød
41 millioner er på randen av hungersnød – klimakrisen forverrer situasjonen. Les også: Katastrofale klimaendringer kan treffe raskere enn forskerne trodde for ti år siden.
Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uka som er gått. Dette er siste nyhetsbrev på denne siden av sommeren, men vi er tilbake i august.
«Dette er virkelige mennesker med ekte navn»
Etter tiår med bedring etter andre verdenskrig, har utviklingen gått feil vei siden 2016. Krig og konflikter er hovedårsaken til at mennesker rammes av sult, men konsekvensene av klimakrisen er stadig oftere en medvirkende, eller eneste årsak. Ifølge Verdens matvareprogram er 41 millioner mennesker i 43 land nå på randen av hungersnød. Det er 14 millioner flere enn for to år siden.
– Jeg er knust over hva vi står overfor i 2021. Dette er virkelige mennesker med ekte navn, sier sjefen for verdens matvareprogram, David Beasley.
Til CNN denne uken beskriver Beasley hvordan mennesker i Sør-Madagaskar lever av gjørme- og kaktusblomster. Sør-Madagaskar og Øst-Afrika har opplevd flere påfølgende år med tørke, flom, tropiske stormer og invasjon av ørkengresshopper. Det er ikke krig og konflikter, men konsekvensene av klimaendringene som har ødelagt avlingene og ført til alvorlig matmangel og nød.
– Se ikke vekk fra mennesker som sulter, oppfordrer Beasley den rike delen av verden.
Lekket utkast av FN-rapport: Katastrofale klimaendringer kan treffe raskere
FNs klimapanels sjette hovedrapport skal publiseres neste år, men et utkast er lekket til nyhetsbyrået AFP og gjengitt i en rekke medier. Et hovedbudskap er at alvorlige og irreversible konsekvenser av klimaendringene kan inntreffe tidligere enn forskerne trodde for ti år siden.
I utkastet, som blant annet er gjengitt av France24, pekes det på at oppvarming over 1,5 grader har gradvis alvorlige, langvarige og potensielt irreversible konsekvenser.
Flere mennesker vil bli rammet av sykdom, sult og ekstrem fattigdom, plante- og dyrearter vil dø ut, flere vil oppleve uutholdelig varme, flom og havstigning og økosystemer vil kollapse. Alvorlige og ødeleggende klimaeffekter akselererer og er nødt til «å bli smertefullt åpenbare før et barn født i dag, fyller 30 år», heter det i utkastet.
Uten å kommentere utkastet til rapporten, understreker Myles Allen, professor i geosystemvitenskap ved University of Oxford, overfor The Guardian at det er mulig å unngå alvorlige konsekvenser.
– Vi kunne stoppet global oppvarming i løpet av en generasjon hvis vi ønsket det. Vi vet også hvordan, sier han.
Kostnadene for sol og vind fortsetter å falle
Den positive fornybartrenden fortsetter: Installert kapasitet går opp – kostnadene går ned. En ny rapport fra IRENA viser at i 2020 falt de globale gjennomsnittskostnadene for elektrisitet (LCOE) 16 prosent for termisk solkraft, 13 prosent for vindkraft på land, 9 prosent for havvind og 7 prosent for solkraft.
IRENA-analysen antyder at 800 GW av eksisterende kullkraft i verden har driftskostnader høyere enn ny sol- og vindkraft, og at det er mulig å spare 32 milliarder dollar og 3 gigatonn CO₂ i året ved å erstatte kullkraft med vindturbiner og solceller.
Denne uken la også forskere ved Fraunhofer Institute for Solar Energy Systems ISE frem sin femte utgave av studien om produksjonskostnader for fornybar strøm i Tyskland. Den viser at vindkraftverk og solkraftverk har betydelig lavere produksjonskostnader enn konvensjonelle kraftverk. I årets studie er også kostnadene for kombinerte sol- og batterisystemer for første gang inkludert. Analysene viser at i 2030 kan elektrisitetsproduksjon fra et kombinert sol- og batterisystem være billigere enn strøm fra et gass- og dampkraftverk.
Venezia og Great Barrier Reef foreslått listet som «verdensarv i fare»
Australske myndigheter er sjokkert og protesterer mot anbefalingen om å oppføre Great Barrier Reef på UNESCOs liste over «verdensarv i fare». Den italienske kulturministerens respons på at Venezia er foreslått oppført på samme liste, er at det ikke er mer tid til å nøle.
Det er i hovedsak klimaendringene som truer Great Barrier Reef. Australske myndigheter frykter at om anbefalingen tas til følge, vil inntekter og arbeidsplasser gå tapt som følge av nedgang i turismen.
For Venezia sin del er det særlig masseturisme, tap av autentisitet og cruisetrafikken gjennom byens historiske sentrum, som er årsaken til at byens verdensarvstatus er truet. Italias kulturminister har reagert med å foreslå begrensninger for store cruiseskip.
Anbefalingen om å legge til Great Barrier Reef og Venezia på listen over «verdensarv i fare» sammen med Budapest, Katmandudalen, Kamtsjatkas vulkaner, Ohrid-regionen og W-Arly-Pendjari-området skal behandles på UNESCOs møte 16.-31. juli.
Tester Lego-brikker av resirkulerte drikkeflasker
Verdens største leketøysprodusent – Lego – ønsker å kvitte seg med oljebasert plast, og har laget en prototype av en Lego-brikke laget av resirkulerte drikkeflasker.
Etter ytterligere testing er målet å selge Lego-brikker av resirkulerte plastflasker om 18-24 måneder.
Målet er at hele produksjonen på 75 milliarder legobrikker i året skal være oljefrie innen 2030. Lego har slitt med å finne gode nok alternativer til dagens oljebaserte plast.
– Den største utfordringen er å innovere nye materialer som er like holdbare, sterke og har samme kvalitet som våre eksisterende brikker. Nye brikker skal også kunne passe sammen med Lego-elementer som vi har laget de siste 60 årene, sa Tim Brooks, leder for miljøansvar i Lego.