Koronarekylen – Kina setter ny utslippsrekord

Produksjon av stål i Kina gir store utslipp. Det meste av stålet brukes innenlands, som her i Dongshuimen bro i Chongqing.
Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:
Ståldrevet utslippstopp i Kina
Nyheten: En stor økning i stål- og sementproduksjon er hovedårsaken til at Kinas CO₂-utslipp satte ny rekord i tredje kvartal, ifølge ny analyse publisert i CarbonBrief.
Bakgrunn: Under nedstengingen av samfunnet i januar-februar falt Kinas utslipp av CO₂ fra fossil energi og sementproduksjon med opptil 25 prosent. Men fra mai har utslippene steget bratt igjen, og i tredje kvartal nådde de et nytt toppnivå, 3 prosent høyere enn i samme kvartal i 2019, skriver analytikeren Lauri Myllyvirta i artikkelen.
To tredjedeler av økningen i CO₂-utslipp kan spores tilbake til bare to industrisektorer, stål og sement, konkluderer han.
Stål-boomen vil trolig også føre til at Kina ikke når sine egne mål for reduksjon i produksjonskapasiteten for stål i 2020. Til nå i år har Kina produsert 58 prosent av verdens stål. Stålindustrien er Kinas største kullforbruker, største forbruker av kraft og den viktigste kilden til luftforurensning.
Det store bildet: Utslippsrekylen lover ikke godt for muligheten til å nå globale utslippsmål. En FN-støttet analyse av produksjonsplaner for kull, olje og gass som også ble lansert denne uken, viser at verden kan styre mot 2 prosent årlig økning i produksjonen mot 2030. For å være på linje med 2 grader global oppvarming må produksjonen av fossil energi falle med 2 prosent årlig. En utvikling mot 1,5 grader krever 6 prosent årlig produksjonskutt.