Hver fredag kl. 11 presenterer redaksjonen fem viktige nyhetssaker vi har merket oss fra den siste uken. Her er mine fem utvalgte:

Kullets krampetrekninger: Tyskland må ty til ekstratiltak for å nå sine egne klimamål for 2020 om 40 prosent reduksjon i CO₂-utslipp sammenlignet med 1990. Etter måneder med seig maktkamp kom regjeringen torsdag fram til et kompromiss. Den foreslåtte ekstraavgiften på gamle kullkraftverk blir droppet etter protester fra kullsektoren. Isteden skal en miks av tiltak iverksettes. Brunkullkraftverk med en kapasitet på 2,7 GW skal kobles fra nettet, men selskapene vil få betalt for å holde dem i reserve, klare til å startes opp igjen i nødsfall. Midlene til energieffektivisering til privatpersoner og kommuner skal økes. Den forsinkede storstilte nettutbyggingen (les monstermastprotester) skal forseres. Kritikere sier løsningen blir mye dyrere enn nødvendig på grunn av kull-lobbyens gjennomslag.

Ut av dødsspiralen?: RWE er et av de store tyske energiselskapene som vil nyte godt av kull-kompromisset. Men pusterommet det gir vil ikke være nok til å redde en sentralistisk forretningsmodell som er gått ut på dato. RWE forsøker seg nå med en rekke pilotprosjekter for å finne en profitabel plass i et mer desentralisert, fornybar-dominert kraftsystem. Blant prosjektene er virtuelle kraftverk og løsninger for smart styring av lokale nett.

Kinas klimamål: Landet som står for de største klimagassutslippene har nå levert sine klimaløfter før høstens FN-forhandlinger i Paris. Kinas utslipp skal nå toppen senest i 2030 (men landet skal arbeide for å få til dette tidligere). I 2030 skal 20 prosent av alt energiforbruk komme fra fornybar energi og atomenergi. Kina skal investere stort i fornybar energi. Allerede i 2020 vil Kina ha 200 GW vind (snaut 100 i dag) og 100 GW solenergi (28 GW i dag).

Høyesterett bremser forurensningsplan: USAs høyesterett mener forurensningstilsynet EPA ikke vurderte kostnadene grundig nok da det påla eierne av kullkraftverk tiltak for å redusere kvikksølvutslipp. EPA brukte i fjor sin myndighet til også å pålegge kutt i klimagassutslipp. Høyesterettsavgjørelsen vil oppmuntre motstanderne til ny dåd.

Ingen rekkeviddeangst med hydrogen-Toyotaen: Toyota satser som kjent på brenselscellebiler drevet med hydrogen, ikke elbiler som tanker strøm direkte. Nå har bilgiganten presentert hydrogenmodellen Mirai, som kommer for salg i USA, Tyskland, Storbritannia og Danmark i høst (i Norge er dato for salgsstart ikke fastsatt). Mirai har en teoretisk rekkevidde på 658 km på én tank med 5 kg hydrogen. Tyske biljournalister klarte 500 km, og var begeistret: Her er endelig en miljøvennlig bil som ikke krever noen omstilling av kjørevaner, skriver de. Prisen i Tyskland? 78540 euro – altså nærmere 700000 kroner.