Kullkollaps og solbonanza i USA
Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra klima- og energifeltet i uken som har gått. Her er mine utvalgte:
KULLGIGANT GIKK «KLIMAKONKURS»: Denne uken gikk USAs kullgigant Arch Coal overende i en konkurs som gir store ringvirkninger for infrastrukturprosjekter og annen virksomhet selskapet er involvert i. Et jernbaneprosjekt og en planlagt havneutbygging kan henge i en tynn tråd etter konkursen. Saken setter også søkelyset på et stort problem i denne industrien: Det er ikke satt av penger til gjenvinning og opprydning, selskapets to overflategruver har hele 457 millioner dollar i usikret opprydningsgjeld. Amerikanske analytikere mener konkursen er et bevis på det strukturelle skiftet som er i gang i den amerikanske kraftsektoren; mer bruk av naturgass og nye føderale forskrifter kommer som følge av stadig sterkere bekymring over klimaendringene. Vi kan komme til å se flere slike «klimakonkurser» i årene fremover, for denne uka kom det også nye meldinger om store kutt i verdens kullforbruk. «Nobody wants to buy coal anymore», lød tittelen til en sak om at Kinas kullimport sank med 30 prosent i 2015, mens tallet for India var 34 prosent. Slikt merkes for klimaverstingen kull.
REKORDÅR FOR FORNYBAR ENERGI: En skulle kanskje tro at priskollapsen for olje og kull ville ført til stagnasjon i utbygging av fornybar energi, men slik har det ikke gått. Denne uken la Bloomberg New Energy Finance frem sin årlige rapport for 2015, og den viser at det aldri noen gang har vært investert så mye penger i fornybar energi. Kina bygger mest, deretter kommer USA. Europa sakker akterut, både i Frankrike og Tyskland var investeringene vesentlig lavere i fjor enn året før. Redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, la ut denne saken om innholdet i Bloombergs rapport straks den ble offentlig.
JOBBONANZA I SOLINDUSTRIEN: Bonanza er et dekkende ord for å beskrive solenergiens posisjonering i det amerikanske energimarked i 2015. Da vokste solindustrien med 20 prosent i USA og skapte om lag 35 000 nye jobber – flere arbeidsplasser enn olje- og gassindustrien kreerte sammenlagt, . Amerikanerne har for alvor oppdaget flere av solenergiens åpenbare fordeler: 1) stort prisfall på panelene og sol som gratis innsatsfaktor, 2) ingen skadelige utslipp og dermed ingen fremtidig CO₂-avgift, 3) ukomplisert installasjon som du kan få satt opp nær sagt på timen. Men også i USA prøver regulatoriske myndigheter å strø sand i solmaskineriet; i Nevada vil – innføre en nye avgift for kunder med solceller på taket, for på den måten å gi en håndsrekning til Nevadas største aktører innen strømforsyning. Toppsjef i SolarCity, Lyndon Rive, sier at de nye jobbene som er skapt innen sol kan forsvinne fordi lederen i PUC ikke evner å se fremover, men bare bryr seg om å støtte de gamle nettmonopolene.