Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra det internasjonale nyhetsbildet. Her er mine utvalgte.

Skyhøye energipriser i Europa

Energiprisene – på strøm og gass – er skyhøye. Flere land har allerede gjort tiltak for å skjerme forbrukerne.

• Spania har kuttet moms og avgifter, og staten beslaglegger nå deler av ekstraprofitten energiselskapene tjener. Dette skal delvis sendes tilbake til forbrukerne. Selskapene protesterer.
• Italia varsler liknende tiltak, ifølge landets energiminister Roberto Cingolani. Verdien på tiltakene som drøftes er rundt 30 milliarder kroner.
• Frankrike vurderer å øke støtten gjennom energisjekker, som er en «kontantstøtte» som nå går til 5.5 millioner husholdninger.

EUs klimasjef Frans TImmermans mener svaret på krisen er å øke tempoet i energiomstillingen. Det er ved å bruke mindre fossilenergi at EU-landene kan redusere sin sårbarhet.

Det er gassprisene, mye mer enn CO₂-prisene, som nå sender strømregningen i været for europeerne.

Om britene er ute av EU, spares de ikke for de høye prisene. Tvert imot er det i Storbritannia at kraftprisene har gått aller mest i været. Denne kommentaren fra The Telegraphs Ambrose Evans-Pritchard er den beste jeg har sett om energikrisen så langt. «This is a fossil fuel shock. Net zero is the solution and not the problem», konkluderer han. (Telegraph slipper lesere inn gratis et døgn).

Evans-Pritchard peker på Russlands rolle. Han mener Putin nå opptrer slik Saudi-Arabia gjorde under oljekrisen på syttitallet. Russlands grep om gassleveransene til Europe og striden om Nord Stream 2-gassrøret er et bakteppe. Putins pressetalsmann Dimitrij Peskov sa onsdag at rask oppstart av gasseksport gjennom dette røret kunne lette på situasjonen.

The Moscow Times slår fast at «Russia Senses Opportunity in European Gas Price Crisis».

Vi kommer ganske sikkert tilbake med mer om energikrisen i Europa i kommende uker. Tankesmien Bruegel forklarer i en blogg mye av bakgrunnen for det som skjer.

Fire el-scootere i sekundet

Indiske Ola Electric har lansert sin nye el-scooter denne uken og ifølge selskapet solgt fire scootere i sekundet siden salget åpnet. El-scooteren kan bare kjøpes via selskapets app. Selskapets toppsjef Bhavish Aggarwal har skapt mye oppmerksomhet om Ola Electric på sosiale medier. Scooteren har rekkevidde på 120-180 km avhengig av modell, og kan lades raskt. Tohjulinger er et svært viktig fremkomstmiddel i Asias storbyer, og el-drevne scootere er billigere i drift og mer stillegående enn sine bensindrevne fettere. Scooter-markedet har kommet lengre i retning elektrifisering enn andre deler av transportsektoren. Ola Electrics fabrikk skal når den når full kapasitet kunne produsere to millioner scootere i året – og de 10.000 ansatte skal alle være kvinner.

Kan kullkraften i Sør-Afrika fases ut?

Sør-Afrika har svært store utslipp av CO₂ på grunn av kullkraft. Kullgruver gir også jobb til mange. Nå trapper USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike sammen opp innsatsen for å få Sør-Afrika til å forsere en omstilling vekk fra kullet, melder Bloomberg. Tanken er å få til en avtale før Glasgow-toppmøtet og at de rike landene skal bistå gjennom klimafinansering. Det største energiselskapet i landet, Eskom, står alene for 40 prosent av utslippene, men er svært gjeldstynget og ute av stand til å gjennomføre noe grønt skifte uten støtte. Sør-Afrika har større utslipp enn Storbritannia, mens den britiske økonomien er åtte ganger så stor som den sørafrikanske.

Mindre kaffe, ris og mais – mer hvete

Klimaendringer kan ramme produksjonen av viktige matvarer som ris, mais og soya, viser en ny rapport fra Stockholm Environment Insitute, omtalt hos Bloomberg. Det kan også bli vesentlig mindre kaffe og sukker, mens hveteproduksjonen kan komme til å øke. Klimaendringer kan gi mindre kapasitet i USA, Kina og Brasil, mens forholdene for hveteproduksjon kan bli bedre i Canada og Russland. Klimarisikoen er økende for det globale matsystemet. SEI-rapporten belyser koblingene mellom klimaendringer, handel og matvaresikkerhet.

Rapporten presenteres foran det store mat-toppmøtet i New York neste uke. I den forbindelse er det også laget en analyse som viser at svært store deler av verdens landbrukssubsidier har skadelige effekter på klima, natur – og er ugunstig for verdens små bønder. Se denne saken i The Guardian.

Den norske modellen

Barbados ser til Norge når landet skal utvikle sin klimastrategi. Det skal bores og letes etter olje, samtidig som det innenlandske energiforbruket skal avkarboniseres. Strømforsyningen skal renskes ved hjelp av sol, vind og batterier – og biler skal over på elektrisitet. Men den «norske modellen», som landets klimautsending Hugh Sealy, snakker om, betyr at landets fossile energireserver skal utnyttes, dersom man finner noe. Climate Home News oppsummerer slik: «Barbadoes pursues «Norwegian model»: going green at home and drilling for oil.»