Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

Ny studie: Store metanutslipp fra olje og gass

Nyheten: Olje og gass står trolig for en mye større andel av metanutslippene enn antatt, viser en ny studie publisert i Nature. Studien viser at det man tidligere har kategorisert som naturlige metanutslipp etter alt å dømme stammer fra menneskeskapte kilder – med andre ord utvinning og forbrenning av petroleum.

Bakgrunn: Metan, CH₄, er en klimagass som er mye sterkere – men også mer kortlivet – enn CO₂. Man vet at produksjon og forbrenning av petroleum medfører metanutslipp, men det har vært usikkerhet og debatt knyttet til hvor stort bidraget er. Washington Post, som omtaler Nature-artikkelen, skriver at metanutslippene fra fossile brensler kan være hele 25–40 prosent større enn antatt. Dersom utslippene faktisk kommer fra produksjon og forbruk av olje og gass, betyr det at industrien enten ikke vet det eller ikke rapporterer det, uttalte Benjamin Hmiel, hovedforfatter og forsker ved University of Rochester, til The New York Times.

Det har vært mye oppmerksomhet rundt metanutslippene fra skifergass og skiferolje i USA. President Donald Trump har arbeidet hardt for å svekke regelverket som begrenser utslippene.

Studien øker presset på en industri som har gjort gassens rolle som broen til fornybarsamfunnet til sin hovedfortelling, enten det gjelder som erstatning for kullkraft eller som drivstoff i skip. Den siste tiden har flere selskaper gått ut med forskjellige klimamål, på samme tid som EU planlegger utfasing av alle fossile brensler – inkludert gass. Norsk rørgass har vesentlig lavere metanutslipp enn gass som importeres fra USA til Europa.

Vil du gå dypere? Nature-studien har fått bred omtale denne uken. Les mer i blant annet National Geographic og The Guardian.

Koronaviruset gir kinesisk utslippskutt

Nyheten: Koronaviruset har ført til reduksjon i Kinas utslipp, viser en ny analyse publisert av CarbonBrief. Dette skyldes lavere etterspørsel etter kull og olje, skriver nyhetsbyrået AFP. Totalt er produksjonsnedgangen et sted mellom 15 og 40 prosent på tvers av sentrale industrisektorer, skriver analytiker Lauri Myllyvirta. Reduksjonen kan være i størrelsesordenen 100 millioner tonn CO₂ – eller rundt 6 prosent av globale utslipp i løpet av samme periode. Miljøbevegelsen frykter likevel at reduksjonen vil reverseres grunnet økt produksjon, for å kompensere for tap, når koronavirusutbruddet roer seg ned.

Bakgrunn: Mens USA og Europas utslipp synker, har kinesiske utslipp økt betydelig, spesielt de siste 20 årene. I 2018 stod Kina for 28 prosent av verdens utslipp av CO₂ mens ser man på utslipp per innbygger er Kina på nivå med EU på rundt 7 tonn. Hvert år rundt kinesisk nyttår daler utslippene når landet nærmest stenges ned for en hel uke. Normalt faller kullforbruket tett opp mot nyttår, før det øker etter cirka en uke – og danner en u-kurve. Men i 2020 har ikke forbruket økt igjen, foreløpig. Se hvordan i grafen fra CarbonBrief:

Batterikappløpet er i gang

Nyheten: Kina dominerer batterimarkedet, og for øyeblikket bygger den kinesiske batteriprodusenten Contemporary Amperex Technology (CATL) Europas største batterifabrikk for elbiler i Tyskland. Det gjør EUs politikere bekymret for europeisk konkurransekraft i elbilens tid, skriver Bloomberg denne uken.

Bakgrunn: Både EU og medlemslandene bruker i dag store summer på å få opp en europeisk batteriindustri, skriver Bloomberg. Den samme tendensen ser vi i USA, hvor General Motors og sørkoreanske LG Chem før jul annonserte en milliardsatsing på en ny batterifabrikk i Ohio. Men det er ikke bare for elbiler at batteriene er viktige: Financial Times skriver denne uken om økningen av såkalte «solar-plus-storage» prosjekter i USA – gjort lønnsomme av store kostnadsreduksjoner for solcellepanel og litium-ion batterier.

Bloomberg forventer at elbilsalget i Europa vil mer enn tidobles innen 2030. Mange av bilene vil kjøres med asiatiske batterier, med mindre europeiske og amerikanske selskap kommer på banen fort. Asia står allerede for rundt 80 prosent av verdens elbilbatteri-produksjon, skriver Bloomberg. Samtidig forventes det at etterspørselen etter energilagring i batterier – og dermed behovet for litium, «den hvite oljen», – vil vokse eksponentielt de neste tiårene. Les også om prosjektet som skal gjøre litium-produksjon mer bærekraftig.

Kobolt-løse Teslaer med kinesiske batterier?

Nyheten: Samtidig som CATL bygger batterifabrikk i Tyskland, er de i sluttfasen av forhandlinger med Tesla om kobolt-frie batterier til kinesiskproduserte Teslaer, melder Reuters. Det er snakk om såkalte litium-jernfosfat-batterier (lithium iron phosphate, LFO). LFO-batteriene har lavere energitetthet enn litium-ion-batterier, men Reuters skriver at CATL har jobbet for å øke både energitettheten og sikkerheten. Batteriene krever heller ingen bruk av nikkel, skriver CleanTechnica, som også forklarer mer om teknologien.

Bakgrunnen: Kobolt brukes i batterier på grunn av høy energitetthet og god stabilitet. Men kobolt er svært dyrt, samtidig som produksjonen har blitt sterkt kritisert for stor miljøbelastning og dårlige arbeidsforhold i land som Kongo. Derfor er utviklingen innen batterier – og muligens bort fra kobolt – interessant. Tesla har nylig bygget en fabrikk i Shanghai, og de første Teslaene fra fabrikken kom i desember. I 2018 lovet Tesla-sjefen Elon Musk å redusere bruken av kobolt til nærmere null, og samarbeidet med CATL kan derfor være et viktig steg på veien.

Storbritannia med hydrogensatsing

Nyheten: Denne uken annonserte den britiske regjeringen at de åpner pengepungen for å bekjempe klimagassutslipp fra boliger og industrien. Som en del av de totalt £90 millionene, ligger støtte på £28 millioner til en større hydrogensatsing, fordelt på fem forskjellige prosjekt. Prosjektene skal se på utvikling av hydrogenproduksjon. Ett av prosjektene som har fått støtte gjelder riktignok hydrogen fra naturgass, hvilket i så fall vil kreve karbonfangst dersom utslippene skal bli kuttet. Av den resterende støtten går i tillegg rundt åtte millioner pund til to prosjekt med mål om å bytte ut naturgass med hydrogen.

Bakgrunn: Støtten kommer fra et innovasjonsfond på £500 millioner for teknologi som kan bidra til å bekjempe klimaendringer. Hydrogen har lenge vært omtalt som en mulig erstatning for fossilt, men har aldri helt slått gjennom. Med nye netto null-mål ser man på nytt at selskaper og regjeringer undersøker om, og i så fall hvordan, hydrogen kan bidra, skriver Financial Times.

Kontekst: Nyheten om støtten kommer i etterkant av at den britiske statsministeren annonserte at Storbritannia vil fremskynde utfasingen av kull fra 2025 til 2024. Denne vinteren har kullforbruket gått litt opp, men det er bare midlertidig, skriver David Sheppard i Financial Times: «What has been happening is nothing more than the death rattle of Britain’s coal industry.» I november skal Storbritannia arrangere FNs klimatoppmøte, COP26. Som vi skrev for et par uker siden vil dette blir en test på «nye» Storbritannias evne til å utøve lederskap og klimadiplomati.

Vil du gå dypere? Denne uken uttalte Andrew McDowell, visepresidenten til den europeiske investeringsbanken (EIB), at EU bør jobbe for å redusere elprisen (til €0,02-0,03/kWh), fordi dette vil gjøre grønn hydrogen konkurransedyktig mot fossile brensler, skriver Recharge. I saken forklarer også McDowell hvorfor EIB har stoppet finansiering av petroleumsprosjekter.