Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyheter fra uken som er gått. Her er våre utvalgte.

STORFLOMSIKRING HASTER: Når vannstanden øker, blir stormflo mer alvorlig. Derfor må Europa investere mer i å sikre kysten mot stormfloskader, varsler forskere ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC). Økt datakraft har gjort dem i stand til å kjøre vannstandsmodeller i høyere oppløsning og større skala, og beregne hvor store skadene kan bli i fremtiden. Det har gitt foruroligende resultater: I en artikkel i Nature Climate Change beregner de at det årlige skadebeløpet fra stormflo kan øke med opptil 1000 ganger i 2100. For Norge er det spesielt ille: Det forventede årlige skadebeløpet her ventes å nå mellom 10 og 32 milliarder kroner i 2050. I 2100 ventes det å ligge på minst 126 milliarder, i det verste scenariet 1,3 billioner. Det tilsvarer omtrent alle utgiftene på statsbudsjettet for 2018. Bedre arealplanlegging langs kysten og fysiske stormflobarrierer må til for å sikre verdiene våre i fremtiden, fastslår forskerne. For de av oss som ikke har tilgang til Nature Climate Change, har Carbon Brief en grei gjennomgang.

MER EKSTREMVÆR I VENTE: 2018 har vært preget av flere ekstremt varme perioder i deler av verden. Dette kan det bli mer av de neste fem årene, ifølge en ny studie publisert i Nature Communications. Forskerne har brukt statistiske metoder for å lage en sannsynlighetsberegning av global temperatur i perioden 2018–2022. Den viser at naturlige variasjoner på toppen av den menneskeskapte komponenten i global oppvarming, gir en økt sannsynlighet for perioder med høye eller ekstremt høye temperaturer. Dataene viser at havet vil varmes opp hurtigere enn luften over land, noe som kan øke risikoen for flommer, orkaner, tyfoner og sykloner. Metoden som er brukt innebærer å analysere data fra tidligere klimamodeller for å se hvilke som best kunne forutsi trender i temperaturutviklingen. Studien sier imidlertid ikke noe om regionale forhold, så det er ikke mulig ut fra dette å «varsle» flere hetebølger i Europa eller skogbranner i USA. Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero har tro på den nye studien: – Når man bare ser på 5–10 år fremover, som de i første omgang gjør her, så har de nok ganske god dekning. Det er nok en god sannsynlighet for at de har en del å fare med, og at vi kan få noen varme år fremover, sier han til NRK.

TRUER PENSJONSFOND MED KLIMASØKSMÅL: Tidligere i sommer ble det kjent at mange av de største pensjonsfondene i Storbritannia ikke har vurdert risikoen knyttet til klimaendringer. De bør de snarest gjøre, mener juristene i Client Earth i London. Mandag skrev Financial Times at organisasjonen har sendt brev til fjorten britiske pensjonsfond der de advarer fondene mot fremtidige klimasøksmål dersom de ikke tar klimarisiko på alvor. Client Earth vet hva de snakker om. For noen år siden gikk de til sak mot den britiske regjeringen fordi de mente myndighetene ikke gjorde nok mot luftforurensning. De vant og politikerne ble tvunget til å iverksette flere tiltak. Brevene som ble sendt pensjonsselskapene finner du her.

BILLIGE UTSLIPP FRA KULL: Den tyske kraftgiganten RWE, som er selskapet med størst CO₂-utslipp i EU, har sikret seg mot økningen i CO₂-prisen. RWE har kjøpt nok kvoter til å dekke utslippene frem til 2021 for en tredjedel av dagens markedspriser, forteller Bloomberg.

CO₂-prisen i det europeiske kvotemarkedet har økt kraftig den siste tiden og nådde denne uken 18 euro pr tonn, som er den høyeste prisen siden før finanskrisen. CO₂-priser i denne størrelsesorden begynner å svi for mange kullselskaper, men RWE kan altså fortsette å kjøre kullkraftverkene sine uten å bekymre seg for ekstra kostnader.

Denne saken fra Reuters forklarer bakgrunnen for økningen i CO₂-prisen som vi nå ser. En reform av systemet gjør at overskuddskvoter fra 2019 vil bli tatt ut av markedet, slik at tilbudet blir lavere. Dette betyr at man kan vente en videre økning av kvoteprisen fremover. Gjennomsnittet av analyser Reuters nylig har innhentet peker mot at CO₂-prisen vil nå 20,79 euro i 2020.

Denne artikkelen på Klimavakten forklarer hvordan kvotemarkedet fungerer og viser prisutviklingen helt siden 2008.

GASSTURBINER OG STRANDED ASSETS: «Stranded assets» er en betegnelse som ofte brukes når vi snakker om klima og langsiktige investeringer i petroleumssektoren. Da dreier det seg gjerne om saker der investor ikke tar høyde for at prosjektet kan stå i fare for å ikke svare seg dersom energiomstillingen går raskt nok og klimamålene nåes.

Denne uken bruker Financial Times samme betegnelse – stranded assets – om gassturbinindustrien. I artikkelen «Gas turbine competition heats up as sales fall» heter det at naturgass fremdeles ofte blir beskrevet som «fremtidens drivstoff». Videre heter det at det nok ikke kan oppleves akkurat slik dersom du er tilbyder av turbiner for gassdrevet kraftproduksjon. Salget av gassturbiner har skrumpet kraftig, takket være stadige prisfall innen fornybar energi. Og når markedet for gassturbiner kjølner, hardner konkurransen blant disse industriaktørene til. I artikkelen får IEA «æren» for å ha gitt næringen alt for store forhåpninger med formuleringen «golden age of gas» – spådommer som ikke har slått til på de syv årene som er gått takket være stadige prisfall på fornybar energi som sol og vind.