Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem utvalgte saker fra den siste ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mitt utvalg i den første uken i det nye året. Den bærer preg av årsskiftets oppsummeringer og statusrapporter.

Brems for kull i India: Sterk økonomisk vekst og behov for å skaffe elektrisitet til strømløse millioner har gitt et tiår med sterk vekst i kullforbruket og antallet nye kullkraftverk i India. Men nå ser det ut til å være slutt. Tall Bloomberg har samlet inn viser at det "bare" ble bygd 809 MW ny kullkraft i India i perioden fra april til november i 2017, og det er den laveste utbyggingstakten siden 2006. I 2014 ble det bygd over 8000 MW. Samtidig brukes den eksisterende parken av kullkraftverk mye mindre enn for noen år tilbake. Kapasitetsfaktoren – hvor mange timer kraftverkene går for full maskin – har falt fra oppunder 80 prosent i 2010 til omkring 60 prosent i 2016. Dette betyr dårligere lønnsomhet for kraftverkseierne og mindre kulletterspørsel enn gruveselskapene har forventet. De svekkede utsiktene for kull får virkninger i kullmarkedet. Det gigantiske Carmichael-prosjektet i Australia skal etter planen levere kull til kraftverk som nå strever finansielt. Fornybar energi – særlig solenergi – har vunnet mye konkurransekraft i India de siste årene, men også utbyggingen av sol og vind møter hindre. Statsminister Narendra Modi klarte ikke å oppnå den farten i utbyggingen av sol og vind i 2017 som målene tilsa.

Kull og gass ned i UK: De store endringene i det britiske kraftsystemet er en sak vi ofte har vært innom på Energi og Klima, men det er absolutt verdt å merke seg oppsummeringen Carbon Brief har gjort for 2017. Gjennom noen få år har utslippsintensiteten i britenes elektrisitetsproduksjon falt dramatisk – mer fornybar energi og mindre kull gir betydelig lavere CO₂-avtrykk. I 2010 var den samlede fossilandelen 75,4 prosent, mens den i 2017 er redusert til 47,5 prosent. Fornybar energi og kjernekraft dekker altså nå over halvparten av den britiske kraftproduksjonen. Så sent som i 2012 var gjennomsnittsutslippet 508g CO/kwH mens det i 2017 var kuttet til under halvparten – 237g CO/kWh. Når 2017 oppsummeres er det verdt å merke seg at bruken av både kull og gass gikk ned. Kullet straffes gjennom den "særbritiske" CO-prisen som er mye høyere enn ellers i Europa. Gassen leverte 40 prosent av den britiske strømmen, men målt mot 2016 falt produksjonen med 7 prosent til 134 TWh. I 2010 produserte britene 175 TWh strøm fra gass. Kullet er på sin side i kraftig fall, bare 23 TwH kullkraft ble brukt i Storbritannia i 2017. For mer detaljer og gode grafer, se Carbon Briefs .