Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige internasjonale nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Billigere med bil og varme på strøm

Klimapolitikken vil spare britiske husholdninger for 1.400 pund årlig i 2050 – nesten 20.000 kroner – fordi varmepumper og elbiler er billigere å drifte enn gassfyrt varme og fossildrevne kjøretøyer.

Dette fremkommer i den nye rapporten fra Climate Change Committee (CCC), som nå har lagt frem sin plan for hvordan Storbritannia kan kutte utslippene med 87 prosent fra 1990-nivå til 2040 – i takt med målet om netto null i 2050. Det som står igjen av utslipp i 2040 vil stort sett være fra landbruk og flytrafikk.

Carbon Brief har omfattende dekning av den nye rapporten, som også er bredt omtalt i britiske medier som BBC og The Guardian. I Carbon Briefs dekning fremkommer det tydelig hvordan avkarbonisering og elektrifisering går hånd i hånd.

For forbrukerne vil investeringer «up front» i varmepumper og elbiler gi besparelser i form av billigere drift – fordi elektriske energitjenester er billigere enn gass, bensin og diesel. Men det er samtidig tydelig at det tar noen år før gevinstene kommer. En av anbefalingene er å kutte ut avgifter på elektrisitet, slik at det blir billigere for folk å bytte fra gassfyring til for eksempel varmepumper.

De samlede samfunnsmessige kostnadene ved overgangen er nå beregnet til å koste 108 milliarder pund over 25 år, eller 0,2 prosent av BNP årlig. Kostnadene er anslått til å være vesentlig lavere nå enn den ble i 2020, mest fordi elbiler er i ferd med å nå såkalt kostnadsparitet med fossildrevne biler.

Vesentlig mer fornybar energi enn i dag er nødvendig for å skaffe nok strøm, og karbonfangst og -lagring blir viktig i industrien. Et litt lavere kjøttforbruk og dyrere flyreiser hører også med til menyen.

Trump sparker to av tre i USAs miljødirektorat

USAs viktige miljødirektorat, Environmental Protection Agency, er blant virksomhetene som nå får merke øksen Elon Musk og Donald Trump bruker på det amerikanske statsapparatet. To av tre ansatte skal bort, og aktiviteten kuttes tilsvarende, ifølge planer som den nye sjefen, Lee Zeldin, har diskutert med Det hvite hus. Det er Inside Climate News som melder om saken. Nettstedet viser også til et innlegg i New York Times fra tidligere sjefer i EPA, som har tjent både under begge Bush-administrasjonene og Obama, som advarer kraftig mot kuttene. Med slike kutt kan ikke EPA lenger beskytte amerikanere mot alvorlige trusler i luft, vann og jord, skriver de.

Inside Climate News har også en sak om at fiskebestandene i The Great Lakes nå trues fordi Trump-administrasjonen har sparket folkene som har bekjempet en invaderende art niøyer som lever som parasitter på fisk som ørret og abbor.

Hundrevis av TWh tapes fordi det mangler nett og batterier

Fornybar energi som vind og sol produserer som kjent når det blåser og når sola skinner. Økende andel væravhengig kraftproduksjon forutsetter at strømmen kan gå dit den trengs, eller bli lagret, i perioder med overskudd. Financial Times har en sak som viser hvordan dette fenomenet gjør at store mengder ren fornybar strøm går tapt, både i Storbritannia, Tyskland, Spania og Kina. Mer bruk av batterier til lagring og bedre nettforbindelser er nødvendig for å få bukt med denne sløsingen.

Sveriges skoger vokser saktere

Svenske skoger vokser saktere og tar opp mindre CO₂. Dette gjør at Sverige neppe vil nå sine mål om utslippskutt til 2030 i tråd med EUs regelverk, melder Sveriges Radio. Skogen lagrer mindre CO₂ enn tidligere forutsatt.

Forskerne mener klimaendringer er årsaken til at skogens rolle som CO₂-lager svekkes. Den samme utviklingen som i Sverige er merkbar også i Finland, Norge og lenger sør i Europa. Reportasjen i Sveriges Radio viser også konfliktene i skogpolitikken. Skogeierne motsetter seg tiltak som kan stimulere til mindre hogst.

BP vender tilbake til olje og gass

Det blir stadig tydeligere at de store oljeselskapene ikke kommer til å spille noen viktig rolle i energiomstillingen. I likhet med Shell og Equinor har BP nå erklært at de demper satsingen på fornybar energi – mens selskapet igjen tar sikte på å få olje- og gassproduksjonen til å vokse. Slik skal aksjekursen bringes opp, ifølge selskapets toppsjef Murray Auchincloss. Helge Lund, som var toppsjef i Statoil i mange år, er styreleder i BP. Han sier «cash flow growth» nå skal stå i sentrum.

Italienske Eni holder på sin side fast på sin strategi for omstilling, med mer fornybar energi og satsing på karbonfangst og -lagring.