Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige internasjonale nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Klarer ikke 1,5 med null kull i 2035

Denne uka har G7-landene (Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia, USA, Canada og Japan) møttes i Italia. De har landet en enighet om å fase ut urenset kull innen 2035. Det vil si at alle kullkraftverk uten CO₂-fangst og lagring skal stenges ned. Reuters skriver riktignok at det er åpnet for et visst slingringsmonn, så lenge landene kan sannsynliggjøre at de holder seg innenfor 1,5 gradersmålet. 

Det vil de ikke kunne klare å sannsynliggjøre, skal vi tro tankesmien Climate Analytics. Analyser av ulike utslippsbaner som holder oss innenfor 1,5 graders oppvarming, viser at alt utslipp fra kullkraft må være borte senest i 2030. Utslipp fra gasskraft må stoppes senest 2035. 

Så lenge G7 venter med å fase ut kull til 2035, vil det bremse innfasingen av fornybar energi, skriver Climate Analytics i en pressemelding. Målet fra klimatoppmøtet COP28, om å sørge for tre ganger så mye fornybar energi innen 2030, settes dermed i spill. 

Klimatilpasning: 9 av 10 bruker naturbaserte løsninger

European Environment Agency (EEA) har laget rapporten Urban adaptation in Europe, som viser et stort behov for å satse mer på tiltak for å ruste byene mot ekstremvær. Hetebølger, mer styrtregn og flommer vil gjøre stadig mer skade om det ikke tas grep. 

Rapporten viser at naturbaserte løsninger øker i omfang. 91 prosent av de undersøkte byene tar i bruk slike løsninger, som tar utgangspunkt i naturlige prosesser og økosystemer. Det kan for eksempel handler om å fjerne asfalt og hente fram natur for å sørge for bedre drenering, eller å lage grønne tak og overvannsdammer.

EEA skriver at naturbaserte løsninger er effektive for kjøling og for å forsinke vannmengder, samtidig som de gir andre fordeler, for eksempel plass til rekreasjon og mindre forurensning.

Den grønne tankesmien Concito er opptatt av det samme, i sin nye rapport Naturbaserede byer. Programsjef for Fremtidens byer i Concito, Anna Esbjørn, sier at «ved å gjøre bynatur viktig i byutvikling, kan vi skape klimarobuste og klimanøytrale byer som er gode å bo i».

Ekstremvarme påvirker valget i India

Mens nærmere 150 mennesker har mistet livet i forbindelse med ekstremt regnvær og flom i Pakistan i april, er været i store deler av Asia i den andre enden av skalaen. Land som India, Bangladesh og Thailand opplever ekstrem varme. I Bangladesh har skolene vært stengt i hele landet, og Myanmar har for første gang målt så mye som 48,2 grader i april. 

I India har varmen bidratt til dårligere oppmøte i årets valg. Sammenlignet med 2019-valget har valgdeltakelsen på det meste falt med over åtte prosentpoeng i enkelte stater. India Today påpeker at selv om varmen har påvirket valgdeltakelsen, kan noen også ha droppet valget fordi de antar at statsminister Narendra Modi uansett vil vinne. Modi representerer det hindunasjonalistiske partiet BJP og har vært statsminister siden 2014.

Ingen kan foreløpig si hvem som vil tape mest på ekstremvarmen. India Today viser til at lav valgdeltakelse tidligere har slått negativt ut for Modis parti, men avisen skriver at lav valgdeltakelse også kan ramme opposisjonen. 

Okkuperer skogen i kamp mot Elon Musk

I Tyskland har en gruppe aktivister okkupert en skog i nærheten av en Tesla-fabrikk. Tesla ønsker å hugge skogen for å kunne utvide elbil-fabrikken sin. For å forhindre dette, har en stor gruppe med unge mennesker bodd i skogen siden februar. 

Ungdommene er bekymret for hvordan det skal gå med skogen og drikkevannet:

«Vi befinner oss i Tysklands tørreste område. Vi er på et område der drikkevannet skal beskyttes. Og så har vi en fabrikk som er eid av en ekstrem, høyreorientert milliardær, som produserer elektriske biler her», sier en av dem til Danmarks Radio.

Klimaregnskap for danskenes forbruk

Hvor store klimagassutslipp kommer fra danskenes forbruk? Svaret ligger i en fersk rapport fra direktoratet Energistyrelsen, som er underlagt Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet. 

Ifølge rapporten Danmarks globale klimapåvirkning utgjør danskenes forbruk totalt 64 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (felles måleenhet for alle klimagasser). Det tilsvarer rundt 11 tonn per danske. 

Størstedelen (59 prosent) av det forbruksbaserte klimaavtrykket er relatert til husholdningene. Det handler særlig om produksjon av mat og drikke, transport, bolig, klær og elektronikk. En stor del av utslippene fra dansk forbruk kan spores tilbake til Kina: 7,4 millioner tonn.

Siden det fortsatt er mye usikkerhet knyttet til verdikjederapportering, er det uvisst hvor stor verdi det har å sammenligne ulike klimaregnskap for forbruk. Men vi nevner likevel at Miljødirektoratet tidligere i år publiserte det første offisielle forbruksbaserte klimaregnskapet for Norge. 

Det viste at vi slår danskene med glans: Det norske forbruket bidrar med 70 millioner tonn CO₂e, og det utgjør 13 millioner tonn per nordmann. Eller “fjeldape”, som de kaller oss.