Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uka som er gått. Her er mine utvalgte fra verden rundt oss:

Europeisk-kinesisk satsning på batterier

Det har vært harde tak for Europas batteriindustri det siste året. Den svenske batteriprodusenten Northvolt ble hausset opp som en stjerne, men er fullstendig kriserammet, og har sagt opp hundrevis av ansatte. I Norge har Freyr lagt ned batterisatsingen i Mo i Rana, og flere andre prosjekter i Europa er utsatt eller avlyst.

Gjennomgangsmelodien har vært at Europa er i ferd med å mislykkes, og at Kina vil dominere markedet for batterier til elbiler.

En rekke prosjekter i Europa er riktignok i rute (se kart), men flere av dem drives fram av kinesiske selskaper.

Og denne uka kom nyheten om at verdens fjerde største bilprodusent, Stellantis, går sammen med en kinesisk partner og investerer 4,1 milliarder euro i en batterifabrikk i Spania.

Stellantis, som har hovedkontor i Nederland, vil samarbeide med kinesiske Contemporary Amperex Technology Co. Ltd. (CATL). Ifølge Bloomberg melder de to selskapene at de vil begynne å produsere litium-jernfosfatbatterier (LFP) innen utgangen av 2026. Anlegget i Spania skal visstnok kunne nå en kapasitet på 50 gigawattimer, noe som kan være nok til å produsere hundretusener av batterier i året.

Spania vil stille med økonomisk støtte til anlegget ved hjelp av midler fra EUs «Recovery Fund», som bidrar til grønn gjenoppbygging etter koronapandemien.

Dermed lever fortsatt den europeiske batteridrømmen, men det virker lite sannsynlig at europeiske aktører skal klare å utkonkurrerere kinesiske selskaper. Så framtida ligger kanskje i samarbeid.

• Energi og Klima-podkast: Kan europeiske batteriprodusenter overleve i konkurranse med Kina og USA?

EU vil styrke egen energisikkerhet med geotermisk energi

EU er på konstant søk etter måter å gjøre seg uavhengig av russisk gass på. I energiministermøtet i Brussel på mandag vil EU ifølge et lekket dokument gå inn for å trappe opp satsningen på geotermisk energi.

Reuters skriver at de 27 EU-landene kommer til å be Kommisjonen om en plan for hele unionen for å få i gang prosjekter. Så langt står geotermisk energi for mindre enn 3 prosent av energiproduksjonen i EU, men ifølge bransjeorganisasjonen European Geothermal Energy Council har geotermisk energi potensial til å dekke tre fjerdedeler av EUs behov for oppvarming og kjøling i både boliger og næringsbygg innen 2040.

Geotermisk energi hentes fra underjordisk varme, og kan både brukes til oppvarming og strømproduksjon, avhengig av hvor varm den geotermiske kilden er.

Denne uka vedtok for øvrig det nederlandske parlamentet en ny lov som gir kommuner lov til å fase ut infrastruktur for oppvarming med gass. Det gir større rom for fjernvarme – en annen av gassens konkurrenter.

Arktis: fra karbonsluk til utslippskilde

For første gang er de store områdene med tundra i Arktis blitt en utslippskilde. Det er en rapport fra amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) som melder dette.

I tusenvis av år har planter og jordsmonn i Arktis fungert som et karbonsluk, der CO₂ er blitt lagret. Med økte temperaturer tiner permafrosten i tundraen, og metan og CO₂ siver ut i atmosfæren. I tillegg har Arktis stadig hyppigere skogbranner som bidrar til store klimagassutslipp.

I dette kartet fra NOAA er områder med netto utslipp farget lilla. Mørkelilla klynger viser store utslipp på grunn av skogbranner. Grønne områder har fortsatt mer opptak og lagring enn utslipp.

EUs fageksperter vil forby geofiksing med sola

Europakommisjonens egen vitenskapelige rådgivningskomité anbefaler å forby den type geofiksing som handler om å begrense solinnstråling til jorda. Slik «solar radiation management» har allerede hatt sin egen forkortelse – SRM – i mange år, og temaet er blitt heftig diskutert blant forskere og gründere. SRM kan for eksempel være å sprøyte partikler opp i skylaget for å lage flere falske skyer, eller plassere store speil i verdensrommet.

«Ingen av disse teknologiene er modne, og det kan få mange både ønskede og uønskede konsekvenser om vi tar dem i bruk. Teknologiene kan ha negative effekter på økosystemer, endre regnsystemer og svekke matproduksjonen», skriver rådgiverne i Scientific Advice Mechanism.

De peker på at det viktigste arbeidet fremover må være å redusere klimagassutslippene og tilpasse oss klimaendringene. Det har vært et typisk motargument mot geofiksing at det tar fokus vekk fra det viktigste, nemlig å kutte utslipp ved å fase ut fossil energi.

EU-rådgiverne sier at kritisk bevisst forskning gjerne kan fortsette, men EU anbefales å jobbe for et globalt forbud mot å bruke teknologien. 

IKEA kritiseres for hensynsløs skogsdrift

Danske DR har laget en avslørende dokumentar om IKEA, kalt «Ikea elsker træ». Den svenske møbelgiganten hevder at trevirket den bruker, er bærekraftig. «Vi elsker tre fordi det er slitesterkt, fornybart og resirkulerbart», heter det i en IKEA-reklame. Men kritikerne mener at driften er langt fra bærekraftig. DRs dokumentar viser at store områder av IKEAs skoger i Romania er hugget helt ned.

– Det ser ut som gammeldags skogbruk i tredje verden, hvor man hensynsløst går inn og tar ut en ressurs, sier Jacob Heilmann-Clausen, lektor ved seksjonen for biodiversitet på Københavns Universitet, til DR.

Torsten Krause, studileder ved Center for bæredygtighedsstudier på Lunds Universitet, påpeker også mangelen på såkalte habitattrær. Dette er store trær som skal bli stående ved hogst, slik at fugler, biller og insekter har et sted å leve. 

IKEA selv tilbakeveiser kritikken og mener at de bidrar til å gjøre den rumenske skogen bedre.