Putins globale markedskaos

Europas hamstring av gass fører til krise og strømbrudd i Pakistan. Les også om nye klimatoner fra Australia, dødelig hetebølge og oppskrift på en handlekraftig grønn omstilling.

Skomaker Fazal Mohammad i Jacobabad, Pakistan, en av de varmeste byene i verden. Luftkjøleren kommer godt med, men Pakistan må nå rasjonere på strømmen. (Foto: Akhtar Soomro/Reuters/NTB)

I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Energi som våpen: Europas gasskrise mørklegger Pakistan

Med Russlands angrep på Ukraina har Europa oppdaget at gjensidig avhengighet ikke nødvendigvis er fredsskapende – motparten kan også gjøre den om til et våpen. Torsdag denne uken føk markedsprisen på gass igjen i været etter at Gazprom reduserte leveransene gjennom Nord Stream 1-rørledningen til Tyskland kraftig. Selskapet skyldte på problemer med vedlikehold, men den tyske energiministeren var ikke i tvil om at tiltaket var politisk motivert.

EU og de europeiske landenes desperate jakt på noe å erstatte den russiske gassen med, har sendt prisen på flytende naturgass (LNG) til uante høyder i det globale markedet. Det får nå utilsiktede, alvorlige konsekvenser for tredjeland.

Pakistan satset for noen få år siden tungt på LNG, skriver Bloomberg. Prisene var hyggelige og landet inngikk langsiktige kontrakter med leverandører som italienske ENI og energihandelsselskapet Gunvor Group. Men det siste halvåret har de to kansellert mer enn et dusin skipslaster beregnet på Pakistan. Prisene er så høye at det lønner seg å selge gassen til andre kjøpere og heller betale Pakistan gebyrene for avtalebruddet.

Resultatet er akutt gassmangel, planlagte strømbrudd på over 12 timer hvert døgn midt i en langvarig hetebølge – og dramatisk høyere energiregninger som truer med å drive Pakistan mot statskonkurs.

Suget etter LNG i Europa betyr at mindre går til fremvoksende markeder, konstaterer Steve Hill i Shell. I denne situasjonen snur flere land, som India, Sri Lanka og nettopp Pakistan, seg mot ingen andre enn Russland, som også kan levere LNG. En annen konsekvens kan bli at land dropper LNG-planer til fordel for mer forurensende kull eller olje.

Australia skjerper klimamål, storsatsinger tar form

Australia skal redusere klimagassutslippene med 43 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005. Det nye målet er sendt inn til FNs klimakonvensjon som ledd i oppfølgingen av Paris-avtalen. Dermed skjerper arbeiderpartiregjeringen målet kraftig fra de 26-28 prosent som forgjengerne fra det liberale partiet fikk mye kritikk for. Australia definerer også et utslippsbudsjett for hele perioden 2021-30, og landet vil ikke benytte seg av overskuddskvoter fra Kyoto-avtalen for å klare målet.

Datapakke om fornybar energi – med reprimande

REN21 er Det internasjonale byrået for fornybar energis (IRENA) årlige statusrapport, fullstappet av data og analyser. 2022-utgaven konkluderer med at det riktignok var rekordvekst i ny sol- og vindkraft i 2021, men høyere energiforbruk og et hopp i bruken av fossil energi gjorde at verden lot sjansen til en økonomisk gjeninnhenting drevet av ren energi gå fra seg. Når en ser på samlet energiforbruk, er andelen fornybar energi ennå bare på 11,7 prosent, sier IRENA-direktør Rana Adib til BBC. Rapporten bryter ned energiforbruket etter sektor – kraft, varme, industri og landbruk – og det er som vanlig lagt ned et godt formidlingsarbeid.

Tusener av kveg døde i hetebølge i Kansas

Store deler av USA er rammet av en hetebølge. Mer enn 100 millioner amerikanere oppfordres til å holde seg innendørs. Særlig i sørvest settes det temperaturrekorder.

Kombinasjonen av over 40 grader celsius og høy luftfuktighet kan være dødelig. I Kansas har det utspilt seg en dyretragedie: Helse- og miljødepartementet i delstaten kjenner til at minst 2000 okser og kyr har mistet livet i hetebølgen, med temperaturer på opptil 42 grader.

– Europa trenger en krigsmentalitet for å fremskynde grønn omstilling

De neste årene må beslutninger tas og gjennomføres like hurtig som i krigssituasjoner, lyder konklusjonen i en ny rapport fra den danske tankesmien Mandag Morgen omovergangen til et bærekraftig energisystem i Danmark og Europa. "På samme måde som under covid-19-pandemien bør der oprettes en stående operativ stab, der kan sørge for hurtig eksekvering af den grønne energiplan," heter det i rapporten, som er omtalt i Information.

Rapporten er laget med støtte fra bl.a. Ørsted, COWI og PensionDenmark, og med innspill fra mange institusjoner og ekspertpaneler. Arbeidet munner ut i 25 konkrete forslag til hvordan tempoet i grønn omstilling kan drives betydelig opp. To hovedkonklusjoner er tilsynelatende motstridende: På den ene siden sterkt og svært handlekraftig lederskap, "som i en krigssone", der alle snubletråder fjernes. På den andre siden erkjennes behovet av folkelig deltakelse, åpne prosesser og demokratisk engasjement. Dette skal sikres bl.a. ved grønne borgerråd i kommunene med representanter fra lokalbefolkningen, organisasjoner og selskaper.

Energieffektivisering bør prioriteres høyest, ifølge rapporten: "Hver sparet energienhed er sparede penge. Jo højere energiproduktivitet, desto hurtigere kan vi fremskynde frigørelsen fra de fossile brændsler."