Hver fredag presenterer Energi og Klima fem internasjonale nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Metanutslippene øker mer enn noen gang

De globale metanutslippene øker raskere enn noen gang og viser ingen tegn til å falle, viser ny forskning fra Global Carbon Project.

Global Methane Budget-rapporten, som ennå ikke er fagfellevurdert, finner at menneskeskapte metanutslipp økte med 20 prosent fra 2000 til 2020. Fra 2020 til 2023 økte utslippene med ytterligere 5 prosent. Observasjoner fra National Oceanic and Atmospheric Administration viser at metankonsentrasjonene i atmosfæren har mer enn doblet seg siden starten av den industrielle revolusjon.

Etter CO₂, er metan største bidragsyter til global oppvarming. Selv om metan forsvinner raskere fra atmosfæren, holder metan på nesten 80 ganger mer varme enn karbondioksid de første to tiårene. Så lenge metanutslippene fortsetter å vokse, vil den globale oppvarmingen fortsette. Samtidig – siden metan ikke forblir i atmosfæren like lenge som CO₂, kan tiltak for å kutte metanutslippene nå, hjelpe oss å unngå temperaturøkning på kort sikt.  

Hvor kommer metanutslippene fra?

• Landbruk står for nesten halvparten av menneskeskapte metanutslipp.
• Energisektoren (kull, olje og gass) er ansvarlig for omtrent en tredjedel av menneskeskapte globale metanutslipp.
• Deponi og avfall står for 19 prosent av globale metanutslipp.
• I tillegg: Rundt en tredjedel av globale metanutslipp kommer fra naturlige kilder – hovedsakelig våtmarker.

Fra 2000 til 2020 økte metanutslipp fra husdyr med 16 prosent. Utslippene fra deponier økte med 25 prosent. Også metanutslipp fra kullgruver, oljebrønner og gassrørledninger har økt betydelig.

På klimatoppmøtet COP26 lanserte EU og USA Global Methane Pledge (GMP) med mål om å redusere globale metanutslipp med minst 30 prosent fra 2020-nivåer innen 2030. 158 land har støtter initiativet.

Kamala Harris vil ikke skremme vekk oljearbeidere

Under ukas mest omtalte debatt – presidentdebatten mellom Kamala Harris og Donald Trump – hevdet Trump at hvis Harris vinner valget, vil hun forby fracking, og i Pennsylvania vil fracking stoppe opp på dag én.

Fracking, også kalt hydraulisk frakturering eller oppsprekking, blir brukt for å utvinne olje og gass som ligger i skiferformasjoner under bakken.

Påstanden fra Trump er ikke tatt helt ut av det blå. Da Harris forsøkte å bli Demokratenes presidentkandidat i 2020, støttet hun et fracking-forbud. Nå er tonen en annen. «Jeg vil ikke forby fracking. Jeg har ikke forbudt fracking som visepresident i USA», svarte Harris.

Robert Rapier skriver i Forbes denne uka at selv om hun hadde ønsket det, er det ingen praktiske måter for Harris å forby fracking. Fracking skjer i hovedsak på privat grunn. Det trengs lovendringer for å stoppe fracking, og ifølge Rapier er det svært usannsynlig at Kongressen vil vedta en slik lov.

Under Joe Biden har amerikansk råoljeproduksjon steget til rekordnivåer. I 2023 produserte USA i gjennomsnitt 12,9 millioner fat per dag, ifølge US Energy Information Administration. Samtidig har Inflasjonsreduksjonsloven (IRA) ført til at milliarder av dollar i subsidier og skattefradrag sluses inn i fornybarprosjekter og grønne teknologier.

Harris vil fortsette å støtte både utrullingen av grønne teknologier og amerikansk olje- og gassproduksjon.

Trump, som har avfeid klimapolitikken som «svindel», vil rulle tilbake mye av klimapolitikken som Biden har innført.

Carbon Brief har laget en oversikt som tydelig viser at de to kandidatene står langt fra hverandre i klima- og energipolitikken.

Google inngår avtale om kjøp av rekordbillige karbonfangstkreditter

Google har inngått en avtale med oppstartsselskapet Holocene om kjøp av direktefangstkreditter (Direct-Air-Capture-kreditter). Avtalen innebærer at Google skal betale for fangst og lagring av 100 000 tonn CO₂ tidlig på 2030-tallet til 100 dollar per tonnet. Deler av beløpet skal betales i forkant for å hjelpe Holocene med å forbedre teknologien, skalere opp produksjonen og gjøre DAC mer lønnsomt.

Tennessee-baserte Holocene er et ungt selskap, etablert i 2022.  Selskapet bruker aminosyrer og andre organiske forbindelser for å fange CO₂ fra omgivelsesluften. I dag driver Holocene et pilotanlegg som fanger 10 tonn CO₂ per år.

Klimaforskere er enige om at for å nå målene i Parisavtalen vil vi måtte fjerne milliarder av tonn CO₂ fra atmosfæren årlig innen 2050. Direktefangst fra luft (DAC) kan være en viktig løsning, men i dag er det ingen DAC-anlegg som fanger CO₂ i noen størrelser som monner, og de små mengdene som fanges, er til en pris på mange hundre dollar tonnet. Skalaen må opp, kostnadene og energibruken må ned, hvis DAC skal spille en rolle.

Kina planlegger å inkludere stål, sement og aluminium i eget karbonmarked

I 2021 etablerte Kina et eget nasjonalt karbonmarked – China Carbon Emission Trading Exchange.
Hittil har karbonmarkedet kun dekket kraftsektoren, men nå har det kinesiske økologi- og miljødepartementet bedt om tilbakemelding på en plan for å inkludere sement-, stål- og aluminiumproduksjon i markedet.

Gjennomsnittsprisen på et tonn karbon i det kinesiske karbonmarkedet var på CNY 42,85, tilsvarende 5,97 amerikanske dollar de første to årene. I april i år nådde kvoteprisen 100 CNY per tonn.

Den 1. oktober i fjor startet EU prøveperioden for karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM) som pålegger importører av blant annet sement, stål og aluminium å betale en avgift, dersom råvarene kommer fra land uten karbonavgift. Hvis Kina tilfredsstiller kravene fra EU om å ha en tilstrekkelig høy karbonavgift når CBAM er i normal drift fra 2026, kan Kina fortsette å eksportere råvarene til Europa uten at importørene blir pålagt en karbonavgift.

Ekstremvær har gitt mindre ris i Japan, dyre grønnsaker i Kina og rekorddyre appelsiner fra Brasil 

Avlinger av aubergine, kål og agurker i Nord-Kina er ødelagte av voldsomme nedbørsmengder, som kom kort tid etter uker med tørke, rapporterte New York Times. De nasjonale grønnsaksprisene er på sitt høyeste nivå på nesten fem år. Japan står overfor sin største rismangel på 30 år, ifølge Financial Times. På supermarkeder får kunder kun kjøpe én pose om gangen. I Sør-Korea er det napa-kålen, som brukes i produksjon av kimchi, som er rammet av ekstreme temperaturer.

Alvorlig tørke har også rammet Brasils appelsinproduksjon. Brasil er verdens største eksportør av appelsiner og tørken har sendt prisen på appelsinjuice i taket.