Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige internasjonale nyhetssaker fra uka som er gått. Her er mine utvalgte.

80 prosent større tropisk skog-tap i 2024

En skremmende nyhet kom fra World Resources Institute (WRI) denne uka. I 20 år har WRI presentert en kartlegging av tropisk skog verden over, med data fra University of Maryland. Og 2024 viser seg å være det verste året så langt.

Verden mistet 67 000 km² med tropisk skog i 2024. Dette er omtrent det samme som størrelsen til Irland. Ødeleggelsene er hele 80 prosent større enn i 2023.

De tropiske skogene har verdifulle økosystemer og stor betydning for biologisk mangfold, vannforsyning og ikke minst karbonlagring. Nå er enorme områder blitt utslippskilder i stedet for karbonsluk.

Tapet av tropisk skog i 2024 ga 3,1 gigatonn med klimagassutslipp, og det er mer enn utslippene fra kull og annet fossilt brensel i India.

For første gang er skogbranner blitt den viktigste årsaken til at tropisk skog går tapt. I områder som Brasil eller Kongo er det som regel alltid mennesker som forårsaker brannene. Folk bruker gjerne også brann for å rydde land, og mister kontroll.

Vanligvis vil fuktige regnskoger kunne stoppe spredning av brann, men skogene er blitt varmere og tørrere på grunn av klimaendringer. I fjor kom varmen fra El Niño på toppen.

Ifølge Regnskogfondet frykter forskere at Amazonas er i ferd med å nærme seg et vippepunkt:

– Skogen kan være i ferd med å kollapse. Dette er ekstremt dramatisk. Hvis Amazonas kollapser, kan vi bare glemme å stanse global oppvarming, sier seniorrådgiver Anders Krogh i Regnskogfondet til nrk.

Norge bevilger årlig fire milliarder kroner gjennom klima- og skoginitiativet, for å bremse tropisk avskoging. Så sent som i desember 2024 fortalte statsminister Jonas Gahr Støre stolt at Regjeringen ville gi 670 millioner kroner til Amazonas-fondet, fordi Brasil hadde klart å bremse avskogingen. Nå er det uklart om skogbrannene har «spist opp» denne innsatsen.

Overfor NRK vil klima- og miljøminister Andreas Bjelland-Eriksen uansett ikke være med på at penger har gått til spille:

– Vi betaler for resultater. Og de stedene vi har betalt for det, har vi sett at politikken har gitt effektive tiltak for å ta vare på skogen, sier Bjelland-Eriksen.

Statsråden sier at det trengs enda mer innsats på området framover, og det er også budskapet fra WRI. Elizabeth Goldman i Global Forest Watch hos WRI mener at det rekordstore skogtapet er en rød alarm for verdenssamfunnet:

– Hvert land, hver bank, hver internasjonale bedrift som fortsetter på denne veien, vil ødelegge økonomier, arbeidsplasser og enhver mulighet til å avverge de verste effektene av klimaendringene, sier hun.

• Les Energi og Klimas Europa-brev om tørkesommer og advarsler fra forskere: «Europa må lære seg å leve med skogbrann»

Spionasje-risiko kan stoppe havvind

I Tyskland kan Forsvarsdepartementet komme til å stoppe byggingen av en havvindpark på grunn av bekymring for spionasje og sabotasje.

I det siste har det vært flere meldinger om mystiske sendere i grønn teknologi fra Kina. Reuters meldte i forrige uke at både solcellepaneler og batterier fra Kina inneholder sendere som ikke skulle ha vært der. Det var eksperter i USA som oppdaget programvaren. Og denne uka har den danske kraftbransjen opplyst om det samme. Green Power Denmark sier at kinesiske komponenter i dansk infrastruktur nå blir etterforsket.

Tidligere i år ble det kjent at britiske politikere har vært bekymret for at kinesiske vindturbiner kan brukes til å spionere på Storbritannia, eller at de kan bli «slått av fra Bejing». Og nå er altså temaet høyaktuelt i Tyskland.

Kinesiske turbiner og overvåkningsteknologi skal etter planen installeres i prosjektet «Waterkant» i den tyske delen av Nordsjøen. Men hva skjer hvis teknologien kan bli brukt til å spionere på kritiske sjøruter, havneinnløp og militære øvingsområder? Det tyske forsvarsdepartementet skal komme med en uttalelse om det videre løpet innen 26. mai.

Energi-apartheid i Afrika

På det afrikanske kontinentet er det anslagsvis 600 millioner mennesker som fortsatt ikke har tilgang til strømnettet. Rundt 100 millioner av disse bor i Nigeria, landet med flest «strømløse» i verden.

I Nigeria har det ifølge Climate Home News blusset opp en debatt om at fornybar energi kun er for de rike. President Bola Tinubu er i ferd med å få seg et solid rigg med solcellepaneler til sin villa, og dette er uoppnåelig for de fleste andre. Det er fem ganger dyrere å kjøpe ett enkelt solcellepanel enn å kjøpe et bensinaggregat.

En fersk studie gjort i Sør-Afrika har avdekket at det er områder befolket av hvite og rike som har solcellepaneler. Satellittbilder tatt om natta viser at disse områdene lyser opp, selv når strømmen har gått, mens det er tilnærmet null solcellepaneler i fattige områder. Tilgangen til stabil energi følger de gamle mønstrene fra apartheid-tiden, skriver The Conversation.  

Hveteproduksjon hemmes av klimaendringer

Carbon Brief skriver om en ny studie som har vurdert vekstforhold for hvete de siste 50 årene. Studien sier at de globale hveteavlingene ligger rundt 10 prosent lavere enn de ville vært uten klimaendringer.

Totalt sett økte globale kornavlinger kraftig i løpet av perioden, på grunn av teknologiske framskritt, bedre såfrø og tilgang til kunstgjødsel. Men stadig varmere og tørrere forhold hadde en negativ innvirkning.

Dette får konsekvenser for både priser og matsikkerhet, skriver forfatterne av studien.

Piloter jakter vann i himmelen

Hvis du bor i Bergen, vet du antakelig hva en atmosfærisk elv er. For andre kan det forklares med en “vannslange av fuktig luft som spyler regn inn mot samme område over lang tid”.

BBC har denne uka en interessant sak om jagerpiloter som jager slike atmosfæriske elver gjennom himmelen fra Japan til USA. De amerikanske pilotene følger himmelelvene for å kartlegge hvordan de forflytter seg og fungerer.

Vest i USA er atmosfæriske elver den viktigste årsaken til flomskader, og de koster samfunnet mer enn én milliard dollar i året. Men atmosfæriske elver har også noen fordeler, ettersom de kan forhindre tørke. I California bidrar de med opptil halvparten av den årlige nedbøren, i løpet av noen få dager hvert år.

Flyvningene for å kartlegge de fuktige strømmene ble startet for nesten 10 år siden av det amerikanske Luftforsvaret og andre. Siden den gang har de stadig vokst i omfang og betydning. I år starter de for første gang så langt unna som Japan. Jagerflyene slipper sylinderformede instrumenter ned i den atmosfæriske elven for å måle temperatur, lufttrykk, vind, fuktighet og retning.

Jo mer man vet om uværet som kommer, desto bedre kan man ruste seg.