Russere sto bak «klimaaktivist-hærverk»
Miljøvernere feilaktig anklaget for vandalisme i den tyske valgkampen. Les også: Ny rapport sier at oppvarmingen går raskere enn ventet, Trump fjerner klimainfo, flere land vil ut av Parisavtalen, men næringslivet gir håp.

Klistremerker med De grønnes økonomi- og klimaminister, Robert Habeck, er blitt klistret på biler rundt om i Tyskland, etter at bilene er blitt skadet. Her er Habeck på en valgplakat i Bonn. Foto: Martin Meissner/AP/NTB
Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uka som er gått. Her er mine utvalgte fra verden rundt oss:
Klimaaktivister beskyldt for hærverk – Russland sto bak
Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter
I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:
I Berlin og andre tyske byer er det blitt gjort hærverk på hundrevis av biler, som har fått eksosrørene tettet igjen med byggeskum. Skylden for dette ble først lagt på radikale miljøvernere, ettersom sporene var åpenbare: Det lå igjen klistremerker med teksten «Sei grüner» («Vær grønnere») og bildet av økonomiminister Robert Habeck, en av politikerne fra De grønne i Olaf Scholz’ koalisjonsregjering.
Men så enkelt var det ikke: Ifølge nyhetsmagasinet Spiegel var det Russland som sto bak. Målet skal ha vært å skape uro og fyre oppunder hat mot De grønne i forkant av valget på ny Bundestag 23. februar. Der er Habeck De grønnes kanslerkandidat.
Tilfeldige unge menn fra Serbia, Bosnia-Hercegovina og Tyskland skal ha blitt rekruttert via apper som Viber, og fått 100 euro per bil, skriver Politico.
Nestlederen i De grønnes parlamentarikergruppe i Tyskland, Konstantin von Notz, sier følgende i en kommentar på De grønnes nettside:
«Vi i De grønne har lenge påpekt at ulike autoritære stater, fremfor alt Russland og Kina, har satt seg som mål å bevisst svekke Tyskland, manipulere den offentlige debatten og angripe demokratiske beslutningsprosesser, inkludert valg. I månedsvis har spionasje og sabotasje blitt brukt i et målrettet forsøk på å skape usikkerhet, nøre opp under eksisterende konflikter og splitte oss som samfunn. Det som nå blir synlig, er bare den absolutte toppen av isfjellet.»
James Hansen: 2-gradersmålet er dødt
Verden ligger an til å passere 2 graders oppvarming innen 2045. Det sier i alle fall klimaveteran James Hansen og en gruppe andre klimaforskere i en ny rapport. Rapporten har fått det talende navnet «Global Warming Has Accelerated: Are the United Nations and the Public Well-Informed?».
«2-gradersmålet er dødt, fordi global energibruk fortsatt stiger», sier Hansen, gjengitt i Guardian.
Hansen, som mange husker fra hans tidlige advarsler i den amerikanske Kongressen i 1988, har vært kontroversiell og ofte på ytterkanten i den vitenskapelige debatten, men han har dessverre ofte hatt rett.
I den nye rapporten sier Hansen og kollegene at global gjennomsnittstemperatur har økt med mer enn 0,4 grader i løpet av de to siste årene, og at noe av forklaringer ligger i mindre luftforurensning, blant annet på grunn av strengere regulering for utslipp fra skip. Med færre partikler i lufta, har jorda fått mer innstrømming av sol og varme. Samtidig har værfenomenet El Niño bidratt til mer varme.
Hansen påstår at den avkjølende effekten av partikler – eller aerosoler – har vært grovt undervurdert. Hans team har brukt en annen metode enn vanlig for å vurdere effekten av færre aerosoler.
«Begge tilnærminger er nyttige og kan utfylle hverandre, men jeg tror Hansens tilnærming har vært for enkel, og at en del faktorer ikke er inkludert», sier Gavin Schmidt, direktør for NASA Goddard Institute for Space Studies til Guardian. Klimaforsker Zeke Hausfather sier på sin side at den nye rapporten er et nyttig bidrag, men at det er stor usikkerhet rundt betydningen av forurensning og spørsmål om klimasensitivitet.
Inside Climate News, som er en av mange redaksjoner som skriver om rapporten denne uka, legger vekt på at rask nedsmelting av is vil kunne svekke havstrømsystemet AMOC kraftig. Ifølge Hansen-rapporten kan dette skje allerede i løpet av de neste 20-30 årene, men dette er det ulike meninger om blant klimaforskere.
- Les dette ferske ekspertintervjuet om AMOC mm. som kollega Lars Ursin har gjort med klimaforsker Lea Svendsen: «Økende bekymringer for endringer i store klimasystemer.»
Trump & co fjerner klimastoff fra offentlige nettsteder
Dystopien i boka 1984 av George Orwell er i ferd med å bli virkelighet i USA. President Trump og hans apparat rensker nå myndighetenes nettsider for referanser til klimaendringer. Kunnskapen og faktaene skal bort.
Så langt har klimasidene til departementene for forsvars, utenriks, landbruk og transport sluttet å virke. En side om klimaendringer hos Det hvite hus lastes heller ikke inn, skriver Heatmap. Ifølge New York Times har mer enn 8000 klimarelaterte nettsider forsvunnet.
Og det er ikke bare formidlingen som rammes. Også klima- og natureksperter i offentlige etater vil forsvinne. Særlig mange frykter for jobben i det amerikanske miljødirektoratet, Environmental Protection Agency. New York Times skrivet at mer enn 1100 ansatte har fått beskjed om at det kan skje når som helst.
Samtidig har kontorene til det viktigste forskningssenteret National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), blitt invadert av folk fra Elon Musks team Department of Government Efficiency (DOGE). De gikk gjennom databasene for å finne ansatte som er knyttet til ulike mangfoldsinitiativ, eller arbeid med «DEI» (diversity, equity and inclusion), skriver nyhetstjenesten Axios.
Musk (ja, Musk og ikke Trump) har for øvrig sagt at han ønsker å legge ned USAID, den amerikanske etaten for bistand og utviklingsarbeid. Det vil blant annet svekke viktig arbeid med klimatilpasning, som i neste rekke kan gi økt politisk ustabilitet og mer konflikt, mener Axios.
Flere vil ut av Parisavtalen
I kjølvannet av at Trump har trukket USA ut av Parisavtalen, vurderer nå flere andre land å gjøre det samme.
New Zealand har nylig levert inn et nytt klimamål til FN, men det henger i en tynn tråd. Ytre høyre-partiet ACT, som er en del av koalisjonsregjeringen i New Zealand, foreslår at landet forlater Parisavtalen. Tidligere har Indonesias klimautsending sagt at «Hvis USA ikke vil operere i tråd med den internasjonale avtalen, hvorfor skal da et land som Indonesia gjøre det?». Også Argentinas ytterliggående president Milei vurderer å gå ut av Parisavtalen.
Samtidig ser vi at mange viktige land ligger an til å glippe på 10. februar-fristen for å sende inn nye klimamål – såkalte NDC-er (nationally determined contributions) – til FN. Financial Times skriver at EU, Sør-Afrika, India og Australia er blant de som ikke har levert. Og mange forventes å levere svake mål. Norge har som kjent heller ikke landet på et mål for 2035.
Men næringslivet gir håp
Vi trenger å høre om noe positivt i en uke som har vært preget av usedvanlig mange dystre klimasaker.
– At verdens mektigste mann tror at klimaendringer er en liberal bløff, er et stort problem. Nå må resten av verden trekke sammen og inngå avtaler som er så effektive som mulig, sier Lord Adair Turner, lederen av industriinitiativet Energy Transitions Commission.
I et intervju i Financial Times tar han til orde for at Kina, EU og Storbritannia bør danne en klimakoalisjon som kan gjelde for hele verden bortsett fra USA. Han er særlig opptatt av at Vesten og Kina i større grad må samarbeide om grønn teknologi for å bremse den globale oppvarmingen.
Det globale initiativet Energy Transitions Commission har som mål å støtte oppunder Parisavtalens mål, og medlemmene kommer fra lederposisjoner i selskaper som Shell, BP, HSBC, Iberdrola og Tata Steel.
Jeg vil til slutt også nevne en annen positiv nyhetssak:
Mer enn 200 aktører fra finanssektoren oppfordrer EU til å fortsette arbeidet med å stille krav til bærekraft og bærekraftsrapportering i næringslivet. Om EU ikke opprettholder ambisjonene, kan det skade langsiktig konkurransekraft, mener de.