I flere år har forskere advart om at store havstrømmesystemer som AMOC (Atlantic Meridional Overturning Circulation) svekkes som følge av klimaendringer. Samtidig blir El Niño-hendelser i Stillehavet mer intense, med økende konsekvenser for vær, matproduksjon og økonomi over store deler av verden. Rapporten «10 New Insights in Climate Science» peker på at disse fenomenene ikke bare påvirkes av klimaendringer hver for seg, men også kan forsterke hverandre gjennom komplekse koblinger i det globale klimasystemet.

Vi snakker med

Lea Svendsen er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

AMOC bidrar til å transportere varme fra tropene mot nord, og den kanskje mer kjente Golfstrømmen er del av dette systemet. Dersom denne sirkulasjonen svekkes, kan det føre til dramatiske endringer i værmønstre, særlig i Nord-Amerika og Europa.

Samtidig kan El Niño, som skaper temperatur- og nedbørsskifter over store havområder i Stillehavet, forplante seg globalt og påvirke atmosfærens sirkulasjon langt utenfor ekvator.

Men hvor godt forstår vi egentlig disse sammenhengene? Og hva kan vi forvente i fremtiden? Vi snakker med klimaforsker Lea Svendsen om de nyeste funnene.

Energi og klima: – Hvordan henger El Niño sammen med AMOC?

Lea Svendsen: – De er begge storskala klimafenomener som påvirker globalt klima. Det er ikke helt rett frem å forklare hvordan de er koblet, men det finnes forskning som viser at de kan påvirke hverandre. Og at de i alle fall påvirker de samme områdene, som klimaet i Nord-Amerika og Europa.

Studier har sett at en svekkelse i AMOC kan forflytte et stort nedbørsbelte i tropene sørover. Det kan påvirke den generelle sirkulasjonen, passatvindene og dermed også El Niño. Samtidig påvirker både El Niño og La Niña hvor det regner i tropene. Endringer her kan forplante seg globalt, påvirke vindene i Atlanterhavet og endre hva som skjer der. Vi snakker om store mengder energi.

Varmere hav

– Det siste året spesielt har vi sett unormalt høye havtemperaturer. Hva har de med dette å gjøre, og hva tenker du om utviklingen videre der?

– Det er riktig at vi har sett rekordvarme både i Atlanterhavet og Stillehavet siden 2023, blant annet på grunn av El Niño. Dette har påvirket den globale oppvarmingen, og temperaturen har holdt seg høy inn i 2024. Når det blir varmere generelt også, er det usikkert hvordan dette vil utvikle seg.

Likevel vil konsekvensene av både El Niño og La Niña uansett bli større i en varmere verden, fordi varmere luft kan holde på mer fuktighet. Dette forsterker både tørke og regn, særlig i tropene, men også utenfor. Et nøkkelord er variabilitet – det regner mer når det regner, og tørken blir mer intens når det er tørt.

Dette kan ha store konsekvenser for landbruk og matproduksjon, spesielt i tropene og der dette er viktige næringer. Og det kan igjen få store økonomiske konsekvenser. En av studiene rapporten refererer til, viser for eksempel at kostnadene ved El Niño er langt større enn tidligere antatt, og at konsekvensene kan vare over lang tid.

– Så hører vi også at klimamodellene møter noe kritikk for å ha undervurdert effektene av slike endringer. Kan du si litt om hvorfor?

– Dette er alltid en diskusjon: Er modellene sensitive nok? Er det tilstrekkelig variabilitet i dem, eller er de for stabile? Storskala systemer som ENSO og AMOC har det vi kaller kompenserende effekter. Noen prosesser forsterker effekter i en bestemt retning, andre kan dempe dem. Disse prosessene er ikke nødvendigvis helt korrekt representert i modellene. Det store spørsmålet blir da om summen av disse prosessene i modellene gir et realistisk bilde av hva som faktisk vil skje.

I tillegg kommer den naturlige variabiliteten i disse systemene. De gjør det vanskelig å skille hva som skyldes global oppvarming og hva som er naturlige variasjoner. El Niño har for eksempel variert ganske mye i fortiden. For AMOC er det enda vanskeligere, fordi vi egentlig bare har gode observasjoner for de siste 20 årene. Skal vi forstå AMOC skikkelig, trenger vi data fra havstrømmer og temperaturer i havdypet over hele Atlanterhavet – og slike data har vi bare i begrenset grad.

«Kollaps» eller bare svekkelse?

– Det er også snakk om at noen ser for seg at AMOC kan «kollapse». Og i noen medier snakker man da om at «Golfstrømmen stopper opp». Vi vet jo etter hvert at AMOC er mye mer enn Golfstrømmen, men kan du forklare hva som egentlig menes med «kollaps»?

– Begrepet «kollaps» skaper nok litt forvirring. Noen mener faktisk en total kollaps, mens andre snakker om en gradvis svekkelse – kanskje 20-50 prosent, men det er alvorlig nok. AMOC er summen av all nord-sør-varmetransport i Atlanterhavet, så en svekkelse betyr ikke at den stopper overalt. Og vi vil etter alt å dømme fortsatt ha en Golfstrøm, siden den i all hovedsak er vinddrevet.

Studier viser også at det kan oppstå kompenserende varmetransport lengre nord, for eksempel i Arktis. Likevel er det viktig å følge med, fordi AMOC bidrar til å transportere varme fra tropene til polområdene, som er avgjørende for jordens energibalanse.

– Men det vil vel ha noe å si for værsystemene vi er vant med, særlig på våre breddegrader, eller? Hva kan konsekvensene bli for oss i Norge hvis AMOC svekkes, og hva slags tidsperspektiv snakker vi egentlig om?

– AMOC har mye naturlig variabilitet, så den må svekkes betydelig før vi ser klimatiske effekter. Da snakker vi ofte om hundreårsperspektiv. En svekkelse kan gi mindre varme transportert nordover, noe som kan avkjøle Atlanterhavet. Men global oppvarming skjer samtidig, så nettoeffekten kan bli en moderat oppvarming, ikke dramatisk nedkjøling.

Dette kan imidlertid påvirke hvor stormene beveger seg. Lavtrykkssystemene vi kjenner fra Bergen, kan få mindre energi og fuktighet, noe som delvis kan motvirke effektene av global oppvarming.

Bedre data og metoder

– For de som har lest Energi og klima en stund, vil jo mye av dette høres kjent ut. Hva er det som først og fremst er nytt i denne forskningen, siden det trekkes frem som ett av ti viktige punkter i «10 New Insights in Climate Science»?

– Ja, mye av dette er bygget på kunnskap vi har hatt lenge. Men det er stadig utvikling i metodene vi bruker. Tidligere gjorde man ofte sensitivitetsstudier der man implementerte store endringer for å forstå prosessene. Nå gjør vi mer realistiske eksperimenter som gir bedre estimater for fremtidige scenarier.

Observasjoner har også blitt bedre. For eksempel har vi nå over 20 år med gode data for AMOC, og flere år vil gi oss et enda bedre grunnlag for å forstå hva som skjer. Dette gjelder også andre systemer: Lengre og bedre datamateriale kan gi oss en mye klarere forståelse av hva som faktisk skjer.

Og til slutt forbedres hele tiden klimamodellene. Forskningen utvikler seg, og modellene tar hensyn til flere og flere prosesser. Dette gjør at resultatene vi får, kan bli stadig mer presise.

– Når det er sagt: Hva skal vi gjøre med denne kunnskapen om konsekvensene og risikoene? Hva bør vi ta hensyn til når vi skal legge til rette for klimatilpasning, både i tropene og her hjemme?

– Kort fortalt må vi ta dette på alvor. For dette kan få store konsekvenser for blant annet matproduksjon og infrastruktur. Vi kan i alle fall ikke regne med at vi kan fortsette som før, vi må være forberedt på at både det gjennomsnittlige klimaet og variabiliteten endrer seg. Det vil kreve tilpasning til det som kommer, som igjen vil kreve internasjonalt samarbeid – både for å finansiere tilpasningen, men også for å samle enda mer data og overvåke og undersøke kritiske havprosesser så vi forstår mer av det vi har i vente.

Transportbåndet i havet

Havsirkulasjonssystemet i Nord-Atlanteren kalles Atlantic Meridional Overturning Circulation, eller AMOC. På norsk: Omveltningssirkulasjonen i det nordlige Atlanterhavet. Golfstrømmen og Den nordatlantiske strømmen er begge deler av dette systemet.

I AMOC beveger vann seg nordover i Atlanterhavet langs overflaten (røde piler). Når vannet i overflaten kommer langt nok nord, mister det varme, blir tettere, synker ned i dypet og strømmer sørover igjen (blå piler). De hvite sirklene viser hvor dypvannsdannelsen foregår.

Den sørlige dyphavsstrømmen kompenserer for den nordlige som går i overflaten. Derfor sammenliknes AMOC ofte med et transportbånd: De ulike strømmene «drar» hverandre videre.

_{Kilde: Srokosz&Bryden 2015, Praetorius 2018
Illustrasjon: Jhåland}