Vi vet stadig mer om hvordan klimaendringene, og da spesielt ekstremvarme og hetebølger påvirker gravide kvinner, fostre og småbarn. Funnene fra forskningen er etter hvert entydige, og risikoen for uønskede utfall er i høyeste grad til stede også i rike land.

Vi snakker med

Tormod Rogne er førsteamanuensis ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo. Han er også tilknyttet Yale University School of Public Health.

I rapporten «10 New Insights in Climate Science» vies ett av punktene nettopp kvinnehelse og reproduktiv helse. Vi har fått lege og forsker ved Universitetet i Oslo, Tormod Rogne, til å trekke opp hovedlinjene for oss.

Energi og klima: – Aller først: Dette begrepet «reproduktiv helse» går igjen når man snakker om hvordan klimaendringer påvirker helsen vår. Hva menes egentlig med det?

Tormod Rogne: – Reproduktiv helse handler om kvinner og menns evne til å reprodusere og om hele prosessen knyttet til graviditet. Altså å bli gravid, gjennomføre et svangerskap, og hva som skjer med mor og barn etter fødselen. Det overlapper delvis med kvinnehelse og småbarnshelse.

– Gravide og barn mer sårbare enn andre

– Og hva vet vi om hvordan klimaendringer påvirker dette?

– Gravide kvinner og små barn er langt mer sårbare for ekstrem varme enn andre deler av befolkningen. For gravide skyldes det fysiologiske endringer som høyere metabolisme og økt arbeidsbelastning på hjerte og blodomløp. Kroppens evne til å håndtere varme, termoreguleringen, endres også. Gravide rapporterer oftere ubehag ved høye temperaturer enn ikke-gravide.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan høye temperaturer påvirker de biologiske mekanismene hos gravide kvinner. Men man mistenker blant annet at ekstrem varme kan føre til dehydrering og omprioritering av blodstrømmen i kroppen på en sånn måte at blodtilførselen til fosteret reduseres. Dette vil kunne gi fosteret mindre oksygen og næring, og føre til opphopning av avfallsstoffer. Kort sagt: kroppen prioriterer å kjøle seg ned fremfor å støtte fosteret fullt ut. Dette med varme er kanskje det mest studerte når det gjelder klimaendringer og reproduktiv helse, men langt fra det eneste.

– Og barn?

– Små barn er spesielt utsatt fordi de har umodne systemer for termoregulering, høyere væske- og energibehov og dårligere evne til å håndtere ekstrem varme.

– Dette er vel kjent – at barn og hetebølger kan være en skummel kombinasjon?

– Ja, men det jeg finner interessant, er at gravide kvinner lenge ikke har vært fremhevet som en sårbar gruppe i klimadebatten. Dette er i ferd med å endre seg, slik vi ser i rapporten du nevnte. Likevel henger mange land etter. Verdens helseorganisasjon og land som USA og Sør-Afrika anerkjenner gravide som sårbare i sine retningslinjer for hetebølger. Men de blir ofte glemt i land som Storbritannia eller Norge.

Dette gjelder ikke bare hete, men også andre klimaaspekter som tørke. Gravide kvinner har ikke vært ignorert, men oppmerksomheten rundt dem har vært mindre enn den burde være, gitt hvor utsatte de faktisk er.

Rammer både fattige og rike

– Så dette rammer altså ikke bare kvinner i fattigere land med dårlig utviklete helsesystemer?

– Nei. Vi må anerkjenne at utfordringene er større i lav- og mellominntektsland, siden de er mer sårbare for ekstremvær og utsatt for ekstrem hete enn vi er. Men det betyr ikke at vi er fritatt for dem i vår del av verden. Mye av forskningen, særlig rundt hete og luftforurensning, kommer faktisk fra høyinntektsland som USA og Australia, hvor man ser økt risiko for uheldige svangerskapsutfall ved høye temperaturer.

– Hva med Norge?

– Vi har langt færre hetebølger enn mange andre land, men samtidig vet vi rett og slett ikke hva konsekvensene er for den norske befolkningen. Det finnes svært lite forskning på hvordan ekstrem varme påvirker gravide kvinner her til lands. Det samme gjelder våre naboland, Sverige og Danmark.

Fra et forsknings- og folkehelseperspektiv er dette en interessant problemstilling. Selv om vi er kalde land, kan hetebølger inntreffe også her, og da er vi dårlig forberedt. Det er noe jeg mener vi må undersøke nærmere.

Det finnes også forskjeller i risiko innad i land. For eksempel i USA er det store variasjoner i hvordan ekstrem varme påvirker folk, avhengig av sosioøkonomisk status, etnisitet og underliggende sykdommer. Personer med lavere inntekt eller med flere kroniske sykdommer er mer utsatt for negative svangerskapsutfall.

– Langsiktige konsekvenser

– Du nevnte at bevisstheten rundt dette har økt, men hva har denne økte bevisstheten gitt oss av ny kunnskap? Hvorfor trekkes akkurat dette fram i rapporten nå?

– Det som er tydelig, er at funnene blir mer pålitelige enn de var for bare få år siden. For eksempel, at hetebølger øker risikoen for prematur fødsel og dødfødsel, observerer man igjen og igjen i ulike land og med ulike studiedesign.

En annen utvikling er at vi ser stadig mer forskning på hvordan eksponering i svangerskapet kan ha langsiktige konsekvenser for barnets helse, kanskje flere år etter fødselen. Altså ikke bare umiddelbare utfall slik som premature fødsler, selv om det også er viktig.

I tillegg ser vi mer på de biologiske mekanismene bak sammenhengene, altså hvorfor dette skjer. En interessant studie fra Gambia undersøkte for eksempel gravide kvinner som jobbet utendørs i landbruket. De brukte Doppler-ultralyd for å studere fosterets stressrespons under høye temperaturer, og fant at fostrene viste klare tegn på stress. Dette inkluderte endringer i hjertefrekvens og blodstrøm gjennom navlestrengen.

Slike studier gir oss innsikt i hva som skjer på et biologisk nivå. Dette er viktig fordi det kan hjelpe oss med å utvikle mer målrettede tiltak for å forebygge disse effektene.

– Også relevant her og nå

– Ja, hvordan kan vi det, ut fra det vi vet nå?

– Veldig mye av dette handler om opplæring og kunnskap. Som nevnt er det mange nasjonale retningslinjer som ikke anerkjenner at gravide kvinner er en sårbar gruppe i møte med klimaendringer. Hvis ikke helsepersonell er klar over at hetebølger kan være farlig for gravide, vil det heller ikke være noe de tar opp i konsultasjoner. Derfor må vi heve oppmerksomheten rundt dette.

På individnivå finnes allerede tiltak som nedkjøling, skygge og væsketilførsel – ikke dyrt eller komplisert, men avgjørende å vite hva som skal gjøres når. På samfunnsnivå handler det om god planlegging: tilstrekkelige grøntarealer for å unngå varmen lokalt og varslingssystemer for hetebølger så folk rekker å ta forholdsregler.

I min egen hverdag ved universitetet er jeg en del av en gruppe som jobber med å inkludere klima og helse som tema på medisinstudiet. Målet er å øke bevisstheten blant fremtidige leger om hvordan klimaendringer påvirker helsen, slik at de er bedre forberedt på å håndtere dette i sin praksis. Dette handler ikke bare om å hjelpe folk i andre land eller i fremtiden – det er også relevant for Norge her og nå.