Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uka som er gått. Her er mine utvalgte i siste fem på fredag før jul:

EU installerer rekordmye sol – likevel kommer advarslene

EU installerte 66 GW solenergi i 2024, viser Solar Power Europes siste markedsrapport. 66 GW er ny rekord. Men økningen fra 63 GW i 2023 er betydelig svakere enn veksten de siste årene.

Spania, Polen, Nederland, Østerrike og Ungarn – fem av EUs 10 ledende solkraftmarkeder – har bygd ut mindre sol i 2024 enn i 2023.

Veksten avtar blant annet fordi gassprisene er lavere og manglende tilgang på land forsinker utbyggingen.  

– Å bremse utbyggingen av solenergi betyr å bremse målene for energisikkerhet, konkurranseevne og klimakutt. Europa må installere rundt 70 GW årlig for å nå sine 2030-mål, sier Walburga Hemetsberger, administrerende direktør i SolarPower Europe i en klar advarsel.  

Tyskland fortsetter å være det største solmarkedet i EU. I november la Tyskland til mer enn 1000 MW. Tysklands kumulative solenergikapasitet passerte 97,55 GW ved utgangen av november 2024.

Hva med Norge? Denne uka ble Norsun slått konkurs, og det er lav fart i utbygging av solkraft her i landet. I 2023 ble det installert i overkant av 300 MW sol. Fra januar til og med november 2024 er det kun installert halvparten. I Norge er det nå totalt 754 MW sol.

IEA: Kullforbruket øker og holder seg høyt til 2027

Det har ikke manglet på dårlige nyheter i 2024. CO₂-utslippene fra fossil energi øker. 2024 kommer til å bli det varmeste året hittil registrert. Og så var det kull:

En fersk kullrapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at kullforbruket har tatt seg kraftig opp etter pandemien og ligger an til nå rekordhøye 8,77 milliarder tonn i 2024. Ifølge rapporten vil etterspørselen holde seg nær dette nivået gjennom 2027.

Hvert tredje tonn kull brennes i et kullkraftverk i Kina. Veksten i sol og vind er ikke tilstrekkelig til å bremse kullforbruket når strømbehovet øker i transportsektoren, i bygg og i fremvoksende sektorer som datasentre. 

USAs energiminister advarer mot «uhemmet gasseksport»

– Økt eksport av flytende naturgass (LNG), kan øke innenlandske priser og fortrenge sol og vind, advarer USAs energiminister, Jennifer Granholm.

Uttalelsen kom da Energidepartementet publiserte en studie om miljømessige og økonomiske konsekvenser av amerikansk naturgasseksport. Analysen fant at amerikansk LNG-eksport kan øke innenlandske energipriser med mer enn 30 prosent innen 2050. Dessuten: Økt LNG-eksport fortrenger heller fornybare energi enn kull, globalt.

Olje- og gassindustrien, sammen med republikanske allierte i Kongressen, mener LNG-pausen som Biden innførte i januar, er unødvendig og kontraproduktiv. Påtroppende president Donald Trump har lovet å avslutte pausen på sin første dag i embetet.

Miljøvernere har sagt at de vil bruke analysen i søksmål mot nye LNG-prosjekter, og Financial Times skriver at funnene i rapporten kan åpne døren for juridiske utfordringer.

Innfører klimamerkeordning for flyreiser

I 2025 innfører EU merkeordning for fly slik at passasjerer kan velge de minst utslippsintensive avgangene. Flyselskaper som flyr i eller reiser fra EU kan frivillig slutte seg til merkeordningen Flight Emissions Label (FEL).  

Det finnes allerede en testversjon av merkeordningen som viser at det er utslipp å spare.

Kortreiser: En flyreise på 1400 km gir et fotavtrykk på omtrent 150 kg CO₂-ekvivalenter.
Langdistanseflyvninger: En flyreise på 6000 km gir et fotavtrykk på omtrent 560 kg CO₂-ekvivalenter.

Slik kan passasjerer redusere eget karbonavtrykk:

• Avganger med en nyere og mer drivstoffgjerrig flytype kan redusere fotavtrykket med 30 kg på kortreiser og 70 kg på langdistansereiser.
• Utslippene kan ytterligere reduseres med 4 kg på kortreiser og 18 kg på langdistansereiser hvis fem prosent av flyets drivstoff har 75 prosent lavere karbonavtrykk.
• Hvis den opprinnelig valgte flyvningen var på Business Class, kan endring til økonomiklasse redusere karbonavtrykket med 30 prosent på kortreiser og 70 prosent på langdistansereiser.

Uvanlig høye havtemperaturer gjorde syklonen Chido farligere

Øya Mayotte, som tilhører fransk territorium er rammet av den verste syklonen på over 90 år.  Så langt er 31 mennesker bekreftet døde, men det fryktes at tallet vil stige kraftig.

To ferske attribusjonsstudier viser at klimaendringene – med varmere hav – ga ekstra drivstoff til syklonen.

Forskere bak Climate Central’s Climate Shift Index: Ocean (Ocean CSI) fant at syklonen Chido forsterket seg da den passerte hav som i gjennomsnitt var 1,1 °C varmere enn det ville vært uten menneskeskapte klimaendringer.

IRIS-modellen, som brukes til å beregne hvor mye av styrken i stormer som kan tilskrives global oppvarming, anslår at klimaendringer løftet intensiteten fra en kategori 3- til kategori 4-syklon. Modellen beregner også at det er 40 prosent mer sannsynlig at en syklon av typen Chido inntreffer i 2024-klimaet sammenlignet med klimaet i førindustriel tid. Klimaforskere har advart om at stormene i Det indiske hav blir mer intense og hyppigere som følge av menneskeskapte klimaendringer. Blir verden 2,6°C varmere, øker sannsynligheten for slike værhendelser med ytterligere 26 prosent.