Det internasjonale nyhetsbildet domineres av Donald Trumps rekke av utspill – og av pave Frans’ bortgang. Men tro ikke at det er stopp for hendelser som påvirker klima- og energifeltet. Her er mine fem utvalgte saker fra uken som har gått.

USA alene mot resten av verden

Donald Trumps mann angrep fornybar energi og klimapolitikk under toppmøtet om energisikkerhet i London. Men Tommy Joyce, som var Trump-regimets utsending til London, traff ikke samme tone som de fleste andre på møtet, ifølge Politico.

Også Bloomberg forteller om kollisjonen mellom Trump-utsendingen og de øvrige deltakerne. Det er den britiske regjeringen som sammen med IEA er vertskap for møtet, og både britenes energiminister Ed Miliband og IEA-sjef Fatih Birol la vekt på betydningen fornybar energi har for energisikkerheten i verdens land.

Mens Joyce sa at fornybar energi og klimatiltak skader de fattige og styrker Kinas makt, sa Frankrikes energi- og industriminister Marc Ferracci: «Vi må akselerere utfasingen av importert energi og det betyr avkarbonisering», sa den franske ministeren.

Ed Milibands åpningstale var ganske forsonlig overfor olje- og gassinteressene, men han understreket at «homegrown» fornybar energi gir britene energisikkerhet, og at internasjonalt samarbeid er til fordel for alle parter. Han hadde også med en hilsen fra kong Charles.

Ved siden av en rekke ministre, deltok også en rekke næringslivsledere på møtet. Spesielt interesserte kan se opptak fra møtet på IEAs sider.

Britene brukte også anledningen til å lansere nye initiativ for investeringer i havvind og karbonfangst.

Xi Jinping med nye klimaløfter

Kinas leder Xi Jinping ga løfter om forsterket klimainnsats da han deltok på et virtuelt toppmøte i regi av FN og Brasil onsdag. Møtet – som hadde Brasils president Lula de Silva og FNs generalsekretær Antonio Guterres som vertskap – ble holdt som et ledd i forberedelsene til høstens klimamøte i Brasil. Donald Trump har som kjent trukket USA fra Parisavtalen, og ingen amerikanske ledere var til stede på møtet.

• Les om møtet i The Guardian.

Hverken EU eller Kina har så langt presentert nye planer for utslippsreduksjoner i 2035, slik de er forpliktet til. Men både EU og Kina vil gjøre det i forkant av høstens FN-møte.

Når USA er ute, blir det mer plass til Kina. Uten å angripe USA direkte, fremholdt Xi behovet for internasjonalt samarbeid og solidaritet.

Xi sa at Kina vil sette klimamål som dekker hele økonomien, men det er fortsatt uklart når Kina vil gjennomføre politikk som fører til faktiske utslippsreduksjoner. Som kjent har Kinas utslipp fortsatt å øke år for år – tross voldsom utbygging av fornybar energi. Den kinesiske statslederen fremholdt ifølge referater fra møtet at Kina har bygd verdens «største og raskest voksende system for fornybar energi så vel som den største og mest komplette industrielle verdikjeden for ny energi».

• Vil du se hvordan Kina dominerer markedene for clean-tech, så sjekk denne saken i FT.

Valg i Canada – vinner Carney?

En konservativ valgseier i Canada kan gi 800 millioner tonn «ekstra» CO₂ til atmosfæren det neste tiåret, ifølge en analyse Carbon Brief har gjennomført. Det er valg i Canada 28. april. Det står mellom Mark Carney, som nylig overtok for Justin Trudeau som leder for det liberale partiet, og konservative Pierre Poilievre. Selv om det er stor forskjell på partiene, har ingen av kandidatene en politikk som virkelig setter Canada på kurs mot netto null i 2050.

Carbon Brief har sett på alle partienes valgmanifester. Carney, som tidligere har vært sentralbanksjef både i Canada og Storbritannia, har en langt mer offensiv klima- og energiagenda enn sin konservative motpart.

Energi og Klimas lesere vil kjenne Mark Carney fra arbeidet med finansiell klimarisiko.

Men også Carney har gått vekk fra en del klimapolitiske grep. Det første han gjorde som statsminister, var å fjerne en karbonskatt som traff forbrukerne. Klima har falt på agendaen i Canada – egentlig ikke så rart i lys av de absurde angrepene på en god nabo og alliert som Donald Trump har stått for de siste månedene.

Mye mindre CO₂-opptak i Europas skoger

Barkbilleangrepene og skogsdøden i store deler av Europa etter tørkesommeren i 2018 setter nå preg på utslippstallene som nå rapporteres. For EU som helhet har opptaket i skog gått vesentlig ned de siste årene, forteller Cicero-forsker Glen Peters på Bluesky, basert på tallene EU har rapportert til FN. Hans kollega Robbie Andrew går mer i detalj og viser til store endringer i Tyskland. Fra å være en stor kilde til CO₂-opptak, er bildet nå at det er store netto utslipp fra tyske skoger.

Bølger med tørke og stormer skaper ideelle vekstvilkår for barkbiller, som særlig går løs på granskogen. Også i Tsjekkia og Finland har skogen gått fra å ta opp mye CO₂ til å bli en kilde til utslipp.

• Les mer om (sviktende) CO₂-opptak i skog i dette ekspertintervjuet Lars Ursin har gjort med Glen Peters.

Klimaskade for 28 000 milliarder dollar

Verdens største selskaper har forårsaket klimaskader for 28 000 milliarder dollar, viser en ny studie som er publisert i Nature. Et forskningsteam fra Dartmouth College har beregnet kostnadene ved utslipp fra 111 selskaper. Ti store fossilselskaper, blant andre Saudi Aramco, Gazprom, Chevron, Exxon, BP og Shell, står for halvparten av kostnadene, ifølge studien.

Med en slik studie i ryggen kan det bli lettere å saksøke selskaper for å holde dem ansvarlige for klimaskader, skriver AP.