Viktig milepæl: Mer installert vindkraft enn gasskraft i Storbritannia
Britene har over mange år satset stort på at vindkraft skal bidra til å nå klimamålene deres og har satt opp anselige mengder vind på land – og i det siste med vekt på havvind. Her gresser sauene foran vindturbinene i Black Law vindpark i South Lanarkshire i Scotland – helt tilbake i 2006. (Foto: REUTERS/Tony Marsh via NTB.)
I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:
Storbritannia: Mer vindkapasitet enn gasskraft
For første gang noensinne har Storbritannia mer vindkapasitet enn fossilgasskraft koblet til strømnettet. Det viser en ny studie fra Imperial College London på oppdrag for Drax Electric Insights. (Drax Group er en av landets største kraftprodusenter.) Landets installerte vindkapasitet nådde 27,9 gigawatt i juni i år, tallet for den fossile gassen er 27,7 gigawatt. Storbritannia troner på femteplass over land som har bygget flere vindparker enn noen annen form for kraftverk.
Men: Installert kapasitet er ikke det samme som faktisk produksjon. Særlig på grunn av lave vindhastigheter i andre kvartal, oversteg gassproduksjonen vindkraftproduksjonen. Produksjonen av kullkraft falt kraftig – som planlagt og forventet. Les mer på Bloomberg.
Viktige linjer krysses: Storbritannia har for første gang mer vindkraftkapasitet enn gasskraftkapasitet. (Grafen er hentet fra Bloomberg.)
Britene har som mange andre planer om å sette opp mye mer vindkraft, men utbyggere sliter nå med høyere finanskostnader og dyrere råvarer. Dette er et felles europeisk problem. I en artikkel med tittelen European Union Pledges to Help Struggling Wind Energy Industry - også den på Bloomberg – heter det at EU vil hjelpe vindsektoren som sliter med mangel på finansiering og økt internasjonal konkurranse. Fortgang i tillatelser og bistand til å håndtere flaskehalser i den globale forsyningskjeder, er noen av EUs tiltak.
Kinesiske elbiler i EU: Er de subsidierte?
Driver Kina med skjult subsidiering – og dermed konkurransevridning – når landet nå teppelegger Europa med rimelige elbiler? Det skal EU finne ut av, skriver Financial Times. I sin årlige tale til Europaparlamentet, kunngjorde EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen onsdag at Kommisjonen nå setter i gang en antisubsidieundersøkelse av kinesiske elbiler. Brudd på handelsreglene kan bety straffetoll på bilene fra Kina. EU har dårlige erfaringer med at ny grønn industri utkonkurreres av Kina. I årene rundt 2010 ble europeisk solcelleindustri rammet av subsidiert kinesisk import.
Andelen kinesiske i EU-markedet har økt fra under 1 prosent i 2021 til 2,8 prosent i år, ifølge Schmidt Automotive Research. Aksjekursen falt i kinesisk elbilindustri etter von der Leyens kunngjøring.
- Les EU-korrespondent Alf Ole Ask om von der Leyens tale: EU vil bruke mer markedsmakt mot høye priser
Storbritannia: Hvordan kutte strømregningen – eller unngå den helt?
Vi stikker innom Storbritannia en gang til. Bloomberg skriver også om et prosjekt der britiske hjem får sjansen til å krympe strømregningen – eller faktisk slippe den helt. For å komme i en slik posisjon, må man være villig til å gjøre hjemmet til noe nær et minikraftverk.
Per i dag kan en del britiske husholdninger som har kombinert varmepumpe og solceller med batterier, lagre strømmen når den er billig og selge den når prisen er høy. Nå tar strømleverandøren Octopus Energy Ltd. dette et steg videre ved å rulle ut et tilbud som garanterer nullregninger. Målet er å få tak i 10 000 husstander – innen 2025 – som vil være med på nyvinningen. Tilbudet gjelder i første omgang nye boliger som har installert grønn energiteknologi. Selskapet må på sin side ta en finansiell risiko når det kommer til framtidige markedspriser og også været. Les mer på Bloomberg.
Jeg tar også med en relatert sak jeg fant på nettstedet Clean Energy Wire – om en ny rapport fra energiselskapet E.ON. Den slår fast at det å installere solcellepaneler på taket i små og mellomstore tyske byer, teknisk sett kan generere mye mer enn nok strøm til de 41 millioner husstandene i Tyskland. 63,5 prosent av tyskerne bor i små og mellomstore byer. Å bruke takene i disse områdene kan gi en ny produksjonskapasitet på 204 gigawatt-peak (GWp), ifølge E.ON.
G20-landene er enige om å øke investeringene i fornybar energi
Forrige helg møttes G20-landene i India. Gruppen – som består av verdens største økonomier – ble enige om at de vil tredoble den global fornybare energikapasitet innen 2030. Dette for å holde tritt i strevet med å nå Paris-målene. Landene ble også enige om å øke tempoet i tidligere planer og avtaler om å trappe ned bruken av kullkraft. Det skriver The Hill. Så gjenstår det å se hvilke helt konkrete tiltak som skal settes i verk for å nå målene. I forbindelse med møtet ble det lagt fram en rapport utgitt av The International Renewable Energy Agency (IRENA) og Indias G20-presidentskap i fellesskap: Low-Cost Financing for Energy Transitions. Den slår fast at det er behov for mer enn fire tusen milliarder dollar i investeringer i fornybar energi og andre omstillingsprosjekter – hvert år fram til 2030. Les mer på nettsiden til IRENA.
Flommen i Libya: En klima- og infrastruktur-katastrofe, sier forskere
Tragedien som har rammet Libya denne uken, er nesten ikke til å begripe. Onsdag skrev CNB News at rundt 8.000 mennesker har mistet livet, mens 10.000 fortsatt var savnet. Torsdag var tallene oppe i 11.000 døde og 20.000 savnede.
En dødelig kombinasjon av regn og flom, nedslitt og ødelagt infrastruktur og dårlig politisk lederskap – og hele situasjonen antagelig forsterket av klimaendringene – har bidratt til at by, bygg, hus, hjem og mennesker er meiet ned, bort og ut av tiden.
Og det er nettopp for å unngå sjansene for katastrofer som tar liv og ødelegger verdier, at internasjonale institusjoner, ledere på mange nivå samt næringsliv strever med klimatiltakene jeg allerede har beskrevet i denne ukens Fem på fredag. Forskerne kan ennå ikke slå fast at tragedien i det nord-afrikanske landet også skyldes klimaendringer. Men meteorolog Bob Henson og doktor i luftforurensningsmeteorologi (og tidligere orkanforsker) Jeff Masters peker i en artikkel på nettsiden Yale Climate Connection ved universitetet i Yale denne uken på følgende: Menneskeskapte klimaendringer bidrar til å forbedre evnen tropiske sykloner og lignende stormer har til å produsere ekstremregn - når de trekker mer vanndamp ut av havene inn og videre i en varmende atmosfære. Du kan lese hele artikkelen her.
New York Times skriver at «klimaendringer kan ha økt alvorligheten til stormen som forårsaket flommen, middelhavssyklonen Daniel. Selv om klimaendringer sannsynligvis gjør middelhavssykloner mindre vanlige, forsterker de de som dannes». Avisen skriver at de fleste libyere bor i kystnære områder der det er fare for flom når havnivået stiger. Byer langs tørre elveleier kan også rammes av flom - raskt - når det faller kraftig regn og den uttørrede jorden ikke klarer å absorbere vannet. Matthew Brubacher, ekspert på libyske klimaendringer, sier:
«Dette kommer til å skje mer og mer etter hvert som klimaet varmes opp.»
«Alt faller fra hverandre.»
«Dette kommer til å skje mer og mer etter hvert som klimaet varmes opp.»
«Alt faller fra hverandre.»
CNB News siterer Elie Abouaoun, landdirektør for Libya i Den internasjonale redningskomiteen:
«Ødelagte veier, sviktende kommunikasjonsnettverk, arven fra år med sivile konflikter og effektene av klimaendringer har alle bidratt til å gjøre Libya til en av verdens verste humanitære kriser.»
«Ødelagte veier, sviktende kommunikasjonsnettverk, arven fra år med sivile konflikter og effektene av klimaendringer har alle bidratt til å gjøre Libya til en av verdens verste humanitære kriser.»
Den tyske meteorologen Mojib Latif sier til allmennkringkasteren Bayerischer Rundfunk denne uken at flommene i Libya høyst sannsynlig er forårsaket av klimaendringer, og at «veldig, veldig varme» temperaturer i Middelhavet har møtt kald luft fra nord. Han er sitert i en artikkel i Deutsche Welle der det også heter:
«Klimaendringene er delvis ansvarlige for flommene som har ødelagt Libya, men arven etter borgerkrig, politisk kaos og korrupsjon har forverret virkningen. Observatører sier bistand er desperat nødvendig.»
«Klimaendringene er delvis ansvarlige for flommene som har ødelagt Libya, men arven etter borgerkrig, politisk kaos og korrupsjon har forverret virkningen. Observatører sier bistand er desperat nødvendig.»
