Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige internasjonale nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Etterlyser klima i Merz’ økonomiske snuoperasjon

Først avviste han gjennom hele valgkampen behovet for å hente inn nye penger til statsbudsjettet. Så snudde Tysklands (trolig) kommende forbundskansler Friedrich Merz 180 grader: Grunnloven skal endres i hui og hast slik at regjeringen kan låne hundrevis av milliarder friske euro til investeringer i forsvaret og infrastruktur. Merz lånte et sitat fra tidligere sentralbanksjef Mario Draghi: Han vil gjøre «whatever it takes» for å forsvare landet.

Men hva med klimaet? I den foreløpige enigheten mellom CDU/CSU og SPD ble ikke klima nevnt med et ord. Riktignok inkluderer infrastruktursatsingen penger til strømnett, og jernbane, kanskje også hydrogen-nett og gasskraftverk, så energiomstillingen er ikke helt glemt. Men dette vil ikke være nok for De grønne. Allerede neste uke vil Merz be parlamentet om å vedta grunnlovsendringen, og da trenger han De grønnes stemmer. Miljøorganisasjoner har også i samlet flokk forlangt at målet om klimanøytralitet og -tilpasning må ligge til grunn for investeringene. Forskere ved klimainstituttet i Potsdam vil knytte ny statsgjeld til en «gyllen-grønn investeringsregel»: Hvis staten ikke klarer å kutte utslipp i henhold til klimamålene, skrumper spillerommet for låneopptak.

Hva skjer videre? Merz må forhandle med De grønne om støtte til grunnlovsendringen. Samtidig fortsetter koalisjonsforhandlingene mellom CDU/CSU og SPD.

Investeringsbehovet: Forskningsprosjektet Ariadne har dumpet en stor scenariorapport midt opp i økonomidiskusjonen. Tyskland vil årlig måtte investere 16 til 26 milliarder flere statlige euro i klimatiltak enn man gjør i dag fra nå til 2045, konkluderer rapporten. En kraftig slanket importregning for fossil energi bidrar sterkt til å senke investeringsbehovet.

FNs klimapanel: Intens strid om tidsplan for neste rapport

Tross en 30 timer langt sluttøkt klarte ikke et FN-møte i Kina om den neste, sjuende rapporten fra Klimapanelet (IPCC) å vedta en tidslinje for publisering, skriver Climate Home. En rekke land, som EU, Japan, Storbritannia, Tyrkia, Australia og små øystater, gikk inn for at rapportene skal godkjennes innen august 2028. Da vil de komme tidsnok til å danne grunnlag for den neste statusrapporten for Parisavtalen, kjent som «den globale gjennomgangen». Men India, Kina og Saudi-Arabia sto imot. Landene frykter at de vitenskapelige konklusjonene vil øke presset på dem til å kutte klimagassutslipp, sier delegater til Climate Home.

Beslutningen om tidslinjen ble utsatt til et nytt møte senere i år. Temaene for rapportene som skal utarbeides de neste årene ble vedtatt, et annet viktig mål med møtet. IPCC-samlingen var også preget av at USA uteble. Les mer om hvordan Trump nekter amerikanske forskere å jobbe for Klimapanelet.

• Vil du gå dypere? Carbon Brief har alle detaljer om IPCC-møtet og prosessen videre.
• USA ut av enda en avtale: Trekker seg fra Just Transition Energy Partnership med Sør-Afrika.

Avskoging av Amazonas forverrer både tørke og flommer

En ny studie fremhever regnskogens vesentlige rolle i å regulere både lokalt og globalt klima, skriver AFP. Avskoging av regnskogen i Amazonas fører til mer regn i regnsesongen og mindre regn i den tørre årstiden.

Økt nedbør kan øke flommer i avskogede områder og skade matproduksjonen og økonomien lokalt. Mer tørke vil også påvirke matproduksjon negativt. Generelt vil mer avskoging kunne føre til mindre nedbør totalt sett, noe som vil intensivere tørkeperioder og skogbranner, og redusere naturens evne til å lagre karbon.

• Vil du gå dypere? Les hele studien i Nature.

Hvis Saudi Aramco var et land

Halvparten av klimagassutslippene i verden i 2023 kom fra fossil energi produsert av bare 36 selskaper, viser studien Carbon Majors, melder Guardian. Det største enkeltselskapet er Saudi Aramco, som sto for 1839 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter. Hvis selskapet hadde vært et land, ville det hatt de fjerde største utslippene etter Kina, USA og India.

Statseide selskaper dominerer statistikken. 25 av de 36 største er eid av en stat, og ti av disse er kinesiske. Blant de privateide selskapene er Exxon Mobil størst: Fossile brensler fra dette selskapet førte til utslipp av 562 millioner tonn CO₂e. Det er over ti ganger Norges territoriale utslipp. Equinor og Petoro er de to norske selskapene i Carbon Majors-databasen.

• Vil du gå dypere? Last ned hele rapporten.

Ny hetebølge-sesong truer avlinger og strøm i India

India opplevde sin nest varmeste februar på minst 125 år. Landets meteorologiske institutt varsler flere hetebølgeperioder frem til slutten av mai, skriver Bloomberg. Hveteavlingen er utsatt hos verdens nest største produsent av kornsorten. Risikoen er også stor for vannmangel og stort press på strømnettet. Kullkraftverkene vil bli kjørt hardt for å hindre sammenbrudd i kraftforsyningen, med økte utslipp som resultat.

India er et av landene som er mest utsatt for hetebølger. I 2024 ble landet rammet av intense hetebølger for tredje år på rad. Studier av hetebølgene i 2022 og 2023 viser at klimaendringene har gjort disse hendelsene minst 30 ganger mer sannsynlig.

Les også: Ny studie av hvordan avlinger av 30 viktige vekster vil utvikle seg under ulike klimascenarioer.