Det globale forbruket og produksjonen av olje og gass må kuttes drastisk dersom vi skal nå Parismålene, og det er ikke rom for investeringer i nye olje- og gassfelt dersom vi skal nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.  

Likevel vil det politiske flertallet på Stortinget og den norske oljenæringen at vi skal fortsette med leting etter mer olje og gass. En av begrunnelsene for dette er at vi trenger pengene salget av olje og gass gir oss om vi skal opprettholde velferdsnivået i Norge. 

Så hvilken rolle spiller eventuelle funn av ny olje og gass for fremtidig norsk velferd? Er vi avhengige av nye funn for å opprettholde velferden fremover? Og er enda mer penger til Statens pensjonsfond utland (oljefondet) en god nok grunn til at Norge skal se bort fra skrankene Parismålene setter når det gjelder utvikling av nye olje- og gassfelt?  

Det var noen av spørsmålene Norsk klimastiftelse stilte på høstens første #Klimafrokost onsdag 11. september. Se opptak av arrangementet over.

På Klimafrokosten la Knut Einar Rosendahl (professor ved Handelshøyskolen ved NMBU) og Ådne Cappelen (forsker innen bl.a. makroøkonomi ved Statistisk sentralbyrå) frem nye analyser av hvilken betydning eventuelle nye olje- og gassfunn får for fremtidig norsk velferd. 

Katinka K. Holtsmark, postdoktor ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo, kommenterte forskernes analyser.

Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse, innledet om hva Perspektivmeldingen sier om fremtidige inntekter fra oljefondet.

• Les mer og last ned presentasjoner på klimastiftelsen.no.

I samtalepanelene deltok:

• Are Tomasgard, (LO-sekretær).
• Ann-Cathrin Vaage (fagsjef for klimapolitikk i Offshore Norge)
• Sveinung Rotevatn (stortingsrepresentant i finanskomiteen for Venstre og tidligere klima- og miljøminister)
• Heidi Nordby Lunde (stortingsrepresentant i finanskomiteen for Høyre) og
• Sindre Heyerdahl (kommentator i E24).