I oktober 2018 publiserte FNs klimapanel en spesialrapport om konsekvensene av 1,5 °C oppvarming, og hvordan man skal nå dette målet. Målet om å begrense oppvarmingen til under to grader, og helst ned til 1,5 °C ble vedtatt i Paris-avtalen.

På oppdrag fra Oslo kommune har forskere fra CICERO gått igjennom 1,5 graders-rapporten og sett på hvilken betydning denne kan ha for klimaarbeidet på kommunenivå. Sammenstillingen viser at det er mange områder og temaer hvor kommunen kan spille en viktig rolle.

– Dersom vi ikke omstiller oss og utslippene fortsetter på omtrent dagens nivå, konkluderer rapporten at vi med stor sannsynlighet har brukt opp karbonbudsjettet i tråd med å begrense oppvarming til 1,5 °C innen 2030, og vil passere 3 °C i 2100. Omstilling er nødvendig, og det haster. Hvis vi tillater noe større utslipp de neste årene og likevel vil begrense oppvarmingen til 1,5 °C, betyr det større negative utslipp på sikt og større innsats fra framtidige generasjoner, sier forsker ved CICERO Borgar Aamaas.

Kutt i kommunenes utslipp av klimagasser er et bidrag i seg selv. I tillegg kan de gå foran, utvikle løsninger for lave utslipp og vise at omstilling går an.

– Kommunene kan spille en viktig rolle i arbeidet med å begrense global oppvarming. Reduksjon av kommunens direkte og indirekte utslipp er et viktig bidrag i seg selv. I utslippssammenheng er det globale summen av det lokale. sier forskningsassistent ved CICERO Elisabeth Schøyen Jensen

Oslo har et verktøy flere kan bruke

For å nå målene i Paris-avtalen kreves det en betydelig reduksjon av klimagassutslipp i alle sektorer og et stort mangfold av tiltak. Det innebærer rask og omfattende omstilling innen transport, energisystemer, arealbruk, infrastruktur og industri, ifølge rapporten.

– Spesialrapporten nevner bedre kartlegging og beregning av utslipp som vesentlig for effektiv omstilling til lavutslippssamfunnet. Oslo kommunes klimabudsjett kan være et viktig verktøy her, sier Aamaas.

Hjelp til å velge klimavennlig

CICERO-forskerne har funnet flere andre tiltak i 1,5-graders-rapporten som er aktuelle i norske kommuner. I tettbygde strøk går disse tiltakene på økt utbygging av kollektivtransporten, tilrettelegging for gåing og ikke-motorisert transport. Felles for hele landet gjelder effektivisering av varetransporten, mer bruk av tømmer i bygg og krav til at nybygg skal være fossilfrie og energismarte.

– I tillegg kan kommunene også bidra til at de indirekte utslippene synker, sier Schøyen Jensen.

Det er utslipp fra produksjon av varer og tjenester som skjer utenfor kommunen, men som konsumeres av kommunens innbyggere, næringsliv eller myndigheter.

– Spesialrapporten understreker viktigheten av endringer i livsstil og forbruk. For eksempel framheves både flyreiser og matkonsum som viktige utslippskilder, som for de fleste norske kommuner sin del altså vil regnes som indirekte utslipp. På disse områdene kan kommunen både gå foran som et godt eksempel og gjøre tiltak i egen virksomhet, samt gi informasjon om og tilrettelegge for klimavennlige valg for befolkning og lokalt næringsliv, fortsetter Schøyen Jensen.

Spesialrapporten finner støtte i litteraturen for viktigheten av informasjon og kunnskap for livsstils- og forbruksendringer.

Mange ulike muligheter

Rapporten CICERO-forskerne har laget peker på en rekke områder hvor kommunene kan spille en sentral rolle i å løse utfordringene:

Styring og organisering

Transport

Karbonfangst og -lagring (CCS)

Byggeaktivitet og infrastruktur

Bioenergi

Indirekte utslipp

– Spesialrapporten understreker at det ikke er ett enkelt svar på hvorvidt det er gjennomførbart å begrense global oppvarming til 1,5 °C og å tilpasse seg konsekvensene av global oppvarming, og at det med tanke på gjennomførbarhet av konkrete tiltak er særlig viktig å se klimagassreduksjon, klimatilpasning og bærekraftig utvikling i sammenheng, sier Jensen.