«Energiewende» er blitt et internasjonalt begrep, nå snakkes det i Tyskland også om «molekülwende». Alt kan ikke gå på strøm, til energiomstillingen trengs det også gassmolekyler. De må produseres og brukes uten at det oppstår klimagassutslipp, og grønt hydrogen er en slik klimaløsning.

Den tyske regjeringen la frem sin første hydrogenstrategi i 2020. Siden er det bekreftet i flere runder at hydrogen er tiltenkt en avgjørende rolle for at Tyskland skal nå sitt langsiktige mål om klimanøytralitet i 2045. I fjor ble det besluttet å bygge et nasjonalt rørledningsnett for transport av hydrogen, og til nå er 428 km rør på plass.

I avtalen mellom CDU/CSU og SPD om ny regjering varsles det at Tyskland ønsker å ta en lederrolle i et europeisk hydrogeninitiativ.

Industri, transport – og kraft?

I den første fasen til 2030 og inn i neste tiår er det først og fremst raffinerier og energiintensiv industri som vil etterspørre hydrogen. Blant annet for å produsere grønt stål. Deretter vil transport, særlig til sjøs og i luften, trenge økende mengder hydrogen.

Et tidlig eksempel i industrien er kjemigiganten BASF, som i mars satte i drift egen produksjon av grønt hydrogen ved verdens største kjemiske industrianlegg i Ludwigshafen. Hydrogenet vil kutte 72 000 tonn CO₂ årlig.

Også i kraftsystemet er det til nå blitt planlagt for omfattende bruk av hydrogen til kraftproduksjon og som lagringsløsning. Påtroppende forbundskansler Friedrich Merz har skapt tvil om akkurat dette: Han vil satse på gasskraft med karbonfangst og -lagring som reserveløsning i kraftsystemet istedenfor gasskraftverk som kan gå på hydrogen. Først når den nye regjeringen kommer i gang, vil konsekvensene av denne eventuelle endringen bli klarere.

Usikkerhet, men neppe snuoperasjon

Alle planer til tross, usikkerheten er stor – om produksjon, etterspørsel og finansiering, om når de ulike delene av markedene skal klikke sammen til et hele. Ytterligere tiltak trengs for å få fart på investeringene i oppbyggingsfasen, særlig når det gjelder å skape etterspørsel, anbefaler Det internasjonale energibyrået (IEA) i en ny rapport om Tysklands energisystem.

I intervju med Energi og Klima advarer forsker Dana Kirchem ved økonomi-instituttet DIW mot å tvile på hydrogensatsingen.

– En snuoperasjon anser jeg som svært usannsynlig. Til det er det allerede lagt ned for mye konkret planlegging i å bygge den grønne hydrogenøkonomien. Avkarboniseringen kan bare lykkes med en miks av grønn strøm og grønne molekyler, sier Kirchem.

• Les hele intervjuet nederst i artikkelen.

Egen produksjon og import

Tyskland har satt seg mål om å ha 10 gigawatt (GW) kapasitet produksjon av grønt hydrogen – elektrolysører – på plass innen 2030. Det kan se håpløst ut å skulle klare dette: Status høsten 2024 var 0,12 GW, skarve 1 prosent av målet.

Førsteinntrykk kan villede. Det er tatt endelig beslutning om investering i 19 prosjekter, som vil gi 1 GW elektrolysører. Dersom alle planlagte prosjekter blir noe av, vil Tyskland sågar overoppfylle 2030-målet.

– Om disse prosjektene faktisk kommer, avhenger i stor grad av politiske avgjørelser. Politikerne må overbevise de mulige produsentene av grønt hydrogen om at investeringer i produksjon lønner seg, sier Dana Kirchem.

Selv om det skulle lykkes å få i gang 10 GW innenlandsk produksjon, vil Tyskland på sikt måtte importere mesteparten av hydrogenet, hovedsakelig via rørledninger. Flere korridorer er aktuelle – fra Nord-Afrika via Italia, fra Spania via Frankrike, men også fra Danmark eller til og med Ukraina. Ideen om en rørledning fra Norge fikk seg et kraftig tilbakeslag da Equinor og Shell skrinla sine prosjekter i fjor.