Klarer seg ikke uten grønne molekyler
Hvis Tyskland skal beholde industrien og gjøre den klimanøytral, kommer en ikke utenom grønt hydrogen, sier ekspert.
Kjemikonsernet BASF viser frem sitt nye produksjonsanlegg for grønt hydrogen. 72 000 tonn CO₂-utslipp skal spares inn ved fabrikken i Ludwigshafen. (Foto: BASF SE)
«Energiewende» er blitt et internasjonalt begrep, nå snakkes det i Tyskland også om «molekülwende». Alt kan ikke gå på strøm, til energiomstillingen trengs det også gassmolekyler. De må produseres og brukes uten at det oppstår klimagassutslipp, og grønt hydrogen er en slik klimaløsning.
Den tyske regjeringen la frem sin første hydrogenstrategi i 2020. Siden er det bekreftet i flere runder at hydrogen er tiltenkt en avgjørende rolle for at Tyskland skal nå sitt langsiktige mål om klimanøytralitet i 2045. I fjor ble det besluttet å bygge et nasjonalt rørledningsnett for transport av hydrogen, og til nå er 428 km rør på plass.
I avtalen mellom CDU/CSU og SPD om ny regjering varsles det at Tyskland ønsker å ta en lederrolle i et europeisk hydrogeninitiativ.
Industri, transport – og kraft?
I den første fasen til 2030 og inn i neste tiår er det først og fremst raffinerier og energiintensiv industri som vil etterspørre hydrogen. Blant annet for å produsere grønt stål. Deretter vil transport, særlig til sjøs og i luften, trenge økende mengder hydrogen.
Et tidlig eksempel i industrien er kjemigiganten BASF, som i mars satte i drift egen produksjon av grønt hydrogen ved verdens største kjemiske industrianlegg i Ludwigshafen. Hydrogenet vil kutte 72 000 tonn CO₂ årlig.
Også i kraftsystemet er det til nå blitt planlagt for omfattende bruk av hydrogen til kraftproduksjon og som lagringsløsning. Påtroppende forbundskansler Friedrich Merz har skapt tvil om akkurat dette: Han vil satse på gasskraft med karbonfangst og -lagring som reserveløsning i kraftsystemet istedenfor gasskraftverk som kan gå på hydrogen. Først når den nye regjeringen kommer i gang, vil konsekvensene av denne eventuelle endringen bli klarere.
Usikkerhet, men neppe snuoperasjon
Alle planer til tross, usikkerheten er stor – om produksjon, etterspørsel og finansiering, om når de ulike delene av markedene skal klikke sammen til et hele. Ytterligere tiltak trengs for å få fart på investeringene i oppbyggingsfasen, særlig når det gjelder å skape etterspørsel, anbefaler Det internasjonale energibyrået (IEA) i en ny rapport om Tysklands energisystem.
I intervju med Energi og Klima advarer forsker Dana Kirchem ved økonomi-instituttet DIW mot å tvile på hydrogensatsingen.
– En snuoperasjon anser jeg som svært usannsynlig. Til det er det allerede lagt ned for mye konkret planlegging i å bygge den grønne hydrogenøkonomien. Avkarboniseringen kan bare lykkes med en miks av grønn strøm og grønne molekyler, sier Kirchem.
- Les hele intervjuet nederst i artikkelen.
Egen produksjon og import
Tyskland har satt seg mål om å ha 10 gigawatt (GW) kapasitet produksjon av grønt hydrogen – elektrolysører – på plass innen 2030. Det kan se håpløst ut å skulle klare dette: Status høsten 2024 var 0,12 GW, skarve 1 prosent av målet.
Førsteinntrykk kan villede. Det er tatt endelig beslutning om investering i 19 prosjekter, som vil gi 1 GW elektrolysører. Dersom alle planlagte prosjekter blir noe av, vil Tyskland sågar overoppfylle 2030-målet.
– Om disse prosjektene faktisk kommer, avhenger i stor grad av politiske avgjørelser. Politikerne må overbevise de mulige produsentene av grønt hydrogen om at investeringer i produksjon lønner seg, sier Dana Kirchem.
Selv om det skulle lykkes å få i gang 10 GW innenlandsk produksjon, vil Tyskland på sikt måtte importere mesteparten av hydrogenet, hovedsakelig via rørledninger. Flere korridorer er aktuelle – fra Nord-Afrika via Italia, fra Spania via Frankrike, men også fra Danmark eller til og med Ukraina. Ideen om en rørledning fra Norge fikk seg et kraftig tilbakeslag da Equinor og Shell skrinla sine prosjekter i fjor.
– En snuoperasjon anser jeg som svært usannsynlig
Her utdyper forsker Dana Kirchem status for hydrogenutviklingen i Tyskland.
Energi og Klima: – Hvordan er forventningene til hydrogenproduksjon i 2030?
Dana Kirchem: – For øyeblikket har entusiasmen i hydrogenbransjen dabbet noe av. Det viser seg at mange prosjektplaner var oppblåste, og mer realisme siger inn. Det gir grunn til håp om at vi nå vil se en høyere andel av prosjekter som har en reell sjanse til å bli noe av.
– Målet om 10 GW kapasitet for grønt hydrogen i Tyskland virker vel urealistisk?
– Det er i hvert fall ambisiøst. Prosjektene som det til nå er tatt endelig investeringsbeslutning på, er langt under dette nivået. Men dersom alle prosjekter som nå er til vurdering, faktisk ville bli realisert, ville målet sågar bli overoppfylt. Om disse prosjektene faktisk kommer, avhenger i stor grad av politiske avgjørelser. IEA ser for øyeblikket fremfor alt problemer med troverdig kommunikasjon om etterspørselen. Politikerne må overbevise de mulige produsentene av grønt hydrogen om at investeringer i produksjon lønner seg.
– Hvis 2030-målet ikke blir nådd, betyr det «bare» en utsettelse, eller vil man tenke nytt om hydrogenbehovet?
– Nei, en snuoperasjon anser jeg som svært usannsynlig. Til det er det allerede lagt ned for mye konkret planlegging i å bygge den grønne hydrogenøkonomien. Viktige infrastrukturprosjekter som kjernenettet for hydrogen i Tyskland og «hydrogen backbone» i Europa er allerede besluttet, støtteordninger som H2Global og Den europeiske hydrogenbanken styrker likeledes den politiske forpliktelsen på grønt hydrogen som del av den tyske og europeiske energiomstillingen. Avkarboniseringen kan bare lykkes med en miks av grønn strøm og grønne molekyler.
Dersom 2030-målet om 10 GW innenlandsk elektrolysekapasitet faktisk ikke blir nådd, regner jeg heller med at tidspunktet for målet blir forskjøvet, men ikke kapasiteten.
– Kan det tenkes at man kanskje ikke vil trenge så mye hydrogen som antatt?
– Anslaget over etterspørselen i den nasjonale hydrogenstrategien (95-130 TWh innen 2030, inkludert hydrogenderivater) er basert på en antakelse om at tysk industri, som i dag, vil etterspørre om lag 55 TWh hydrogen per år. I tillegg ville det komme 40-75 TWh i året for avkarboniseringen av industrien, for eksempel for bruk i høytemperaturprosesser som produksjon av primærstål. I langtidsscenarioene fra Økonomi- og klimadepartementet (BMWK) stiger etterspørselen mot 2045 betydelig, fordi da også sektorer som skips- og luftfart må forsynes med grønt hydrogen. Alle disse anslagene over etterspørsel antar at den mest kostnadseffektive veien til klimanøytralitet blir valgt, altså med en høy grad av elektrifisering og så lite hydrogen som nødvendig. Dermed bør disse anslagene heller ses som en nedre grense: Hvis Tyskland skal beholde industrien og gjøre den klimanøytral, da trenger vi minst denne mengden grønt hydrogen.