#Klimarisiko: – Klimaendringer vil påvirke risikoen i vår utlånsportefølje

– Vi har forpliktet oss til å følge FNs bærekraftsmål gjennom UN Global Compact og har et helhetlig fokus på bærekraft i vårt konsern, sier Jan-Eilert Nilsen (til høyre), leder eiendom og innkjøp i SpareBank 1 SMN i Trondheim. Her sammen med Rolf Jarle Brøske, konserndirektør for kommunikasjon og samfunn i samme bank, i trappen som viser frem FNs bærekraftsmål. – Så enkelt tiltaket enn er: budskapet i trappen gir oss noe å strekke oss etter, hver dag, sier Nilsen. (Foto: Anne Jortveit).
SpareBank 1 SMN – med sitt hovedkontor i Trondheim – har 1500 ansatte fordelt på 46 bankkontor. Banken forvalter en kapital på 161 milliarder kroner. Årsregnskapet for 2018 viser et resultat før skatt på 2450 millioner kroner og et tap på utlån på 263 millioner kroner.
Energi og Klima: – For mange selskaper handler klimaspørsmålet ofte om å få oversikt over og deretter redusere bedrifters egne utslipp, mens klimarisiko handler om hvordan klimapolitikk og klimaendringer kan påvirke bedriftens lønnsomhet og evne til å tjene penger. En kartlegging fra Norsk klimastiftelse høsten 2018 – foretatt blant 50 ledere og mellomledere innen finans og også større selskaper notert på Oslo Børs – viser en veldig stor variasjon i hvor langt selskapene har kommet i eget arbeid med å kartlegge og håndtere klimarisiko. Hvordan ligger dette arbeidet an i SpareBank 1 SMN?
–Klimarisiko og klimarisikohåndtering er sentrale tema som diskuteres i kredittmiljøet og risikostyringsmiljøet vårt. Vi planlegger et samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning og ENOVA for å utvikle vår metodikk og rammeverk, sier Jan-Eilert Nilsen, leder i avdeling for eiendom og innkjøp i banken.
–Klimaendringer vil påvirke risikoen i vår utlånsportefølje. Temperaturen i havet stiger, hva får det å si for lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Hva med skogbruk og landbruk – hvordan vil tørkeperioder eller ekstrem nedbør påvirke inntjeningen og evnen til å betjene lån? Og hva skjer hvis myndighetene legger på en CO₂-avgift i bransjer vi er eksponerte i? Dette er eksempler på problemstillinger som nå dukker opp og som vi må analysere, sier Nilsen.
–Når vi skal behandle større lånesaker kan spørsmål knyttet til
bærekraft og også klima fort dukke opp. Hvordan står søknaden seg opp mot
bankens ansvar for bærekraft? Olje, offshore, fiskeoppdrett, havbruk og
virksomheter som genmodifisering er eksempler på søknader som kan vurderes opp
mot våre bærekraftskrav. Vi har for eksempel de siste årene skjerpet rutinene
når det gjelder oljesand, sier Rolf Jarle Brøske, konserndirektør for
kommunikasjon og samfunn i banken.
Klimarisiko vs. usikkerhet
– Vil det være aktuelt for dere å benytte scenarioer i arbeidet med å identifisere bankens klimarisiko?
–Regjeringens ekspertutvalg for klimarisiko brukte jo scenariometodikk i sitt arbeid med NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi. Generelt vil jeg si at det å utarbeide scenarier er en god fremgangsmåte når man skal vurdere risiko på områder med stor usikkerhet. Vi er medlem av Norges nest største finansgruppering, SpareBank 1-alliansen, og det er naturlig for oss å drøfte valg av tilnærming med våre kolleger i alliansen. Det foregår gode faglige diskusjoner i en rekke råd og utvalg i dette kompetansenettverket som skal sikre at vi tar gode valg for bærekraftig verdiskaping med akseptabel risiko i tiden fremover, sier Jan-Eilert Nilsen.