Nye EU-krav synliggjør større utslipp fra statens virksomheter
Klimagassutslippene fra selskaper som er hel- eller deleid av staten, økte med 12,4 prosent fra 2023 til 2024. En viktig årsak er at DNBs investeringer nå telles i utslippsregnskapet, men også Equinor og Petoros utslipp økte.

DNBs hovedkontor i Bjørvika i Oslo. (Foto: Noah Myhre Pedersen/DNB)
Klimagassutslippene fra statseide selskaper utgjorde 550,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i 2024, viser den årlige eierrapporten fra Nærings- og fiskeridepartementet. Det var 60,5 millioner tonn eller 12,4 prosent mer enn i 2023.
Rapporten viser imidlertid til at det er utfordringer med sammenlignbarhet på tvers av selskaper og år når det gjelder utslippstallene:
«Ulik metodikk og risiko for overlappende rapportering, særlig mellom olje- og gasselskapene, gjør det krevende å summere og sammenligne porteføljens totale klimaavtrykk direkte», slår departementet fast.
Utslippstallene for statens hel- eller deleide selskaper inkluderer tre typer utslipp, kalt «scope» 1, 2 og 3: Direkte utslipp fra egen virksomhet (scope 1), indirekte utslipp fra energiforbruk (scope 2), og indirekte utslipp ved kjøp og salg av varer og tjenester (scope 3). Se tekstboks nederst i artikkelen med flere detaljer.
Klart tyngst i dette klimaregnskapet veier utslippene som oppstår når norsk olje og gass brukes (brennes) i utlandet. Equinor og Petoros samlede utslipp fra scope 3 var på 402 millioner tonn CO₂e i 2024.
DNBs finansierte utslipp
Ny på statens topp 5-liste er DNB. Storbanken rapporterte for 2024 utslippene knyttet til sine investeringer i tråd med EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD). Disse utslippene går under scope 3 og omtales ofte som finansierte utslipp.
Dermed spratt utslippene opp fra beskjedne 7745 tonn i 2023 til 25,5 millioner tonn i 2024.
De finansierte utslippene er DNBs andel av utslippene til selskapene som DNB-konsernet finansierer og investerer i. DNB er involvert i sektorer som olje og gass, eiendom, lakseoppdrett, stål, skipsfart og kraftproduksjon. I årsrapporten for 2024 redegjør banken for hvordan den har jobbet for å beregne utslippene, men DNB går ikke ut med utslippstall for hver sektor.
Et forbehold er viktig: Når finanssektorens utslipp telles på denne måten, vil dobbeltelling av utslipp skje.
– For DNB og andre finansinstitusjoner som rapporterer klimagassutslipp, vil det være betydelig dobbeltrapportering, skriver fagleder bærekraft i DNB Line Asker i en epost til Energi og Klima.
– Det skyldes blant annet at ett selskaps direkte utslipp vil være et annets selskaps indirekte utslipp. Samme utslipp vil dermed kunne telles flere ganger i vårt klimagassregnskap, legger hun til.
Fortsetter å rapportere utslipp
EU-kommisjonen la i vinter frem forslag til forenklinger i kravene til rapportering om bærekraft. Blant annet vil små og mellomstore bedrifter slippe rapporteringsplikt. For DNB vil endringene trolig medføre at konsernet slipper å rapportere en del informasjon flere ganger, samt færre krav om å rapportere kvalitativ informasjon, opplyser Line Asker.
– Vi vil rapportere klimagassutslipp på samme måte for 2025. Vi forventer ingen endringer i kravet om å rapportere totale finansierte utslipp. Vi jobber imidlertid løpende med å forbedre vår klimagassrapportering, herunder med å forbedre datakvaliteten, sier hun.
Blant DNBs klimamål er å redusere finansierte utslipp i tråd med Parisavtalen innen 2030. Banken har brutt dette ned på delmål for hver sektor. For eksempel skal utslippsintensiteten i næringseiendom reduseres med 29 prosent innen 2030 sammenlignet med 2019. I olje og gass skal DNB redusere lånebeløpet med 18 prosent innen 2030 sammenlignet med 2019.
I 2050 skal finansierings- og investeringsdriften samt egen drift være netto nullutslipp.
Økte utslipp fra olje og gass
Equinors samlede utslipp økte med 10,5 prosent i 2024 til 289,1 millioner tonn.
Petoros utslipp økte med 5,7 prosent til 126,6 millioner tonn.
Eierrapporten fra Næringsdepartementet har en side for hvert selskap staten eier, med detaljer om både selskapets klimamål, utslipp, økonomi med mer.
Staten som eier jobber for å harmonisere beregningsmetoder slik at rapporteringen blir konsistent over tid, heter det i rapporten.
Forventninger til selskapene
Staten har formulert forventninger til selskapene på en lang rekke temaer.
Dette forventer staten om klima:
- Selskapet identifiserer og håndterer risiko og muligheter knyttet til klima og integrerer dette i selskapets strategier.
- Selskapet setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen, og rapporterer om måloppnåelse. Målene er vitenskapsbaserte der dette er tilgjengelig.
- Selskapet rapporterer på direkte og indirekte klimagassutslipp og klimarisiko, og benytter anerkjente standarder for rapportering på klimagassutslipp og klimarisiko.
Dette forventer staten om naturmangfold og økosystemer:
- Selskapet identifiserer og håndterer risiko og muligheter knyttet til natur og integrerer dette i selskapets strategier.
- Selskapet setter mål og iverksetter tiltak for å redusere egen negativ påvirkning og øke positiv påvirkning på naturmangfold og økosystemer, og rapporterer om måloppnåelse.
- Selskapet benytter anerkjente standarder for rapportering av naturrisiko og påvirkning på naturmangfold og økosystemer.
Selskaper og klimagassutslipp
Når selskaper beregner egne utslipp, deles utslippene inn i tre typer eller «scope» på engelsk. Selskapene følger internasjonale protokoller i arbeidet med å beregne utslippene.
- Scope 1: Direkte utslipp fra egen virksomhet (driftsmidler virksomheten har operasjonell kontroll over, f.eks. bruk av fossilt brensel).
- Scope 2: Indirekte utslipp fra energiforbruk (innkjøpt energi – elektrisitet og fjernvarme/‐kjøling).
- Scope 3: Indirekte utslipp fra kjøp og salg av varer og tjenester. (For eksempel flyreiser, logistikk/transport, avfall – men også utslippene som oppstår ved bruk av en vare som selskapet selger, som olje og gass).
(Red.anm.: Artikkelen ble først publisert 11. juni. Oppdatert 13. juni bl.a. med kommentarer fra DNB).