Arbeiderparti-regjeringen la 15. mai frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025. I denne saken samler vi budsjettnyhetene på klima- og energifeltet.

Regjeringen skal nå forhandle på Stortinget med sine budsjettpartnere Senterpartiet og SV.

Norgespris på strøm – og fjernvarme

Regjeringen lanserte i vinter sitt forslag om å tilby fastpris på strøm til norske husstander, kalt Norgespris, på 40 øre per kWh. Merverdiavgift kommer i tillegg, dessuten må en fortsatt betale nettleie, avgifter (se også nedenfor) og påslag til strømleverandør.

I revidert budsjett kommer avklaringer om detaljer i ordningen:

Fra 1. oktober: Regjeringen vil innføre ordningen fra 1. oktober 2025. Den foreslår å bevilge 1,265 milliarder kroner for å dekke kostnadene i år. For 2026 anslår regjeringen at ordningen vil koste staten 6,97 milliarder kroner, men anslagene er usikre.

Tak på forbruk: Det foreslås et tak på strømforbruk på 4000 kWh i måneden for boliger og 1000 kWh for fritidsboliger. For fjernvarmekunder foreslås tak på 3500 kWh i måneden. Forbruk utover dette må det betales vanlig markedspris for.

Fjernvarmekunder inn i varmen: Regjeringen vil likebehandle strøm- og fjernvarmekunder, og tar regningen også for støtten til fjernvarmekunder fra 1. oktober.

Dagens strømstøtte videreføres: Når Norgesprisen innføres, vil strømkundene kunne velge mellom å beholde dagens strømstøtteordning eller gå over på Norgespris. Taket på forbruk blir det samme for strømstøtten som for Norgespris.

Tror Norgespris blir pop: Regjeringen anslår at 60 prosent av husholdningene i Sør-Norge vil gå over på Norgespris i 2025, og at andelen øker til 70 prosent i 2026.

Reaksjoner: Regjeringens budsjettpartner SV er positiv til Norgesprisen, men kritisk til regjeringens behandling av saken: Det legges opp til en «uansvarlig hastverksbehandling», sier nestleder Lars Haltbrekken til Nettavisen. Aps andre budsjettpartner, Senterpartiet, ønsker ikke en øvre grense for strømforbruket.

MDG mener forbrukstaket er satt for høyt, og heller burde vært 1300 kWh. Også organisasjonene Zero og WWF mener taket er for høyt. Det vil gjøre det langt vanskeligere å nå målene om energieffektivisering, sier Zero-leder Stig Schjølset til VG.

Hva skjer videre? Selve lovforslaget legges frem for Stortinget om kort tid. Regjeringen tar sikte på stortingsbehandling i midten av juni.

• Les mer: Regjeringen har flere spørsmål og svar om støtteordningene.

Kutter i elavgift, Enova-avgift skal vekk

Fra 1. juli 2025 vil regjeringen senke elavgiften med 4,4 øre per kWh. Elavgiften er en av avgiftene som betales over nettleieregningen. I dag er den på 9,79 øre/kWh i månedene januar-mars og 16,93 øre/kWh resten av året.

Dette avgiftskuttet gjelder både husholdninger og næringsdrivende. Forslaget vil koste staten 725 millioner kroner i år og 3,1 milliarder kroner på årsbasis i tapte inntekter.

En husholdning med årsforbruk på 15 000 kWh får med lavere elavgift redusert årsregningen med 825 kroner.

Regjeringen foreslo opprinnelig å kutte merverdiavgiften på nettleien fra 25 til 15 prosent. Dette er nå erstattet med kutt i elavgiften. For husholdningene skal virkningen være den samme, ifølge Finansdepartementet.

Vekk med Enova-avgift: Denne er på 1 øre per kWh og betales også over nettleien. Regjeringen vil avskaffe Enova-avgiften fra 1. januar 2026.

Støtte til fornybar i næringsområder: Bedrifter som investerer i fornybar energi i næringsområder, som solceller på næringsbygg, får fritak fra elavgiften i en delingsordning. Tiltaket vil koste staten 30 millioner kroner på årsbasis. En endelig innretning av ordningen skal snart være klar, slik at den kan iverksettes i sommer.

Støtter klimaforhandlinger og redningsaksjon for forskningsdata

FNs klimaarbeid: Regjeringen vil gi 10 millioner kroner ekstra og med det doble den frivillige støtten Norge gir til FNs klimakonvensjons sekretariat (UNFCCC) i Bonn. Sekretariatet støtter landenes gjennomføring av blant annet Parisavtalen og arrangerer de årlige klimaforhandlingene (COP) i samarbeid med vertslandet. Organisasjonen har alvorlige økonomiske problemer, forverret av at USA forlater Parisavtalen, ifølge Klima- og miljødepartementet.

Klimaforskningsdata til Norge: En økt bevilgning til lagring av forskningsdata i Norge har også bakgrunn i Trump-administrasjonens politikk. Viktige forskningsdata innen både klima og helse som er lagret på skytjenester og servere blant annet i USA, står i fare for å gå tapt. Regjeringen vil gi 20,2 millioner kroner til Sigma2 for å øke lagringskapasiteten. Sigma2 er et statseid selskap finansiert av Kunnskapsdepartementet.

Polarforskning: Regjeringen vil styrke norsk forskning i Arktis med bevilgning til forskningsutstyr og til innsats på Svalbard.

Samferdsel: Tapte bilavgifter, gods over på bane

I revidert budsjett har Finansdepartementet laget en beregning av fallet i skatte- og avgiftsinntektene siden 2001. Inntektene fra avgifter har falt med 4,2 prosentenheter målt som andel av verdiskapningen i fastlandsøkonomien. Halvparten av dette skyldes reduserte avgifter på kjøp, bruk og eie av bil.

Elbiler har hatt fritak for engangsavgift siden 1990 og fra merverdiavgift siden 2001. I 2023 ble det innført en lav engangsavgift og merverdiavgift på den delen av kjøpesummen som overstiger 500 000 kroner.

Godstog-støtte: Regjeringen vil øke bevilgningene til godstogoperatører med 100 millioner kroner. 70 millioner skal gå til kompensasjon for innstillingen på Dovrebanen tidligere i år. 30 millioner går til å styrke tilskuddsordningen for å få gods over fra vei til bane. Dermed bevilges det i alt 134,8 millioner til dette i år.

Svalbards energiomstilling

Store Norske får 12 millioner kroner til arbeidet med å oppgradere energiforsyningen i Longyearbyen, foreslår regjeringen.

Videre foreslår den å gi Svalbard-samfunnet økt støtte til strøm, slik at strømprisen blir den samme på Longyearbyen som på fastlandet.