USA med nye kutt i havforskning

Sist uke besluttet Trump-administrasjonen å avvikle et av sine største prosjekt for havovervåkning. EU på sin side lanserte samme uke et initiativ for å styrke sitt.

Kjell Arne Mork ved Havforskningsinstituttet og Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret, er imidlertid avventende til om EUs initiativ vil dekke opp for USAs tilbaketrekning.

USA på vei ned

I ti år har over 900 instrumenter på havbunnen nord i Stillehavet og Atlanterhavet samlet inn kritiske data om hvordan havet påvirker og påvirkes av klimaendringer.

Men nå er det slutt. Instrumentene skal opp fra dypet.

Sist uke varslet National Science Foundation (NSF) – et av USAs viktigste finansieringskilder til forskning – at det omfattende havovervåkingssystemet skal avvikles, til tross for at det opprinnelig var planlagt å være i drift i 15 år til.

Senere denne måneden sender de ut skip for å begynne arbeidet med å samle inn instrumentene. Det kan ta opp til 15 måneder før alle er fjernet.

I en uttalelse til The New York Times skriver NSF at beslutningen er gjort i tråd med deres «bredere strategi om å ha en mer fleksibel tilnærming til prioritering av støtte til forskningsområder i utvikling og nye teknologier, samt en bevisst tilnærming til effektiv livssyklusforvaltning av forskningsinfrastrukturen».

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om den uttalelsen. Det er mye «blabla». Det dette egentlig er, er at USA under Trump, tar nok et steg tilbake på havforskningsfronten. Det gjelder egentlig alt som smaker av miljø- og klimaforskning

Det sier administrerende direktør ved Nansensenteret, Tore Furevik.

USA har lenge tronet på toppen som den største havforskingsnasjonen.

Fortsetter trenden, er den æraen forbi, mener Furevik.

– Det er synd det som skjer. Jeg tror ikke Donald Trump hører på meg, men han bør huske på at dette er viktig forskning også for industri- og næringsutvikling, spesielt når det kommer til fiskeri og andre havnæringer.

Fra før har Trump-administrasjonen varslet omfattende kutt i NOAA, USAs sentrale etat for hav-, klima- og værforskning. Nedskaleringen av havovervåkingssystemet, kjent som Ocean Observatories Initiative (OOI), OOI føyer seg dermed inn i en bredere utvikling der flere sentrale forskningsprogrammer står i fare for å miste finansiering.

Verdens mest avanserte observasjonssystem

Havovervåkingssystemet ,OOI, har siden 2016 levert kontinuerlige målinger av temperatur, havstrømmer, surhetsgrad, oksygennivåer og karbonopptak.

Forskningsprosjektet har en verdi på 381 millioner dollar.

Tidligere leder for OOI, Jim Edson, har beskrevet det som «verdens mest avanserte kontinuerlig opererende havobservasjonssystem».

Ved hjelp av data fra systemet har forskere fått bedre forståelse av havets opptak av klimagasser fra atmosfæren, og hvordan marine hetebølger og andre temperaturendringer i havet kan påvirke fiskeriene eller varsle større klimaendringer.

Overvåker havets «pust»

Flere av instrumentene ligger i Irmingerhavet mellom Grønland og Island. Det er her havet «puster» forteller Furevik.

I dette området, kjent som den atlantiske meridionale omveltningssirkulasjonen (AMOC), strømmer vann nedover i dypet og tar med seg friskt oksygen, men også betydelige mengder av den karbondioksiden som vi har sluppet ut i atmosfæren.

Flere forskere har uttrykt bekymring for at klimaendringene kan bidra til å svekke disse havstrømmene. Dersom dette skulle skje i betydelig grad, kan det få omfattende konsekvenser for værmønstre, temperaturer og nedbør i store deler av verden.

Målingene fra Irmingerhavet har derfor blitt ansett som særlig verdifulle.

– Det er veldig synd at vi mister data her. Det er særlig viktig at disse instrumentene blir liggende. Vi trenger data over tid for virkelig å få noe ut av forskningen. Vi må kunne forstå hva som bare er midlertidige naturlige variasjoner og hva som er større og mer gjennomgripende endringer som for eksempel en varig svekkelse av AMOC.

– Mye av havforskningen er i fare

Det er imidlertid ikke bare på havbunnen det samles inn data. Rundt om på verdenshavene driver over 4000 bøyer og samler inn data i sanntid.

Argo-bøyene er et globalt initiativ som startet i 2000. Siden de første bøyene ble satt ut har over 30 land bidratt med finansiering. Et land skiller seg imidlertid ut. USA står over halvparten av finansieringen.

Samlet koster Argo-programmet noe over 400 millioner kroner i året å drifte.

Kjell Arne Mork ved Havforskningsinstituttet leder arbeidet med den norske delen av Argo-programmet, NorArgo.

Han er urolig for det som skjer på den andre siden av Atlanterhavet.

– Det er veldig synd det som skjer. I en tid der klimaet endrer seg drastisk trenger vi flere målinger, ikke færre.

Mork er redd det som har skjedd med OOI også kan skje med USAs del av Argo-programmet.

– Det er jo en trend dette her. Mye av havforskningen er i fare.

Forskere har fra før advart om at de foreslåtte kuttene i NOAA kan ramme Argo-programmet.

I følge Mork er havforskning før og etter Argo-initiativet to forskjellige verdener. 

– Uten dette initiativet hadde vi ikke visst i hvilket omfang havet varmes opp og hvordan dette påvirker havnivåstigningen. I tillegg så forbedrer de værmeldingene.

I revidert nasjonalbudsjett ble Havforskningsinstituttet tildelt 10 millioner kroner til Argo-bøyer. I følge Mork holder dette til mellom 5 og 30 bøyer avhengig av hvor avanserte de er. 

Mork sier at en bøye kan vare fra tre til fem år. Prisen kommer på mellom 300 000 og 1,5 millioner, avhengig av hvor avansert den er.

EU med «plaster på såret»

Det er ikke bare mørkt på havforskningsfronten. Sist uke lanserte EU et nytt initiativ på feltet.

Gjenmom OceanEye skal EU styrke sitt arbeid med havobservasjoner. Initiativet har som mål å posisjonere EU som verdens ledende leverandør av havkunnskap ved å bidra til 35 prosent av det globale havobservasjonssystemet innen 2035 og sikre 35 prosent av markedet for teknologier for havobservasjon.

I første omgang stiller EU med 92 millioner euro.

På spørsmål om EU kan dekke opp for USAs tilbakegang er Mork noe avventende.

– De landene i Europa som allerede har Argo-bøyer kan utmerket godt sette ut flere, men da må vi ha midler til det. Så vi får se hvor mye EU til slutt vil finansiere målt opp mot hvor mye de enkelte landene vil finansiere.

Furevik mener det kan skje. Men det vil ta tid.

– Ikke på kort sikt. Enn så lenge er nok dette et plaster på såret. Men over tid vil vi nok kunne se at Europa og andre land, særlig i Asia, vil kunne ta over den posisjonen som USA har hatt innenfor globale havobservasjoner.