Vil ikke skjerpe oljefondets klimakrav
I fjor fikk Gjedrem-utvalget, ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, i oppgave å gjennomgå det etiske rammeverket for oljefondet og foreslå endringer.
Torsdag morgen ble endringsforslagene overlevert til finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
De viktigste endringsforslagene:
- Oljefondet skal kunne investere i selskaper som produserer atomvåpen for NATOs anerkjente atommakter: USA, Storbritannia og Frankrike. Utvalget begrunner dette med atomvåpnenes betydning for NATOs avskrekking.
- Etikkrådet skal fortsatt undersøke selskaper, men ikke lenger anbefale hvilke selskaper oljefondet bør utelukke. Det er en oppgave for Norges Bank som er ansvarlig for forvaltningen av fondet.
- Finansielle hensyn skal i enkelte tilfeller kunne veie tyngre enn etiske hensyn. Utvalget mener at omfattende utelukkelser kan begrense oljefondets investeringsmuligheter og svekke den langsiktige avkastningen.
– Vil svekke klimakravene
I det etiske regelverket for oljefondet er det særlig to ting som gjør seg gjeldene for klima og miljø: Kullkriteriet og klimakriteriet.
Dette er de to kriteriene:
Kullkriteriet:
- Kullkriteriet ble innført i 2016 og gjør det mulig for oljefondet å ekskludere selskaper som har en betydelig del av virksomheten eller inntektene sine knyttet til kull.
- Over 70 selskaper er ekskludert som følge av kriteriet.
- Selskaper kan utelukkes hvis de utvinner over 20 millioner tonn kull årlig, eller har over 10 000 megawatt installert kullkraftkapasitet.
Klimakriteriet:
- Klimakriteriet ble innført i 2016 og gjør det mulig for oljefondet å ekskludere selskaper som følge av uakseptabelt høye klimagassutslipp.
- Bare 4 kanadiske selskaper har blitt utelukket som følge av dette kriteriet.
- Det finner imidlertid ikke per nå noen terkel på hva som menes med «uakseptabelt høye klimagassutslipp».
Utvalget foreslår ingen skjerping av kriteriene, men at begge beholdes slik de er utformet i dag.
Det får Diego Alexander Foss til å reagere. Han er seniorrådgiver i Nordisk Senter for Bærekraftig Finans. Foss mener Gjedrem-utvalget har vært temmelig selektive i sin gjennomgang av etikken, og at de har nedprioritert klimafeltet.
– Mitt inntrykk er at klimaområdet er et av de områdene der de ikke har gått i dybden på de etiske problemstillingene fondet står ovenfor. De legger opp til et status quo, sier han og legger til:
– Det er veldig skuffende at de fullstendig overser de etiske forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom Parisavtalen. Vi kan ikke skrive under på internasjonale klimaavtaler og samtidig lukke øynene for ansvaret som følger med.
Han er særlig kritisk til at finsansielle hensyn nå i enkelte tilfeller vil kunne trumfe etiske hensyn. Dette begrunner utvalget med at vil være viktig, da den finsansielle risikoen for fondet i enkelte tilfeller kan være for stor.
– Gjennom å svekke den generelle etikken, og sette det til side til fordel finansielle hensyn, så vil vi i praksis svekke både kullkriteriet og klimakriteriet.
Foss hadde heller sett at utvalget foreslo et strengere klimakriterium, slik Nordisk Senter for Bærekraftig Finans har gitt innspill om.
– Vi må ha tydeligere terskler her, slik man har med kullkriteriet. En spesifisering av hva det vil si å ha uakseptable klimagassutslipp, sier han og legger til:
– Det er også skuffende å se at kullkriteriet ikke endres, vi har de samme tersklene vi har hatt i mange år mens andre progressive investorer for lengst har strammet inn.
Gir «merkelige utslag»
Utvalget mener at praktiseringen av klimakriteriet fremover bør «vurderes kritisk».
– Måten det blir praktisert på, gir merkelige utslag, og man må se kritisk på det fremover, sier Svein Gjedrem til Energi og Klima.
Med merkelige utslag mener Gjedrem at det ofte mangler informasjon som gjør det mulig å sammenligne utslippene fra ulike selskaper på en god måte. Dermed kan noen selskaper bli utelukket, mens andre med tilsvarende utslipp blir værende i fondet.
Gjerdrem viser blant annet til at oljefondet har utelukket fire kanadiske oljeselskaper etter klimakriteriet, men mener at grunnlaget for det var mangelfullt.
– Vi hadde ikke nok informasjon til å sammenligne selskapene på en rettferdig måte. Derfor blir det vanskelig å avgjøre hvilke selskaper som bør utelukkes og ikke, sier han.
Doble standarder
Utvalget reiser også spørsmål ved om Norge opererer med doble standarder når oljefondet utelukker utenlandske oljeprodusenter, samtidig som norsk olje- og gassvirksomhet har bidratt til å bygge opp fondets formue.
«Selv om Norge har en aktiv klimapolitikk som tar sikte på å være i tråd med Parisavtalen, kan dette kriteriet lett oppfattes dithen at vi har doble standarder», heter det i rapporten.
Gjedrem sier til Energi og Klima at dialog med selskapene bør være det viktigste virkemiddelet i oljefondets klimaarbeid.
På spørsmål om hvordan det går med oljefondets klimaarbeid, svarer han:
– Nå er det motvind på dette området i verden rundt oss. Så hvilke forventninger man kan ha til fondet på dette området, må vurderes i lys av det.
