Om lag halvparten av norske klimagassutslipp kommer fra kilder som omfattes av EUs kvotesystem - såkalt kvotepliktig sektor - hvor man må kjøpe klimakvoter for å kompensere for utslipp. Ved kjøp av en kvote får man rett til å slippe ut ett tonn med CO₂-ekvivalenter.

Dersom kvoteprisen er høyere enn den alternative kostnaden ved å redusere utslipp, lønner det seg å gjøre tiltak. De siste årene har kvoteprisen steget jevnt og trutt og nådde en foreløpig rekord på 35,12 euro i midten av januar.

Den stigende priskurven tror karbonanalytiker Ingvild Sørhus fra Refinitiv vil fortsette. – Rammeverket for EUs kvotesystem må endres for at man skal nå et mål om 55 prosent utslippskutt, sier hun i podkasten Energi og Klima, med referanse til at EU like før jul forsterket sine klimamål.

Til sommeren vil EU-kommisjonen legge frem et forslag til endring, og selv om den politiske prosessen vil rulle og gå en stund, vet man allerede nå hvilken retning det går. – Man vet det kommer til å bli en innstramming på kvotetaket - på hvor mange kvoter som er tilgjengelige i markedet - selv om det foreløpig er litt usikkert fra hvilket år det vil gjelde.

Hør mer i podkasten om:

• de grunnleggende mekanismene i EUs kvotemarked
• hvordan EUs nye klimamål om 55 prosent utslipp påvirker kvoteprisen
• hvilke mekanismer som finnes for å redusere antall kvoter i markedet for å unngå store overskudd

• hvor langt unna shipping er å bli inkludert i kvotepliktig sektor

• hvordan en mulig karbontoll i EU kan påvirke kvoteprisen