Denne uka vedtok Stortinget et nytt klimamål for Norge. Målet innebærer at Norge skal kutte utslippene med minst 70-75 prosent innen 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Målet skal vedtas i Norges klimalov og meldes inn til FN som Norges nye, forsterkede bidrag under Parisavtalen.

Fra kollaps til enighet i tolvte time

Det har vært en kaotisk vei til enighet. Først ønsket Arbeiderpartiet et bredt klimaforlik. Så kollapset forhandlingene. I tolvte time valgte Høyre og Venstre å støtte Arbeiderpartiets forslag til nytt klimamål.

Høyre gjorde det fordi de samtidig fikk støtte til forslaget som sier at regjeringen må vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.

Målet skal nås uten bruk av tvilsomme kvoter

Venstre støttet Arbeiderpartiets forslag fordi de fikk Ap og Høyre med på en formulering som sier at regjeringen skal planlegge for at klimamålet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.

Når målet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, betyr det at det ikke skal benyttes kvoter utenfor EU.

Men er Venstres gjennomslag viktig eller uvesentlig?
Og kan EU komme til å vedta et klimamål som er mindre ambisiøst enn Norges?

Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik P. Michelsen, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, avtroppende Brussel-korrespondent Alf Ole Ask og påtroppende Brussel-korrespondent Philippe Bédos Ulvin kommenterer denne ukas viktigste sak i norsk klimapolitikk.