SPIR er en grønn innovasjonspris som skal løfte frem gründere og oppstartsbedrifter i Norge som er en del av løsningen på klimakrisen. En av kandidatene til SPIR-prisen 2023 er Invertapro AS. Vi har snakket med daglig leder Alexander Solstad Ringheim.

– Hva er Invertapro?

– Vi er et insektselskap på Voss som ble etablert i 2016 – den gang med 5 000 larver. Nå har vi cirka en million larver som vi fôrer med matavfall, som i dag kommer fra næringsmiddelindustrien. Etter cirka åtte uker med fôring blir larvene tørket og solgt som høyverdig proteinkilde til dyrefôr – til både fisk, fjærfe og kjæledyr. Larvelort nyttes til å produsere gjødsel til landbruket, så ingenting blir til overs fra vår produksjon.  

– Det unike med Invertapro er at vi produserer larver med tilgjengelig lokalt matavfall som innsatsfaktor fremfor å kjøpe fôr. Dette er sirkulærøkonomi i praksis.

– Hva er klimagevinsten?

– Vår fôrproduksjon krever veldig lite areal og ressurser. Vi kan erstatte fôringredienser som er transportert langveis fra, som for eksempel soya fra Brasil som kan ha fortrengt regnskog. Tilsvarende kan vi tilby helt naturlig gjødsel for landbruket.

– Hvem er kundene deres?

– Foreløpig har vi flere store testkunder fra ulike bransjer, slik som Skretting, Norsk kylling, Felleskjøpet, Bakehuset og Meny.

– Hvor langt har dere kommet med utviklingen av prosjektet?

– Vi er i en oppskaleringsfase. Vi har allerede et pilotanlegg på Voss som er på 1 000 kvadratmeter. Det er nok til å produsere noen hundre tonn fôr i året, men det viktigste er at vi har testet og demonstrert at teknologien vår fungerer. Neste steg er å sette opp en fullskala produksjonsfabrikk. Vi har alt sikret oss et areal på 40 000 kvadratmeter og målet er at produksjonen i det nye anlegget skal være i full gang innen utgangen av 2024. Dette hviler på at vi lykkes med å sikre finansiering av denne oppskaleringen, men akkurat det har vi god tro på at vi får til.

– Fabrikken som skal stå ferdig i løpet av et par år, er bare den første av flere. Ser vi fem år frem i tid, er målet å ha en håndfull fabrikker rundt om i landet. For å kunne konkurrere med etablerte produkter i for- og gjødselmarkedet, er vi avhengig av stor skala.

– Hva har vært de største utfordringene til nå?

– Alt! Det finnes ikke et kart for den reisen vi har lagt oss ut på, så vi har møtt utfordringer med alt fra produksjon til biologi, genetikk og teknologi. Problemstillingene er veldig sammensatte, og fremfor alt har vi måttet opparbeide mye kompetanse og know-how i et tverrfaglig team.

– I tillegg har vi opplevd en slags kognitiv dissonans i markedet. Det er mange som heier på oss og som deler vårt syn om at lokalprodusert, naturlig fôr og gjødsel er ønskelig. Men å få heiagjengen til faktisk å kjøpe våre produkter er noe annet. Da må de faktisk endre vaner og satse på noe nytt. Det har vist seg å ta tid.