Hva er Energinøytralt Oppdrettsanlegg?
Vi utvikler en løsning for klimanøytral energiforsyning av oppdrettsanlegg lokalisert langt fra kraftnettet. Slike anlegg drives i dag av dieselaggregat og et typisk anlegg har årlige utslipp på rundt 250 tonn CO₂. Vår hybridkombinasjon av en vindturbin, batteri og styringssystem vil redusere utslippene med opptil 90 prosent. Vi snur variabelen vindkraft fra en ulempe til et konkurransefortrinn. Batterilagring sammen med lavt minimumsforbruk sikrer kontinuerlig drift. Overskuddsproduksjon – «gratis energi» – brukes til produksjon av oksygen og lusbehandling. Vår innovative energiforsyning setter sammen eksisterende teknologi på en ny måte. Resultatet er kraftige kutt i klimagassutslipp, bedre miljø og fiskevelferd. Til en lavere kostnad enn ved fossil drift.

Vi har et brennende ønske om å få til en forskjell. Lokal verdiskaping, utvikling og nyskaping er èn drivkraft. Men den sterkeste er å bidra til kutt i CO₂-utslipp. Det er en kronglete vei frem, det er hardt for et lite, lokalt initiativ å nå frem. Men vi kjører på, og maser oss inn der vi mener vi fortjener plass.

Navn: Energinøytralt Oppdrettsanlegg
Eiere: Nasjonalt Vindenergisenter
Kontaktperson: Thomas Bjørdal
Sted: Smøla
Web: nves.no
Aktuell: Kandidat til SPIR-prisen 2017 (les mer)

Hva er klimagevinsten?
Sjøanlegg til fiskeoppdrett har et stort energiforbruk til fôrautomater, lys, styring av anleggene, servicefasiliteter med mer, som samlet gjør at elektrisk kraft utgjør en betydelig innsatsfaktor. Elektrisiteten produseres i dag i stor grad av dieselaggregater. Dette innebærer høye utslipp av klimagasser, høye energikostnader, lav energieffektivitet, usikkerhet om framtidig dieselpris og arbeidsmiljøutfordringer mht. avgasser, støy og vibrasjoner. Som en konsekvens av dette har en rekke oppdrettsselskaper igangsatt prosjekter for elektrifisering ved bruk av landstrøm.

For sjøanlegg nær land og mulige påkoblingspunkt vil elektrifisering med lavspent (1000V) være et naturlig og økonomisk gunstig valg. Antallet slike lokasjoner er imidlertid begrenset. For sjøanlegg lenger fra land og mulige påkoblingspunkt vil spenningstapet fra lavspent-påkobling bli så stort at det vil være nødvendig med høyspentanlegg (22kV). Dette er kostbare og kompliserte installasjoner med krav om bl.a. konsesjon, kompetanse hos driftsleder og fysisk adgangskontroll. For disse sjøanleggene vil alternativer, som hybridløsninger basert på «on-site» energikilder, derfor være høyst relevante. Svært mange sjøanlegg for fiskeoppdrett ligger i områder med gode vindressurser og hybridanlegg basert på vindenergi er derfor et naturlig valg. Av alternative energikilder vil solenergi til dette formålet bli for plasskrevende mens bølgeenergi per dags dato er en for umoden teknologi.

En fornuftig dimensjonering av et vindkraft-basert hybridanlegg vil føre til at man i perioder med mye vind har et kraftoverskudd. Dette er kraft med en marginalkostnad på 0 kroner. Ved å utnytte denne kraften til kraftkrevende prosesser på selve anlegget, som i dag gjøres av kostbare og dieseldrevne brønnbåter, vil det både redusere klimagassutslipp ytterligere, samt bedre lønnsomheten både til oppdrettsanlegget som helhet og til vindkraft-hybridanlegget. I pilotanlegget som planlegges vil kraftoverskuddet brukes til en innovativ løsning for lakselushåndtering og oksygenproduksjon som forener hensynet til miljø med god fiskevelferd.

Hvor i verdikjeden er dere?
Vi har jobbet med å utvikle løsningen i to år. Mye er gjort sammen med ivrige studenter som har skrevet semester-, bachelor- og masteroppgaver for oss. I 2016 fikk vi med oss en offensiv havbruks-gründerbedrift som dro med seg flere aktører i havbruksbransjen i en søknad til Fiskeridirektoratet om Utviklingskonsesjon for et pilotanlegg. Konsortiet består av små gründerbedrifter med stort pågangsmot og vågale ambisjoner i et marked der store aktører dominerer. I påvente av svar er konseptet videreutviklet ved hjelp av regionale utviklingsmidler og ytterlige samarbeidsprosjekter med NTNU og NMBU. Lokasjonen for anlegget er plukket ut, og vi har søkt og fått godkjent konsesjon for vindturbinen.

Hva har vært de største utfordringene til nå?
Utfordringene har vært å få med aktører i bransjen til å investere i løsningen. Høy capex virker avskrekkende, selv om lcoe er lavere enn ved bruk av tradisjonelle dieselaggregat. Nasjonale mål om klimagasskutt i ikke-kvotepliktig sektor virker ikke bransjen å ha tatt inn over seg. Det er naturlig nok mest fokus på miljøutfordringene for å løse disse, og problematikken med dieseldrift og kostnader til dette er det lite fokus på. Selv om en del større og mindre aktører tar tak i det åpenbare og legger ut landstrøm til nettnære anlegg. Vi er helt avhengige av å få opp et pilotanlegg, rett og slett for å vise at teknologien fungerer, og at dette er et godt alternativ og en mulighet for både kostnadskutt, miljøgevinst og bidrag til nasjonens klimamål.