1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Lars Ursin
Lars Ursin
Redaktør for <2°C. Ansatt i Norsk Klimastiftelse siden 2017. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Kontakt: lars@klimastiftelsen.no
Publisert 12. desember 2017
Artikkelen er mer enn to år gammel

Ekspert­in­ter­vjuet: Karbon­fangst kan bli nøkkelen

Selv om all industri i verden brukte fornybare energikilder, er det fortsatt prosesser som avgir klimagasser. Hvis vi kan fange disse gassene effektivt, er mye gjort, sier forskningsdirektør Mona Mølnvik ved SINTEF.

Publisert 12. desember 2017
Sist oppdatert 15.9.2025, 23:38
Artikkelen er mer enn to år gammel
Lars Ursin
Lars Ursin
Redaktør for <2°C. Ansatt i Norsk Klimastiftelse siden 2017. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Kontakt: lars@klimastiftelsen.no

2°C: – Hvorfor er det viktig å gjøre industrien utslippsfri?
Mona Mølnvik: – Først og fremst fordi alle må bidra til å bygge et utslippsfritt samfunn. Men vi må også unngå at vi lager produkter markedet ikke vil ha, fordi de har for høye klimautslipp. I Tyskland pågår det nå en diskusjon om hva som skjer hvis forbrukerne slutter å kjøpe dieselbiler. Da må man tenke nytt, og i dag er det mange aktører som ønsker å utvikle utslippsfrie produkter først.

Ekspertintervjuet:

Foto: Thor Nielsen

Navn:  Mona Mølnvik
Stilling: Forskningsdirektør, SINTEF.
Aktuell: Mølnvik er ekspert på karbonfangst og -lagring (CCS), og leder for det norske forskningssenteret på karbonfangst, NCCS.

– Hva er de største karbonutslippskildene på dette området i dag?
– Globalt er sementindustrien størst, den står for 5–7 prosent av menneskeskapte klimagassutslipp. Utslippene der kommer både fra fremstilling av kalk, og fra bruk av fossile brensler til å
varme opp prosessen. Metallproduksjon er også viktig. Her brukes karbon som reduksjonsmiddel, og CO2 er et biprodukt.

– Hvordan gjør man industrien utslippsfri, og hvor ligger utfordringene?
– Først gjør man prosessene mer effektive, som på Karmøy, der Hydro har tatt i bruk en helt ny type elektrolysecelle i aluminiumsproduksjon som bruker mindre energi. Man kan også bytte fossile brensler med mer klimavennlige alternativer. Elkem jobber for eksempel med å bytte fossilt kull med karbonnøytralt trekull. Økt tilgang til fornybar energi er også viktig til energiintensive prosesser.
Enda en mulighet ligger i å ta i bruk CO2-håndtering, såkalt CCS. Da fanges CO2 inn ved kilden og lagres permanent i geologiske formasjoner. En annen spennende mulighet er å produsere hydrogen fra gassen fra norsk sokkel, lagre CO2 her, og eksportere hydrogen til Europa eller Japan. For flere av disse alternativene er kostnadene fortsatt høye, men de vil bli lavere etter hvert som teknologiene tas i bruk. Bare se på kostnadsutviklingen for sol- og vindkraft.

Nå må vi legge til rette for at bedrifter har et sted å levere CO2 for permanent lagring. Der har staten en viktig rolle.

– Hvilke politiske eller økonomiske barrierer bremser utviklingen?
– Vi trenger stabile politiske rammebetingelser som gjør at industrien tør å satse. I tillegg må statene ta ansvar for infrastruktur. Det gjorde Norge under for eksempel vannkraftutbyggingen etter krigen, og gjennom store investeringer i Nordsjøen. Nå må vi legge til rette for at bedrifter har et sted å levere CO2 for permanent lagring. Der har staten en viktig rolle. Da blir det lettere for industrien å satse på CCS-teknologi, fordi de da ikke behøver å ta all risikoen alene. Til slutt: Utviklingen ville gått fortere om det kostet mer å slippe ut CO2 enn det gjør i dag.

– Hvor kommer det neste store gjennombruddet i teknologien?
– Jeg tror ikke nødvendigvis vi vil se dramatiske gjennombrudd. Teknologien finnes allerede, den gjøres skritt for skritt bedre og mindre kostbar. Der CO₂ er et biprodukt av den industrielle prosessen må vi finne en måte å håndtere utslippene på. Da vil CCS spille en viktig rolle også dersom all kraftforsyning etter hvert baseres på fornybare kilder. Her vil det komme store forbedringer, spørsmålet er bare når. Dette bør Norge være med på. USA, Kina og Canada satser på utvikling av slik teknologi, og Norge har ikke råd til å henge etter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
ANNONSE
Bluesky

Les også

Et skip merket "CO2 CARRIER" ligger til kai ved et industrianlegg med høye lagertanker og skogkledde landområder i bakgrunnen under en klar blå himmel.

Gladmelding om CCS

Det globale potensialet for lagring av CO₂ er ikke ubegrenset, ifølge ny studie. Men potensialet er fortsatt mer enn stort nok, skriver Tore Killingland.

29. september 2025
Les mer
En kvinne med langt, mørkt hår og en kremfarget blazer står i en moderne gang og smiler til kameraet.

Energiewende for dyrt: Alle subsidier skal under lupen

Mer marked, mer pragmatisme, mindre subsidier: Tysklands energiminister mener omstillingen står ved en skillevei – men fornybar- og klimamålene står likevel fast.

15. september 2025
Les mer

Sløsing, karbonfangst og valgquiz

– Dette er grønn sløsing, sier Anders Bjartnes om ukens «antiklimax». Saken: At datasentre ikke pålegges til å bruke restvarmen til fornuftige formål.

29. august 2025
Les mer
To menn i dress håndhilser og har øyekontakt på en scene med et blått bakteppe og et amerikansk flagg delvis synlig i bakgrunnen.

Trump til frontalangrep på klimavitskapen

Denne vekas fem utvalde nyheiter: Trump vil fjerne grunnlaget for klimatiltak, utlån til fossil energi fell, ny elbilstøtte i Storbritannia, kostbare skogbrannar og klarsignal for CCS i Tyskland.

8. august 2025
Les mer
ANNONSE
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026