Hva er den samfunnsøkonomiske kostnaden av å nå Norges klimamål for 2035? Tre professorer ved Handelshøyskolen NMBU tar for seg debatten om kostnadene ved klimapolitikken.

Vårt forslag til strømstøtteordning er mer effektiv og har en bedre fordelingsprofil enn eksisterende ordning og varslet Norgespris, skriver økonomiprofessorene Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl.

Vi foreslår at staten etter hvert går over til en type strømstøtte som utbetales uavhengig av den enkeltes forbruk, skriver Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl.

For å motvirke karbonlekkasje vurderer EU å innføre en form for karbontoll («karbongrensejustering»). Det kan ha noen gunstige effekter på globale utslipp, men forslaget vil møte en del juridiske og praktiske problemer, skriver Knut Einar Rosendahl.

Hvordan måler man klimaeffekten av et statsbudsjett? Hvor effektive er ulike virkemidler i klimapolitikken? Teknisk beregningsutvalg for klima har sett nærmere på bruken av økonomiske makromodeller i slike analyser.

Selv om kull har hatt et midlertidig oppsving i Storbritannia og Tyskland i høst som følge av energikrise og høye strømpriser, ligger de langsiktige planene fast. Kullet skal bort som et viktig steg for å nå Paris-målene, skriver Guri Bang og Knut Einar Rosendahl.

Bør Norge begrense sin oljeutvinning for å motvirke global oppvarming? Hvilke politiske virkemidler bør i så fall brukes? Om Norge ønsker å bidra mer til å begrense oppvarmingen enn internasjonale avtaler forplikter oss til, kan redusert oljeutvinning være en kostnadseffektiv måte å gjøre det på. De mest nærliggende virkemidlene vil da være begrenset lisenstildeling og/eller en avgift per utvunnet enhet.

Konsekvensutredningen som ble gjort i forkant av «lisensvedtaket» om tildeling av lete- og utvinningstillatelser i Barentshavet Sørøst inneholder alvorlige feil og mangler. Derfor bør det gjennomføres en fullstendig nytte-kostnadsanalyse for å avdekke om virksomheten kan forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsom.