ACER får mindre makt enn enkelte fryktet
Medlemslandene i EU ønsker ikke å gi ACER beslutningskompetanse i regionale spørsmål, men begrenser ACERs oppgaver til å utstede anbefalinger og rådgivende innspill, skriver artikkelforfatteren.
I vår vedtok Stortinget å innlemme tredje energimarkedspakke, som opprinnelig ble vedtatt av EU i 2009. Med «pakke» menes en rekke lover som legges fram og forhandles samlet. Tredje energimarkedspakke består av lover som regulerer energimarkedet samt oppretter et europeisk energibyrå (ACER).
Veien til stortingsflertallet for ACER og vinterpakken
Det var særlig EU-byrået som skapte forsinkelser for Norges del fordi det var en juridisk utfordring å finne en løsning som kunne passe med EØS-avtalen. Innen man fant en ordning for dette (som diskuteres blant landets jurister), hadde EU satt i gang med nye forhandlinger om energimarkedsreguleringen.
Forhandlingene i Stortinget gikk nemlig parallelt med forhandlinger i EU om den såkalte vinterpakken – også kalt den fjerde energimarkedspakken. Vinteren 2016 hadde Europakommisjonen lagt fram en rekke lover som blant annet reviderte deler av tredje energimarkedspakke. Her hjemme skulle Stortinget dermed ta stilling til lovgivning som var i ferd med å bli utdatert.
Mange mente at dette skapte stor usikkerhet om hva Norge egentlig tok stilling til. En rekke viktige aktører etterlyste mer informasjon og ville avvente til etter at vinterpakken var ferdigforhandlet. LO, SV og Sp ville avvente, mens også KrF (som liker EØS) ville ha ytterligere utredning. Motstandere mobiliserte internt i Arbeiderpartiet, men landet likevel på et betinget ja; et ja i bytte mot offentlig eierskap over utenlandskabler.
Rett før påske sikret Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne dermed et flertall for å innlemme tredje energipakke. Fortsatt adgang til EUs indre marked er og blir en viktig begrunnelse for norsk innlemmelse av EØS-relevant lovgivning – også på energifeltet.
Energimarked og klimaomstilling kobles
Klimaspørsmålet figurerte også hyppig i den norske debatten om tredje energimarkedspakke. Dette var trolig et taktisk grep fra norske aktører som ville mobilisere støtte, men det var også en effekt av tidsforsinkelsen: Bærekraftig omstilling var ikke koblet på diskusjonen av energimarkedspolitikken i særlig grad da EU i sin tid fremforhandlet tredje energimarkedspakke, men er blitt det først i senere år.
I 2009 vedtok EU to store pakker: En tredje energimarkedspakke for liberalisering og integrering av energimarkeder, og en energi- og klimapakke for omstilling av energisektoren. Sistnevnte pakke fulgte opp energi- og klimamålene for 2020, og inneholdt lovgivning om fornybar energi, kvotehandel og energieffektivisering. Markedsintegrasjon og energiomstilling var plassert i hver sin lovpakke, og var dermed ikke sammenkoblet.
