Utviklingen i USAs energiforbruk vil ha stor betydning både for globale klimautslipp og markedene for olje, gass og kull. USA henger etter Europa, men bildet er ikke så svart som en overfladisk analyse av tallene fra Energy Information Administration (EIA) kan tyde på.

I forrige uke slapp EIA sin Annual Energy Outlook for 2012, som viser hvordan Washingtons energibyråkrater forventer at utviklingen i energimarkedene vil være frem mot 2035. Det som fikk overskrifter etter presentasjonen er knyttet til forventet økning i USAs fossile energiproduksjon, både olje og gass. USAs importavhengighet vil bli redusert i årene fremover på grunn av økt innenlandsk produksjon.

Dette vil utvilsomt kunne ha stor betydning både for de globale olje- og gassmarkedene – og for USAs atferd i internasjonal politikk.

Men analysen fra EIA er ekstremt konservativ i sine anslag når det gjelder utviklingen av fornybar energi. Fordi de føderale støtteordningene til vind og sol er midlertidige, forventer man at de vil opphøre, og at det derfor nesten ikke vil bli utbygd vind- og solkraftverk i USA de nesten 15 årene. Dette er en metodisk feilkilde som EIA selv peker på, men som ikke synes i de visuelle fremstillingene og tallrekkene som gjerne tar veien over i analysene som oljeselskapene utarbeider for å legitimere sitt syn på fremtiden.

I 2010 var fornybarandelen i den amerikanske kraftsektoren på lave 10 prosent. I 2035 forventer EIA at denne andelen skal være økt til 16 prosent. Utrullingen av fornybar energi, i første rekke vind og sol, kan selvsagt gå svært mye raskere hvis forholdene legges til rette, slik utviklingen for eksempel i Tyskland viser.

I 2011 ble det bygd nesten 7GW vindkraft i USA og omkring 1,5 GW solenergi. Fallende priser og ulike initiativ både på føderalt nivå og i delstatene vil trolig bidra til at utbyggingstakten økes. Særlig solenergien har fantastiske vekstmuligheter i USA – når Italia i fjor installerte 9 GW er det ingenting i veien for at USA med sin ubestridte evne til skalering om få år kan matche dette nivået.

Den europeiske miksen med karbonprising og krav til utbygging av fornybar energi, viser at skiftet kan gå ganske raskt. Men også i USA er det grunn til å tro at skiftet i grønn retning vil gå vesentlig hurtigere enn EIAs prognoser tilsier:

• Obama-administrasjonen ønsker å videreføre det nåværende systemet med skattekreditter (tax-credits) for fornybar kraftproduksjon.
• Fallende kostnader i sol og vind gjør de fornybare kildene stadig mer konkurransedyktige.
• Mange stater har krav til økt fornybarandel – Californias 2020-krav til kraftsektoren er omtrent på linje med det Tyskland eller Storbritannia gjør.
• En kullandel på 40 prosent kan ikke forsvares i det 21. århundre. Kostnader og helseskader både knyttet til utvinning og brenning av kull er kort og godt for høye.
• Før eller senere vil også USA trolig få en klimapolitikk som innebærer karbonprising.

I kraftsektoren er det derfor sterke trender som trekker i retning av langt raskere omstilling og utslippsreduksjon. De andre store sektorene er oppvarming og transport. EIA legger ikke til grunn at gass vil være et mer utbredt drivstoff i transportsektoren om 25 år enn i dag. Bare 3 prosent av USAs gassforbruk går til transportsektoren nå, og denne andelen vil ikke øke, ifølge EIA.

Dette står i sterk kontrast til ambisjoner både fra Obama-administrasjonen og store bilkonsern som Chrysler om å øke bruken av naturgass som drivstoff til biler og lastebiler. Obama ønsker særlig å legge til rette for bruk av gass i lastebiler og annen tungtransport, mens Chrysler leder en utvikling i retning av at gass blir et mer brukt drivstoff også for personbiler. Med dagens lave gasspriser i USA, er bensin og diesel vesentlig dyrere enn gass. Interessant nok er ingen av de store oljeselskapene pådrivere for et skifte. Årsaken er enkel; større evne til å veksle mellom olje og gass kan dempe oljeprisene og derfor deres profittrater.

Overgang til gass i transportsektoren gir ingen umiddelbar klimagevinst, men åpner for at biogass kan spille en langt større rolle enn i dag. Biogass er enklere å fremstille enn andre biodrivstoffer – og har også færre problemer knyttet til bærekraft.

Oppsummert er det følgende å si: USA henger etter, men den fossile energien møter stadig sterkere konkurranse. Å legge til grunn at bildet skal utvikle seg på linje med EIAs prognoser er uansvarlig. Derfor er utsiktene til en nedgang i USAs klimautslipp også bedre enn EIAs tall skulle tilsi. Ergo øker også den finansielle risikoen ved å legge milliarder av kroner i landets fossile energisektor, slik Statoil har valgt å gjøre. Fremtiden er fornybar – også i USA.