1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Tore Killingland
Tore Killingland
Klimarådgiver i TK Energy. Tidligere generalsekretær i Naturvernforbundet og miljødirektør i Norsk olje og gass.
Publisert 20. mars 2025
Sist oppdatert 20.3.2025, 09:13
Debatt

Bunn­planken for elek­tri­fi­se­ring av sokkelen

Når sokkelen elektrifiseres, får Europa mer energi tilgjengelig for de samme klimagassutslippene. Gassen brukes mye mer effektivt i industri og boligoppvarming enn på sokkelen, skriver Tore Killingland.

Offshore oljerigg med kraner strekker seg over havet under en overskyet himmel.

Oseberg Feltsenter i Nordsjøen. Feltet skal delvis elektrifiseres. (Foto: Ole Jørgen Bratland/Equinor)

Publisert 20. mars 2025
Sist oppdatert 20.3.2025, 09:13
Tore Killingland
Tore Killingland
Klimarådgiver i TK Energy. Tidligere generalsekretær i Naturvernforbundet og miljødirektør i Norsk olje og gass.

Debatten om elektrifisering av sokkelen blir naturlig nok blandet inn i diskusjonene om strømforsyning på land, kvotesystemer for fossile utslipp m.m. Dermed blir hovedgrepet lett borte. Det er at Norge vil kunne redusere sine CO₂-utslipp med nærmere 4 millioner tonn (Konkraft 2023). Det er det største grepet for å redusere utslippene offshore og tilsvarer halvparten av utslippene fra veitransporten.

Mange harselerer med at utslippene bare flyttes så elektrifiseringen gir Norge en utslippsgevinst, men ikke verden totalt sett. Frp-leder Sylvi Listhaug har kalt elektrifiseringen «kontraproduktiv» og «selvskading». Flere partier er kritiske. Ja, utslippene blir de samme, men Europa og dermed verden får mer energi tilgjengelig for de samme utslippene. Gassturbinene på sokkelen er lite energieffektive fordi de ikke er påkoblet utstyr som kan utnytte energien (varmen) optimalt.

De fleste av Energi og Klimas lesere er kjent med at kullkraft slipper ut dobbelt så mye CO2 pr produsert energienhet som gasskraft. Dermed kan gass halvere utslippene om et land skifter ut kullkraft med gasskraft. Dette skyldes det lave energiinnholdet i kull. Anlegget/maskinen som energikilden brukes i, kan ha ulik evne til å utnytte energien i kilden, f.eks. gass.

Figuren under viser de ulike bruksområdene i EU for norsk gass og hvor effektivt denne brukes. Virkningsgraden for turbinene på norsk sokkel ligger på 37 prosent, mens virkningsgraden når gassen brukes i industrien i EU, ligger på det dobbelte av dette.

Eller sagt på en annen måte, – forskjellen i CO2-utslipp mellom bruk av gass i Europas industri vs på norske plattformer er, hold deg fast, like stor som forskjellen mellom gasskraftverk og kullkraftverk. Mens bruk av gassen direkte til oppvarming av hus gir Europa 140 prosent mer energi enn om den samme gassen brukes offshore i Norge. Så er det litt fradrag for transportkostnader m.m., men det er overraskende lite.

Senest for noen uker siden diskuterte en samfunnsøkonom fra CICERO elektrifisering av sokkelen i podkasten Ness (Inyheter) uten å nevne denne gevinsten i energieffektivitet. Forskeren var enig i at gass bør erstatte kull, men usikker på effekten for husvarme. Figuren over er oversendt. Diskusjoner om elektrifisering med tilhørende strømmarked, kvoter osv. blir lett veldig emosjonelt. Jeg anbefaler denne oppsummeringen som Thema har laget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • Les også: Elektrifisering – energiskiftet i olje og gass (tilnull.no)

Det store energitapet ved bruk av gass på norsk sokkel (varme i eksosen), bortfaller med skiftet til elektrisk utstyr, altså med bare bruk av strøm. Dermed blir energiforbruket du trenger for driften av plattformen, redusert med 60 prosent.

Dette er et eksempel på at det grønne skiftet med overgang til elektrisitet reduserer totalbehovet for energi.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Industrielt raffinerikompleks med flere blå lagertanker, destillasjonstårn og rørledninger under en overskyet himmel.

Kan Europa greie seg uten norsk gass?

Det trengs beredskap når sola og vinden svikter, det kan ta tid og bli dyrt å bygge nok kraftledninger til Europas elektrifisering. Inntil videre bør vi derfor produsere norsk gass, mener Gerard Doorman.

2. desember 2025
Les mer
En kvinne holder opp et skilt med teksten "Saudi-Arabia" mens hun sitter blant en stor gruppe mennesker på et formelt arrangement eller en konferanse.

Fra fossil elefant i rommet til hovedsak

Oljelobbyen vant igjen på COP30, men det er skapt et enormt moment for utfasing av fossil energi. Når verden samles til COP31 i 2026, vil forventningene være høyere enn noen gang, skriver Svein Tveitdal.

24. november 2025
Les mer

Budsjett­forhandlinger, metanhemmere i kufôr – og IEAs World Energy Outlook 

Det er klart for forhandlinger i Stortinget mellom de rødgrønne partiene og Arbeiderpartiet. Motsetningene er store blant annet når det gjelder CO₂-avgift på bensin og diesel.

14. november 2025
Les mer
En stor folkemengde går langs en travel bygate med butikker, flagg og skilt på en solfylt dag.

Norge skal få et klimamål for forbruket

Å kutte utslipp vi skaper i utlandet gjennom forbruket vårt vil bety en utvidelse av norsk klimapolitikk. Her er områdene en bør ta fatt i først, skriver Tonje Orsten Kristiansen i Framtiden i våre hender.

6. august 2025
Les mer
ANNONSE