I mangel av suksess i de internasjonale klimaforhandlingene, har mange erkjent at det grønne skiftet først og fremst handler om å bygge klimaløsninger nedenfra. Det handler om at alle beslutningstakere, enten de leder nasjoner, kommuner, bedrifter eller bare seg selv, bruker det handlingsrommet de har til å skape størst mulig positiv endring.

Denne erkjennelsen har heldigvis vært framtredende i valgkampen vi akkurat har lagt bak oss. Lokalpolitikere over hele landet har vist at de ønsker at deres kommuner og fylker skal bruke sitt handlingsrom til å kutte klimagassutslipp ved å legge til rette for sykling, elbillading og kollektivsatsinger, og ved å trekke pensjonsfond ut av fossil energi.

Storbyene har et stort handlingsrom – som må brukes!

ZERO utfordret ved starten av valgkampen storbyene til å bruke sitt handlingsrom til å være spydspisser i det grønne skiftet. Storbyene har i kraft av sin størrelse en mulighet til å skape store endringer. De er blant annet store innkjøpere av tjenester, noe som gjør at de gjennom riktige krav i sine anbud kan skape den nødvendige etterspørselen til å skape marked for utslippsfrie alternativer innen alt fra vareproduksjon til transport.

Samtidig har byene fordelen av at de i liten grad hemmes av interessemotsetningene som gjør det vanskelig å få gjennom nødvendige omstillinger på nasjonalt nivå. For å si det enkelt: Oljelobbyen henger ikke rundt på rådhusene. Både Oslo og Bergen benytter seg av dette til å skape resultater og sette mål som er tøffere og mer konkrete enn de nasjonale målene. ZERO lanserte nylig et storbyforum, der de fire største byene går sammen for nettopp å bruke dette handlingsrommet enda mer effektivt i årene framover.

Urbane løsninger uten sentralisering

Byene kan gjennom god byplanlegging redusere behovet for å bruke bil i det daglige mellom hjem, jobb, barnehage, skole og fritidstilbud. Smart fortetting, tilrettelegging for sykkel og gange og god kollektivtrafikk kan skape byer med mindre energibehov og reduserte utslipp.

Selv om urbanisering er bra for både klima og lokalt miljø, er det en feilslutning når noen nærmest tar til orde for å avfolke distrikts-Norge av miljøhensyn. Vi må planlegge lokalsamfunnene våre på en måte som bidrar til mindre transportbehov. Dette er imidlertid like viktig for utviklingen på Elverum som i Oslo. Også småbyer og tettsteder kan skape gode muligheter for å leve livet vårt på en måte som krever liten bruk av energi og bil, med gode og attraktive bysentrum.

Sentralisering uten urbanisering fremmer dessverre det stikk motsatte, nemlig vekst i forstedene rundt de største byene. Det siste vi trenger, er stadig flere villabeboere i Akershus, som kjører mer bil enn noen andre. Det ligner mer på amerikansk suburbia enn på byer i europeisk forstand. Atlanta og Barcelona har for eksempel like mange innbyggere, men Atlanta slipper ut ti ganger så mye CO₂ på grunn av transport. Årsaken er at byen dekker et område som er 26 ganger større.

Lev utslippsfritt på bygda

Så hva med bygda, der store hus og lange avstander gir stort energiforbruk? Heldigvis har teknologiutviklingen gjort det grønne liv mulig der også! De store husene kan isoleres og produsere nok solenergi på taket til å dekke både lys og strøm til den ladbare bilen, som snart vil dekke alle behov uten å koste mer enn gårsdagens biler når både kjøp og drift av bilen er inkludert.

Selv om små og store byer kan være effektive, er spredt bosetting også nøkkelen til høsting av fornybare ressurser i dette tynt befolkede landet. Om jeg selv en dag flytter til hjembygda og tar over gården, kan jeg med små investeringer gjøre gården til netto produsent av fornybar bio- og solenergi, produsere mat med traktor på biodiesel, og kjøre elbil i stedet for trikk.

Bruk det handlingsrommet du har

Jeg har uansett ingen tro på en klimapolitikk som grenser til det autoritære gjennom å frata folk muligheten til å bo der de vil. Da er det bedre å bruke kreftene på å sørge for at utslippsfrie liv på bygda gjøres mulig og attraktivt, gjennom tilrettelegging for ladbare biler og desentralisert energiproduksjon. Nyvalgte kommunestyrer i både by og bygd har et stort ansvar. De må la innbyggerne ta del i det grønne skiftet, enten hovedoppgaven er grønn urbanisering eller fornybare bygder.