Takket være Telenors mobile internett i Myanmar, blir jeg uten avbrudd varslet om at Civita har publisert et notat om «Paris-avtalen og veien videre». Notatet, skrevet av samfunnsøkonomen Håkon Riekeles, er en velskrevet og lett tilgjengelig innføring i det nye «nedenfra-og-opp»-regimet for fastsettelse og videreutvikling av enkeltnasjonenes bidrag til å nå de globale klimamålene.

Notatet trekker frem målet om «å tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grad» som en av nyvinningene i avtalen, men understreker at det er stor usikkerhet om hva det innebærer. Her blir det interessant å følge "spesialrapporten om 1,5 grads oppvarming og utslippsbanene som er kompatible med det", som ifølge avtalen skal foreligge i 2018.
I tillegg til temperaturmålene, fremheves de to utslippsmålene som ble vedtatt i avtalen:

«Det første målet er at verdens utslipp skal nå en topp så raskt som mulig, med raske utslippsreduksjoner deretter. Det andre utslippsmålet i avtalen er at man i andre halvdel av dette århundret skal oppnå en balanse mellom menneskelig utslipp og opptak av klimagasser. Det er ikke beskrevet nærmere hva det innebærer, men det er naturlig å tolke det som at menneskeskapte utslipp ikke skal overstige nettoopptak fra verdens skoger og andre landområder.»

Som fremhevet i notatet, er det imidlertid en lang og kronglete vei fra halleluja-stemningen i Paris til at avtalen kan sies å være gjennomført. Innen andre halvår 2017, før ratifiseringsprosessen starter, skal landene sende inn sine endelige nasjonale klimamål, de såkalte NDC-er. Og innen 2020 allerede skal flertallet av landene ha utarbeidet og innsendt de reviderte NDC-ene, fortrinnsvis med høyere ambisjoner, som skal gjelde for perioden fra 2025.

Det viktigste budskapet i Civita-notatet er at «den totale klimainnsatsen som planlegges frem mot 2030 langt fra er tilstrekkelig for å nå de klimamålene avtalen fastsetter». Forfatteren viser til at summen av de nasjonale NDC-ene ifølge uavhengige analyser «vil begrense den menneskeskapte oppvarmingen fra 2,7 grader til 3,5 grader over førindustriell tid». Hovedårsaken er særlig de raskt økende utslippene i de fremvoksende økonomiene. «Gapet FNs klimasekretariat har kommet frem til, er større enn de samlede forventede utslippene til alle i-landene. Det er også mulig at behovet for ytterligere utslippsreduksjoner er større enn det FN har antydet, ettersom anslagene er basert på optimistiske antagelser om muligheten for negative utslipp i andre halvdel av dette århundret».