Lovforslaget baserer seg på to pilarer: Energisparing, spesielt i boligsektoren, og kontroll over energimiksen, med fokus på fornybar energi, atomkraft og energiplanlegging. En viktig forutsetning er at reformen skal sikre en kombinasjon av energiløsninger mellom fornybar og atomkraft. Ifølge forslaget skal de ulike energikildene ikke konkurrere mot hverandre, men utvikles parallelt på en supplerende måte, i den hensikt å sikre komplementaritet og fleksibilitet. Dette medfører blant annet at atomkraft ikke skal fases ut, men reduseres. Dette er et annerledes utgangspunkt enn Tysklands.

Ambisiøse mål

Lovforslaget fastsetter felles mål for å lykkes med energiomlegging, forsterke Frankrikes energiuavhengighet og kjempe mot klimaendringene:

Isolasjon av bygninger skal forbedres for å redusere energiforbruk og dermed kostnader, og skape arbeidsplasser i byggsektoren og i relaterte sektorer. Reglene for byggetillatelse skal revideres for å gjøre det lettere å gjennomføre isoleringstiltak. Målet er å renovere 500.000 boliger per år frem til 2017. Staten skal ta ansvar – offentlige bygg skal være eksemplariske i sin energibruk, og når det er mulig, være plussbygg. Energieffektiviseringsdirektivet skal gjennomføres, bonus og rentefritt lån til renovering skal tildeles og ordningen for hvite sertifikater (innført i 2005) skal revideres før den går inn i sin tredje periode (2015-2017).

Ren transport skal utvikles for å forbedre luftkvalitet og beskytte folkehelsen. Målet er å redusere utslipp fra veitransport gjennom nasjonale og lokale tiltak, og utvikle energieffektiv mobilitet. Blant tiltakene er: mer miljøvennlige biler innenfor offentlig sektor; utvikle energiinfrastruktur for lading av el- og hybridbiler (7 millioner ladestasjoner); økning av fornybar energi i transport; nye mål for biobrensel, begrense veitrafikk når luftkvaliteteten er dårlig; bonus-bidrag for å bytte bil; etablere en nasjonal plan for reduksjon av luftforurensning.

Sløsing med ressurser skal unngås og en sirkulær økonomi skal fremmes. Målet er å danne nye produksjons-, distribusjons- og forbruksmønstre. Lovforslaget oppfordrer til avfallsreduksjon ved kilden, innovativ design av produkter og materialer samt sortering og gjenvinning. Teksten innfører begrepet sirkulær økonomi i fransk rett.

Utvikling av fornybar energi skal fremmes med sikte på å diversifisere produksjonen, inkludert med lokale ressurser, og øke fransk energiuavhengighet. Energimiksen skal omfatte alle typer energikilder og loven skal sikre utvikling av industrielle nisjer. Støtteordninger for fornybar skal være mer markedsbaserte, og endres fra nåværende innmatingstariffer til et premium-system som gjerne kombineres med anbudskonkurranse. Reglene for tildeling av støtte skjerpes for å ramme de anleggene som ikke bygger eller opererer i samsvar med tillatelsen; folkefinansiering (crowdfunding) av produksjon av elektrisitet og varme for å forsterke lokalt engasjement skal fremmes; og forvaltningen av vannkraftkonsesjoner oppdateres.

Atomkraftsikkerheten skal styrkes. Det foreslås et tak på produksjonen av kjernekraft i Frankrike, og andelen atomkraft i elektrisitetsproduksjon skal ned fra dagens 75 prosent til 50 prosent innen 2025.

Det franske energimarkedet skal tilpasses EU-krav. Loven skal gjennomføre en del EU-forpliktelser relatert til den tredje energimarkedspakken og energiinfrastrukturforordningen. Grunnlag for nettariffer og tilknytningskostnader skal revideres. Kapasitetsmekanismer er allerede godt utviklet i Frankrike og loven skal regulere dem videre.

"Energidemokrati" – men også sentral styring

Lovforslaget går inn for et "inkluderende energidemokrati", hvor innbyggere, bedrifter, lokale myndigheter og staten gis kompetanse til å handle sammen. Konkret handler dette om å fremme lokale innovative energiinitiativer og samtidig sikre en strengere nasjonal styring av energimiksen. På lokalt nivå vil regjeringen etablere "pluss-territorier" som er selvforsynt med fornybar energi ("territoire à énergie positive"), definisjon av en "rett til" å prøve innføring av lokale energicluster (lokale ringer) mellom forbrukere og produsenter eller lokal utprøving av innovative smart-grid- løsninger.

På nasjonalt nivå vil regjeringen kontrollere energimiksen strengt. Driftstillatelse skal følge nasjonale investeringsprioriteringer lagt frem i de ulike planene for elektrisitet, gass og varme. Disse planene blir nå samordnet i et flerårig energiprogram for investeringer (PPE) for alle sektorer. En operatør er forpliktet til å følge en «strategisk plan» for produksjonen. En representant for regjeringen utnevnes sågar til hvert anlegg som står for mer enn en tredjedel av nasjonal produksjon, og kan nekte investeringsbeslutning hvis denne ikke er forenlig med den nasjonale PPE.

To klimatiltak skal bemerkes, selv om de gjennomfører internasjonale forpliktelser: etablering av karbon-budsjetter og en "nasjonal lavkarbonstrategi". Lovforslaget definerer også vilkår for en nasjonal strategi for energiforskning.

Nytt begrep, forhåndsetablerte prosesser Energiomlegging er et relativt nytt begrep i Frankrike – det ble innført i debatten i 2012 -, men det må settes inn i en bredere og lengre prosess av reformer, høringer, drøftinger som har hatt andre navn: Miljøkonferansen «Grenelle de l’Environnement » I og II; Nasjonal debatt om energiomlegging i 2013; Nasjonalt råd om økologisk omlegging; årlige Miljøkonferanser (et møtested) som er holdt siden 2012. Miljøkonferansen i 2013 spilte en sentral rolle i utforming av lovforslaget. Forslaget selv er et resultat av en toårig prosess som startet etter at den nye regjeringen kom på plass i 2012.

Det nye forslaget er også preget av eksterne prosesser, og først gjennomføring av energieffektiviseringsdirektivet, svoveldirektivet, direktivet om industrielle utslipp, Seveso III-direktivet, direktiv om håndtering av atomavfall og energiinfrastrukturforordningen. Den franske regjeringen skal være vertskap for klimatoppmøtet i Paris i desember 2015, hvor ambisjonen er å få signert en ny global avtale. Frankrike måtte naturligvis ta grep i sin egen nasjonal klima- og energipolitikk i forkant av møtet.

Teksten ble diskutert på komitenivå i parlamentet i september og skal diskuteres i plenum fra 1. oktober. Det er forventet at loven vedtas senest vår 2015.

Kilde: Lovforslag om energiomlegging for grønn vekst (Projet de loi relatif à la transition énergétique pour la croissance verte) nr. 2188, lagt frem for parlamentet (Assemblée Nationale) 30. juli 2014.