Hvilket landskap ønsker vi å etterlate til fremtidige generasjoner? Energiløsningene vi velger, har konsekvenser for hvordan landskapet påvirkes.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) omtaler landskapet i Norge som en kapital, og går så langt som å si at «Landskapet er en viktig del av vår felles identitet», og «Sammen med språket er landskapet vår sterkeste nasjonale referanse, i tillegg til å være en viktig ressurs for matproduksjon, verdiskaping og opplevelse» (NIJOS-rapport: 10/2005 NIBIO).

Videre påpeker NIBIO at «Som andre kapitaler vil landskapet smuldre bort hvis det ikke forvaltes på fornuftig og ansvarlig vis.» NRK har i det siste vært dyktig på å dokumentere bit for bit-nedbygging av Norge, og vist at denne nedbyggingen har mange forklaringer. Én av forklaringene til at naturarealer bygges ned, er utbygging av ulike typer kraftverk og tilhørende infrastruktur.

Ifølge energikommisjonen (NOU 2023:3), basert på fremskrivninger fra NVE og Statnett, er det forventet en økning i kraftbruken på 21–30 TWh mot 2030 og 36–45 TWh mot 2040, blant annet som følge av tiltak for å redusere klimagassutslipp og etablering av ny industri.

Fornybarbransjen jobber med å dekke dette energibehovet med fornybar kraft. For å dekke inn dette kraftbehovet på 45 TWh trenger vi ca 34 vindkraftverk tilsvarende Øyfjellet i Vefsn kommune, som er Norges største. Arealbehovet for dette er ca 1500 km2.

Vindkraft omtales som mest realistisk med tanke på kostnader og praktisk gjennomføring. Vi mener derimot at samfunnet ut fra et helhetsperspektiv bør unngå nedbygging av natur og legge stor vekt på å finne andre løsninger. Og de finnes – særlig innen energieffektivisering.

Vi blir endringsblinde

NRK har vist at nedbyggingen av Norge fortsetter med et areal på minst 79 kvadratmeter i minuttet, og at det de siste fem årene er bygd ned 207 kvadratkilometer, noe som tilsvarer et område omtrent som halvparten av Oslo kommunes landareal.

Villmarkspreget natur er spesielt viktig for fugler og dyr som bruker store urørte arealer i sin livssyklus, og arter som trenger gammel natur. Disse områdene er også viktig for friluftsliv, landskap og vår identitet. Dette er landskap som folk er glad i, knytter opplevelser og fortellinger til, og som har et meningsinnhold utover å være et ressursgrunnlag.

Fordi disse endringene skjer gradvis over tid, venner vi oss sakte til dem – og med tiden mister vi kunnskap om hvordan utgangspunktet en gang var. Den nye normalen blir til, nesten uten at vi merker det. Vi husker kanskje tilbake til vår egen barndom, og hver generasjon vokser opp i et naturmiljø de betrakter som normaltilstanden. Omtale av naturkrisen kan derfor oppfattes som dommedagsprofetier og overdrivelser, fordi mange ikke kjenner seg igjen i situasjonsbeskrivelsen.

Naturen kan vurderes som kritisk infrastruktur, og den spiller en viktig rolle for å sikre beredskap og matforsyning. Vi har satt mål for klimagassutslipp, men vi har ikke satt mål for hvor mye areal vi maksimalt kan bygge ned. Med den globale naturavtalen satte landene seg mål om å verne 30 prosent av verdens arealer på land og i havet innen 2030. Norge har et godt stykke igjen her, ikke minst fordi det ikke er helt klart hvilken tilstand den vernete naturen skal ha.

Forbundsleder i Naturviterne Morten Wedege har pekt på at det er minst like viktig at grå arealer – allerede brukte arealer – blir kartlagt og får en plan for gjenbruk, at fagmiljøene innen natur og klima styrkes, og at arealpolitikken strammes inn.

Kraftproduksjon – landskap, effektivitet og beredskap

En effektiv bygningsmasse med lokale fornybare energiløsninger reduserer behovet for å bygge ut mer kraft betydelig. Varmen kan produseres på grå områder i nærheten av der den skal brukes.

NVE viser i sitt tilsvar til energikommisjonen i 2022 til et teknisk potensial for energieffektivisering i norske bygg på i størrelsesorden 30-50 TWh innen 2040. Tar en den økonomiske lønnsomheten i betraktning, ligger potensialet mellom 13 og 24 TWh, med en energikostnad under 1 krone per kilowatt-time. Stor satsing på varmepumper kan alene gi årlig energibesparelse på ca. 5 TWh.

Den nyeste rapporten fra Enova i 2025 utarbeidet av Asplan Viak, viser at konvertering av større bygg til vannbåren varme med lokale energiløsninger som eksempelvis fjernvarme, biovarme og varmepumper, årlig kan frigjøre nærmere 13 TWh strøm. I tillegg vil dette frigjøre kapasitet på kraftnettet i kaldeste timer (og dager) med opptil 3,5 gigawatt, som tilsvarer tre ganger Norges største vannkraftverk i Kvilldal og Tonstad.

Alle disse løsningene ligger lokalt, uten bruk av store og nye arealer, og viser at vi kan spare landskap og natur, samtidig som løsningene er langt billigere og gir bedre beredskap.

Det finnes altså løsninger som kan dekke store deler av kraftbehovet til næring og industri uten at vi må ofre landskap og natur.