Europas klimaungdom og den nye følelsen av bråhast
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Vi har lenge blitt fortalt at det haster med å gjøre noe for å forhindre katastrofale klimaendringer, men det måtte ungdom til for å gi dette budskapet liv og få det plassert der det hører hjemme, på toppen av samfunnets dagsorden. De er en generasjon som merker at fremtiden er i ferd med å glippe fra dem. Svaret er ikke apati.
I Tyskland merkes dette godt nå rett før valget til Europaparlamentet. På globalt plan vil ikke klimapolitikken lykkes uten Kina og USA, i Europa vil den ikke lykkes uten Tyskland (21 prosent av EUs utslipp). I Berlin og over 200 andre tyske byer demonstrerte klimastreikende skoleungdom fredag – ifølge arrangørene deltok over 300000. I hovedstaden sluttet studenter, voksne og barn seg til ungdommene og skapte feststemning foran Brandenburger Tor, alvoret i saken til tross.
Resultatet av valget blir viktig for retningen og muligheten til å skjerpe EUs klimapolitikk framover. Deltakere i Fridays for Future, som Luisa Neubauer, bevegelsens mest kjente ansikt i Tyskland, har de siste ukene spisset valgbudskapet slik: Europaparlamentet som vi velger nå er det siste parlamentet som har makt til å gjøre noe avgjørende for klimaet – det finnes bare dette ene klimavalget.
Skoleelevene gjør rett i å legge press på politikerne. Som norske politikere har tyske falt for fristelsen til å formulere fine mål som ikke blir nådd. Tysklands eget 2020-mål (40 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990) er utenfor rekkevidde. Presset synes å virke. Tyskland har nå en seriøs debatt om innføring av en CO₂-skatt (eller annen type CO₂-prising) i sektorene utenfor EUs kvotemarked. Angela Merkel avviste først å støtte en skjerping av EUs klimamål for 2050 til nullutslipp, men har nå åpnet for det likevel. Det finnes flere eksempler.
