1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Olav A. Øvrebø
Olav A. Øvrebø
Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Netzeitung, Nettavisen og NTB. Kontakt: olav@energiogklima.no
Publisert 24. mai 2019
Sist oppdatert 30.5.2019, 21:33
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Europas klima­ungdom og den nye følelsen av bråhast

Kraften i de streikende skoleungdommenes budskap gir Europa en ny sjanse til å skaffe seg en klimapolitikk i stil med oppgaven. Fredag demonstrerte hundretusener bare i Tyskland.

fff_berlin_charite

Studenter fra Charité-universitetet i Berlin under klimademonstrasjonen ved Brandenburger Tor 24. mai.

Publisert 24. mai 2019
Sist oppdatert 30.5.2019, 21:33
Artikkelen er mer enn to år gammel
Olav A. Øvrebø
Olav A. Øvrebø
Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Netzeitung, Nettavisen og NTB. Kontakt: olav@energiogklima.no

Vi har lenge blitt fortalt at det haster med å gjøre noe for å forhindre katastrofale klimaendringer, men det måtte ungdom til for å gi dette budskapet liv og få det plassert der det hører hjemme, på toppen av samfunnets dagsorden. De er en generasjon som merker at fremtiden er i ferd med å glippe fra dem. Svaret er ikke apati.

I Tyskland merkes dette godt nå rett før valget til Europaparlamentet. På globalt plan vil ikke klimapolitikken lykkes uten Kina og USA, i Europa vil den ikke lykkes uten Tyskland (21 prosent av EUs utslipp). I Berlin og over 200 andre tyske byer demonstrerte klimastreikende skoleungdom fredag – ifølge arrangørene deltok over 300000. I hovedstaden sluttet studenter, voksne og barn seg til ungdommene og skapte feststemning foran Brandenburger Tor, alvoret i saken til tross.

Resultatet av valget blir viktig for retningen og muligheten til å skjerpe EUs klimapolitikk framover. Deltakere i Fridays for Future, som Luisa Neubauer, bevegelsens mest kjente ansikt i Tyskland, har de siste ukene spisset valgbudskapet slik: Europaparlamentet som vi velger nå er det siste parlamentet som har makt til å gjøre noe avgjørende for klimaet – det finnes bare dette ene klimavalget.

Skoleelevene gjør rett i å legge press på politikerne. Som norske politikere har tyske falt for fristelsen til å formulere fine mål som ikke blir nådd. Tysklands eget 2020-mål (40 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990) er utenfor rekkevidde. Presset synes å virke. Tyskland har nå en seriøs debatt om innføring av en CO2-skatt (eller annen type CO₂-prising) i sektorene utenfor EUs kvotemarked. Angela Merkel avviste først å støtte en skjerping av EUs klimamål for 2050 til nullutslipp, men har nå åpnet for det likevel. Det finnes flere eksempler.

Tyske etablerte politikere har en lei tendens til å virke ubehjelpelige når de skal kommunisere med de digital-drevne ungdommene. Leder for de liberale Fridemokratene, Christian Lindner, rådet i mars de unge til å overlate kompliserte spørsmål som klimapolitikk til «de profesjonelle». Pell dere tilbake til skolebenken, altså. Den får han høre ennå, se bildet nedenfor fra fredagens demonstrasjon.

Klar melding til «proffe» Lindner i FDP: Bry deg! På plakaten til jenta i midten: «Jorden koker av sinne». (Foto: Olav A. Øvrebø)

Høyrepopulistene i Alternative für Deutschland (AfD) har med sikker nese for konfliktstoff oppdaget potensialet i klimasaken. AfD er nå et av Europas mest radikalt klimafornektende partier, og går heller ikke av veien for grove personangrep på Greta Thunberg. Søndagens valg vil avgjøre hvor gode muligheter de og deres meningsfeller vil få til å forsinke eller blokkere EUs klimapolitikk. Derfor er også det eneste partipolitiske rådet som gis fra Fridays for Future-talerstolene: Ikke stem på AfD.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På meningsmålingene ser AfD ut til å gjøre et godt, men ikke eksepsjonelt godt valg (rundt 12 prosent), men det er vanskelig å stole helt på målinger etter de siste årenes valgjordskjelv. Usikkerheten blir ikke mindre av at offentligheten og måten meninger dannes på, er i så stor endring. AfD kalles det første «Facebook-partiet» i Tyskland. Ifølge en studie stammer hele 85 prosent av alle delte innlegg fra tyske politiske partier fra AfD. Vil dette slå ut i et bedre valgresultat enn målingene tilsier? Enda en usikkerhetsfaktor er valgkampfinansiering, der AfD allerede etterforskes og straffes for brudd på reglene i tidligere valgkamper. Hva med denne valgkampen? Usikkerhet skaper også spredningen av bevisst villedende og falsk informasjon, og Russlands eventuelle rolle i slike aktiviteter.

Flere tusen deltok på klimademonstrasjonen ved Brandenburger Tor 24. mai. Voksne og barn sluttet seg til skoleungdommenes protest. (Foto: Olav A. Øvrebø)

Ungdommene i Fridays for Future har på få måneder blitt en politisk kraft å regne med: Ingen partier kan måle seg med denne bevegelsen i mobiliseringsevne nå. De trives som fisken i vannet i digitale kanaler (som Luisa Neubauer og hennes 32200 følgere på Instagram), men de har forstått at de også må markere seg i det fysiske offentlige rom, som de gjorde så kraftfullt igjen på fredag.

Flere enn tyskere bør håpe på at de kan bidra til to utfall: Slå tilbake trusselen fra AfD og den nye høyrepopulistiske anti-klimaalliansen. Og presse de pro-europeiske partiene til raske og effektive klimapolitiske grep slik at den tyske og europeiske klimapolitikken penses inn på sporet av Paris-avtalen. Som de synger på demonstrasjonene, igjen og igjen: «Wir sind hier, wir sind laut – weil ihr uns die Zukunft klaut» (Rimfri oversettelse: «Vi er her, vi er høyrøstet, fordi dere rapper fremtiden fra oss»).

ANNONSE
Bluesky

Les også

EUs kvotepris over 80 euro

Prisen på CO₂-utslipp i EUs kvotemarked steg til sitt høyeste siden februar etter at tyske myndigheter lovet subsidiert strømpris til industrien. EUs svekkede klimamål kan trekke i motsatt retning.

5. november 2025
Les mer
Flere elbiler står parkert på rekke og rad om natten, koblet til ladestasjoner langs et snødekt fortau ved siden av et gjerde.

Professorene som ikke svarte på spørsmålet

Tre økonomiprofessorer ville ikke svare på hva kostnadene ved klimapolitikken er, skriver samfunnsøkonom Øystein Sjølie.

16. oktober 2025
Les mer
En mann i dress og slips står utendørs til venstre, og en kvinne i lyseblå blazer står innendørs til høyre. Begge smiler til kameraet.

Hva koster det å nå klimamålet for 2035?

Hva er den samfunnsøkonomiske kostnaden av å nå Norges klimamål for 2035? Tre professorer ved Handelshøyskolen NMBU tar for seg debatten om kostnadene ved klimapolitikken.

10. oktober 2025
Les mer
Flere høyspentledninger og master strekker seg over et landlig landskap med åser i bakgrunnen under en overskyet himmel.

Vi behøver ikke ofre landskap og natur for å få mer kraft

Det finnes energitekniske løsninger som kan dekke det økende strømbehovet til næring og industri uten at vi må ofre landskap og natur, skriver Usman Dar og Karen Holst fra Asplan Viak.

8. oktober 2025
Les mer
ANNONSE