Nyheten:Både Statnett og NVE har kommet med oppdaterte analyser for hvordan de tror kraftsektoren vil utvikle seg i Norge og Europa frem mot 2040 og 2050. 

Bakgrunn:Begge de statlige aktørene tror nå på en sterkere økning i kraftforbruk enn de gjorde i fjor, drevet frem av økt elektrifisering av transportsektoren, mer bruk av strøm i eksisterende- og ny landbasert industri, og på olje- og gassinstallasjoner. 

I NVE sin tilleggsrapport om direkte elektrifiseringstiltak i Norge er det anslått at tiltak konkretisert i rapportene «Klimakur 2030», «Elektrifisering av landbaserte industrianlegg i Norge» og «Kraft fra land til norsk sokkel» alene kan gi et økt kraftforbruk på 23 TWh i 2040. Da holdes hydrogen- og karbonfangstprosjekt utenom, og i tillegg kommer alle nye industriinitiativ som for eksempel datasenter og batterifabrikker. 

I sitt basisscenario anslår Statnett at hydrogenproduksjon, datasentre og annen ny næring vil trenge 23 TWh i 2040. Om vi for enkelthetens skyld slår sammen de to tallene, er det tilnærmet en tredjedel av dagens samlede forbruk i ny etterspørsel. 

For å matche etterspørselen forventer både NVE og Statnett at tilbudssiden holder tritt, altså at det bygges ut mer vann-, vind- og solenergi. Den nye produksjonen fordeler seg relativt jevnt på tvers av energiformene. Dermed beholder man en positiv energibalanse, og kraftprisen stiger mindre enn den ville gjort dersom kun etterspørselen økte. I 2040 regner man med større prisvariasjoner innad i Norge, men relativt stabilt prisnivå. I NVEs basisscenario øker prisen fra 38 øre/kWh i 2022 til 41 øre/kWh i 2040. 

Min analyse:Framskrivinger som NVE og Statnett presenterer, er til syvende og sist spådommer basert på best mulig beslutningsgrunnlag. Men det legges ikke skjul på at usikkerheten er stor. Både tilbud og etterspørsel i 2040 kan ende opp med å bli helt annerledes enn hva man tror i dag. For eksempel kan graden av energieffektivisering bli kraftigere enn antatt. Ifølge Sintef er det mulig å spare  Samtidig er for eksempel hydrogenproduksjon svært energikrevende. Antallet store anlegg for produksjon av (grønn) hydrogen med elektrolyse vil påvirke etterspørselen sterkt.