EU-kommisjonen og Mercosur-landene ble i desember enige om en frihandelsavtale. Avtalen må vedtas av medlemslandene og parlamentet i EU før den kan tre i kraft.

I siste forhandlingsrunde mellom EU og de fire søramerikanske landene kom flere nye bestemmelser inn i teksten til frihandelsavtalen. Endringene undergraver EUs avskogingsforordning (EUDR), som skal bidra til å minimere EUs bidrag til avskoging, og andre viktige miljøreguleringer.

Regnskogfondet frykter at tilsvarende regler kan bli tatt inn i en framtidig handelsavtale mellom Efta og Mercosur, noe som kan true norske miljøregler. Norge må si nei til en slik avtale.

Frihandel over miljøhensyn

EU-Mercosur-avtalen inneholder en ny «rebalanseringsmekanisme» som prioriterer frihandel over miljøhensyn. Den foreslåtte mekanismen gir partene rett til å klage på tiltak fra motparten og forlange motytelser, hvis de mener tiltakene påvirker handelen negativt. En fotnote presiserer at «tiltak» også inkluderer utelatelser og lovgivning som ikke var ferdig gjennomført da EU-Mercosur-forhandlingene ble avsluttet.

Dette betyr at hvis miljøtiltak går utover handel, så kan Mercosur-landene kreve motytelser fra EU. Mercosur-landene kan true med å bruke mekanismen mot ethvert enkelttiltak som myndighetene i et EU-land vedtar, fordi definisjonen av «tiltak» er så bred at den også kan gjelde enkeltsaker og vedtak som tas i hvert enkelt EU-land.

Siden forhandlingene ble avsluttet i desember i fjor og EUDR ikke blir gjennomført før 30. desember i år, vil EUDR kunne rammes av denne mekanismen. For eksempel kan Brasil bruke tvistemekanismen til å kreve motytelser hvis EUDR fører til at landets eksport av kjøtt og soya til EU går ned. Dette gjelder også alle fremtidige miljøreguleringer som kan påvirke handel med Mercosur-landene.

• Les også: Hvor mye biff må Macron svelge for at Scholz skal få selge en BMW?

Dette vil gjøre det politisk vanskeligere og mer risikabelt å innføre miljøreguleringer som skal beskytte regnskog og annen sårbar natur. Resultatet vil være forsinkelser og svekkelse av miljøhensyn. Norge må i fremtidige forhandlinger mellom Efta og Mercosur avvise at miljø- og bærekrafthensyn viker for frihandel.

Svekker EUs avskogingslov

Avtalen mellom EU og Mercosur har flere tilleggsbestemmelser som svekker EUDR. For eksempel står det i artikkel 56 (a) at EU-kommisjonen må ta hensyn til Mercosur-avtalen og tiltak som følger av den, og gi produsentlandene positiv vurdering når de vurderer risikoen for avskoging.

Dette betyr at avtalen i seg selv vil telle positivt i en risikovurdering og kan føre til at land som Brasil, som har verdens høyeste avskoging, unngår å bli regnet som et høyrisikoland. Dette strider mot EUDRs prinsipper om at risikovurderingen av land skal være vitenskapelig og åpen.

Artiklene 54, 55, og 56(b) og (c) i avtalen gir Mercosur-landene rett til å påvirke hvordan EU-landene følger opp EUDR. Avtalen legger sterke føringer på hvilken informasjon EU-landene kan bruke i sine vurderinger, noe som bryter med EUDRs krav om at myndighetene skal gjøre uavhengige vurderinger av om importører og eksportører følger reglene. Disse må dokumentere at varene deres er produsert på lovlig vis og uten avskoging.

Gjennom å tvinge EU-landene til å basere seg på informasjon fra Mercosur-landene selv, som regjeringer og eksportindustrien, begrenser avtalen myndighetene i EU i å vektlegge informasjon fra andre kilder like høyt. Slike kilder kan være sivilsamfunnsorganisasjoner i både Mercosur-landene og Europa – som Regnskogfondet og våre partnere.

Håper på nei til Mercosur-avtalen

EU-kommisjonen hevder at avtalen er god fordi den inneholder en forpliktelse til å stoppe avskoging etter 2030. Vi er glade for at denne intensjonen er med i avtalen, mens den utelater referanser til Glasgow-deklarasjonen for å stoppe og reversere avskoging innen 2030 og forpliktelser inngått på

COP28. Manglende oppfølgingsmekanismer for å stoppe avskoging gjør at dette ikke oppveier de konkrete bestemmelsene som undergraver EUDR.

Dette er viktig for Norge, fordi vi skal innføre EUDR uavhengig av hva som blir bestemt i forhandlingene mellom EFTA og Mercosur. Gjennomføringen av EUDR ligger fortsatt til behandling i regjeringen, og med en ny regjering forventer vi fortgang nå.

Regnskogfondet frykter at i en konflikt mellom frihandels- og miljøhensyn, vil Norge la regnskogen betale prisen. Vi håper derfor at EU-land og EU-parlamentarikere sier nei til å godkjenne EU-Mercosur-avtalen. Dette vil også sende et tydelig signal til Norge og de andre EFTA-landene om at de ikke må godta lignende bestemmelser i en handelsavtale med Mercosur.