Under årets Festspill i Bergen gjennomførte klimakampanjen Folk mot fossilmakta en rekke fredelige, men forstyrrende protester. Konserter ble avbrutt, veier blokkert og Equinor-flagg fjernet fra sentrum. Målet var å rette søkelyset mot Festspillenes sponsorsamarbeid med Equinor – et klassisk grønnvaskingsprosjekt.

Rett før Festspillene publiserte nettstedet DeSmog en artikkel basert på dokumenter fra den amerikanske kongressen, som avslørte hvordan oljeselskaper bruker kulturstøtte strategisk for å svekke rettferdig klimapolitikk. At Festspillene i Bergen risikerer å bli en brikke i dette spillet, må tas på alvor.

Men hvordan får en liten kampanje bestående av vanlige folk oppmerksomhet – uten penger, makt eller tilgang til mediene? Svaret er: fredelig forstyrrelse.

Forstyrrelse vekker ofte sinne. Noen påstår at det «skader saken». Vi mener det motsatte, at det ofte er forstyrrelsen som bringer saken opp og frem i lyset, og med det legger grunnlaget for at ting kan endres. Her er tre grunner til at vi mener forstyrrelse er både legitimt og nødvendig i klimakampen i 2025:

1. Vi trenger en brannalarm

Vi står på kanten av irreversible vippepunkter i klimasystemet. Når de utløses, finnes det ingen vei tilbake. Følgene vil være dramatiske: matmangel, masseflukt, konflikt og død i global skala. Likevel handler ikke politikerne. Mediene er stille. Samfunnet sover.

Forstyrrende protester fungerer som en brannalarm. De vekker oppmerksomhet og gjør det umulig å overse en krise som ellers ignoreres i dagliglivet. Om det begynner å brenne under en forestilling, hvisker du ikke «brann» – du roper. Og du roper til folk reagerer.

I flere tiår har forskere, sammen med bekymrede folk, varslet om «brann» på ulike måter, uten å bli hørt. Klimakrisen angår oss alle. Den er for omfattende, for ødeleggende og for akutt til å ignoreres. Vi må velge protestformer som ikke kan overses eller ignoreres.

Verken TV 2 eller Bergens Tidende var til stede før det var snakk om forstyrrelse av trafikk. Hadde protestene foregått lydløst på fortauet, ville de blitt oversett – og dermed ville protesten vært virkningsløs.

Ja, det er forstyrrende. Ja, det er ubehagelig. Men akkurat som med en brannalarm, er det ikke meningen at den skal være behagelig. Den er der for å redde liv.

2. Forstyrrelse fungerer

Fossilindustrien, med Equinor i spissen her hjemme, har enorme ressurser til å påvirke opinion og politikk gjennom sponsing, reklame og lobbyisme. Vanlige folk kan ikke konkurrere på de premissene. Vi må finne andre metoder.

Historien er full av eksempler på at forstyrrende protest har vært et essensielt virkemiddel for å drive frem sosial forandring. De siste årene har stadig flere folk i klimabevegelsen tatt i bruk slike taktikker. Återställ Våtmarker i Sverige brukte to år på å forstyrre det offentlige rom med krav om å restaurere våtmarker. Nå støtter alle partier kravet. Taktikken virket fordi den tvang frem debatt og medieoppmerksomhet.

• Les ekspertintervju: Skader konfronterende demonstranter sin egen sak?

Også under Festspillene så vi effekt. Etter at vi varslet aksjoner, tok Festspillene initiativ til en åpen debatt – og inviterte oss til en samtale om oljespons. En sykepleier fikk utfordre Equinor direkte fra scenen. Protestene førte også til at det ble skrevet artikler, vi ble intervjuet på TV, og nå inviteres også Festspillenes styre til samtale i podkasten til Energi og Klima. Slike samtaler skjer ikke uten press.

Fredelig forstyrrelse skaper en ny form for forhandlingsrom, ikke ulikt det streik gir arbeidere. Den setter vanlige folk i en posisjon der de kan stille krav og utfordre maktstrukturer. Dette er demokrati i praksis.

3. Det er praktisk – og effektivt

Å blokkere trafikk en kort stund er gjennomførbart, trygt og virkningsfullt. Å okkupere en oljeplattform er risikabelt, ressurskrevende og gir ofte mindre oppmerksomhet. Erfaring fra Norge og Europa viser at aksjoner mot oljeinfrastruktur skaper langt mindre debatt enn protester i det offentlige rom. Vi trenger protester som skaper samtaler rundt middagsbordet. En gruppe klimaforkjempere utenfor Equinors lokaler skaper ikke nok samtaler, rett og slett fordi det ikke er noe normbrytende eller nyhetsverdig ved det.

Vi håper disse punktene kan bidra til en dypere forståelse. Når alt kommer til alt handler ikke forstyrrende protest om å bli likt. Det handler om å bli hørt – og om å løfte fram en krise vi ikke lenger har råd til å ignorere.

Folk mot fossilmakta består av helt vanlige mennesker, unge og gamle, sykepleiere, studenter, lærere og forskere. Felles er at vi ikke lenger orker å sitte og se på at politikerne svikter. Klimakrisen er vår tids største utfordring, vi har ikke tid til å vente på at «noen andre» skal løse den for oss. Nå er det opp til oss vanlige folk. La oss komme sammen og beskytte det vi har kjært. Sammen må vi stake ut en ny kurs som prioriterer mennesker og natur over kortsiktig profitt. Vi trenger alle på laget.