1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Frida Steinbakk
Frida Steinbakk
Sykepleier og talsperson på vegne av Folk mot fossilmakta.
Publisert 16. juni 2025
Sist oppdatert 9.8.2025, 16:23
Debatt

Hvorfor er det nødvendig å forstyrre hver­dagen til folk i 2025?

Her er tre grunner til at vi mener forstyrrende aksjoner i det offentlige rom er både legitimt og nødvendig i klimakampen, skriver Frida Steinbakk fra Folk mot fossilmakta.

En gruppe på scenen opptrer mens to personer foran holder et stort banner med teksten «FRI KUNSTEN FRA OLJESPONS» foran et publikum.

Folk mot fossilmakta, som artikkelforfatteren deltar i, aksjonerte på denne måten på en forestilling under Festspillene i Bergen. (Foto: Folk mot fossilmakta)

Publisert 16. juni 2025
Sist oppdatert 9.8.2025, 16:23
Frida Steinbakk
Frida Steinbakk
Sykepleier og talsperson på vegne av Folk mot fossilmakta.

Under årets Festspill i Bergen gjennomførte klimakampanjen Folk mot fossilmakta en rekke fredelige, men forstyrrende protester. Konserter ble avbrutt, veier blokkert og Equinor-flagg fjernet fra sentrum. Målet var å rette søkelyset mot Festspillenes sponsorsamarbeid med Equinor – et klassisk grønnvaskingsprosjekt.

Rett før Festspillene publiserte nettstedet DeSmog en artikkel basert på dokumenter fra den amerikanske kongressen, som avslørte hvordan oljeselskaper bruker kulturstøtte strategisk for å svekke rettferdig klimapolitikk. At Festspillene i Bergen risikerer å bli en brikke i dette spillet, må tas på alvor.

Men hvordan får en liten kampanje bestående av vanlige folk oppmerksomhet – uten penger, makt eller tilgang til mediene? Svaret er: fredelig forstyrrelse.

Forstyrrelse vekker ofte sinne. Noen påstår at det «skader saken». Vi mener det motsatte, at det ofte er forstyrrelsen som bringer saken opp og frem i lyset, og med det legger grunnlaget for at ting kan endres. Her er tre grunner til at vi mener forstyrrelse er både legitimt og nødvendig i klimakampen i 2025:

1. Vi trenger en brannalarm

Vi står på kanten av irreversible vippepunkter i klimasystemet. Når de utløses, finnes det ingen vei tilbake. Følgene vil være dramatiske: matmangel, masseflukt, konflikt og død i global skala. Likevel handler ikke politikerne. Mediene er stille. Samfunnet sover.

Forstyrrende protester fungerer som en brannalarm. De vekker oppmerksomhet og gjør det umulig å overse en krise som ellers ignoreres i dagliglivet. Om det begynner å brenne under en forestilling, hvisker du ikke «brann» – du roper. Og du roper til folk reagerer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I flere tiår har forskere, sammen med bekymrede folk, varslet om «brann» på ulike måter, uten å bli hørt. Klimakrisen angår oss alle. Den er for omfattende, for ødeleggende og for akutt til å ignoreres. Vi må velge protestformer som ikke kan overses eller ignoreres.

Verken TV 2 eller Bergens Tidende var til stede før det var snakk om forstyrrelse av trafikk. Hadde protestene foregått lydløst på fortauet, ville de blitt oversett – og dermed ville protesten vært virkningsløs.

Ja, det er forstyrrende. Ja, det er ubehagelig. Men akkurat som med en brannalarm, er det ikke meningen at den skal være behagelig. Den er der for å redde liv.

2. Forstyrrelse fungerer

Fossilindustrien, med Equinor i spissen her hjemme, har enorme ressurser til å påvirke opinion og politikk gjennom sponsing, reklame og lobbyisme. Vanlige folk kan ikke konkurrere på de premissene. Vi må finne andre metoder.

Våre støttespillere

Historien er full av eksempler på at forstyrrende protest har vært et essensielt virkemiddel for å drive frem sosial forandring. De siste årene har stadig flere folk i klimabevegelsen tatt i bruk slike taktikker. Återställ Våtmarker i Sverige brukte to år på å forstyrre det offentlige rom med krav om å restaurere våtmarker. Nå støtter alle partier kravet. Taktikken virket fordi den tvang frem debatt og medieoppmerksomhet.

  • Les ekspertintervju: Skader konfronterende demonstranter sin egen sak?

Også under Festspillene så vi effekt. Etter at vi varslet aksjoner, tok Festspillene initiativ til en åpen debatt – og inviterte oss til en samtale om oljespons. En sykepleier fikk utfordre Equinor direkte fra scenen. Protestene førte også til at det ble skrevet artikler, vi ble intervjuet på TV, og nå inviteres også Festspillenes styre til samtale i podkasten til Energi og Klima. Slike samtaler skjer ikke uten press.

Fredelig forstyrrelse skaper en ny form for forhandlingsrom, ikke ulikt det streik gir arbeidere. Den setter vanlige folk i en posisjon der de kan stille krav og utfordre maktstrukturer. Dette er demokrati i praksis.

3. Det er praktisk – og effektivt

Å blokkere trafikk en kort stund er gjennomførbart, trygt og virkningsfullt. Å okkupere en oljeplattform er risikabelt, ressurskrevende og gir ofte mindre oppmerksomhet. Erfaring fra Norge og Europa viser at aksjoner mot oljeinfrastruktur skaper langt mindre debatt enn protester i det offentlige rom. Vi trenger protester som skaper samtaler rundt middagsbordet. En gruppe klimaforkjempere utenfor Equinors lokaler skaper ikke nok samtaler, rett og slett fordi det ikke er noe normbrytende eller nyhetsverdig ved det.

Vi håper disse punktene kan bidra til en dypere forståelse. Når alt kommer til alt handler ikke forstyrrende protest om å bli likt. Det handler om å bli hørt – og om å løfte fram en krise vi ikke lenger har råd til å ignorere.

Folk mot fossilmakta består av helt vanlige mennesker, unge og gamle, sykepleiere, studenter, lærere og forskere. Felles er at vi ikke lenger orker å sitte og se på at politikerne svikter. Klimakrisen er vår tids største utfordring, vi har ikke tid til å vente på at «noen andre» skal løse den for oss. Nå er det opp til oss vanlige folk. La oss komme sammen og beskytte det vi har kjært. Sammen må vi stake ut en ny kurs som prioriterer mennesker og natur over kortsiktig profitt. Vi trenger alle på laget.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Brannmannskaper og utrykningskjøretøy rykker ut til en stor skogbrann som sprer seg i et skogsområde, med tykk røyk som bølger opp mot himmelen.

Vi varslet om klimaendringene for lenge siden – hvorfor når ikke budskapet frem?

Hetebølger, tørke, skogbranner og flom. At vi vil få mer av dette, varslet klimaforskningen om for et kvart århundre siden. Hvorfor har ikke budskapet sunket inn? Er vi forskere selv en del av problemet, spør Rasmus Benestad.

5. august 2025
Les mer

– Hvem er vi i 2025 hvis vi tier?

Hun stormer fotballkamper, stanser trafikken og forstyrrer kulturarrangement. Men ordet klimaaktivist har hun et ambivalent forhold til. – Jeg er først og fremst sykepleier. En vanlig borger. Og en bekymret person som ser at politikere ikke handler, sier Frida Steinbakk.

1. juli 2025
Les mer

Equinor lager ikke tilpassede scenarier, verken til Trump eller Bjartnes

Analysene og scenariene i Energy Perspectives er verken smisking med Trump eller venstrehåndsarbeid, skriver sjeføkonom Eirik Wærness i Equinor i et svar til Anders Bjartnes.

23. juni 2025
Les mer
To personer iført "Just Stop Oil"-trøyer kneler foran et ødelagt maleri i et kunstgalleri, med maling på gulvet og en beholder med oransje substans i nærheten.

Hvor går grensen for aktivistene?

Radikale aksjonister kan øke støtten til moderate grupper, selv om de radikale gjør seg upopulære. Men skjer det uansett? Vi spør professor Brent Simpson.

19. juni 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket