«Hvis ikke vi øker fødselstallene, blir det press for å redusere velferdsordninger og heve pensjonsalderen», advarer statsminister Erna Solberg. I nyttårstalen sa hun: «For å opprettholde folketallet, må hver av oss få litt over to barn i gjennomsnitt. I dag er tallet bare 1,6. Da blir det relativt sett færre unge som skal bære en stadig tyngre velferdsstat på sine skuldre».

Personlig er jeg glad og takknemlig for at vi fikk tre barn, men jeg synes ikke statsministeren klarer å gi en god begrunnelse for hvorfor det er viktig at norske kvinner får flere barn.

Argumentet om finansiering av velferdsstaten biter ikke. Folk flest skjønner at det finnes mange måter å finansiere fremtidens velferdsstat på. Vi kan bli bedre på å integrere spesielt annen og tredje generasjons innvandrere slik at de blir fullverdige deltakere i arbeidslivet. Vi kan heve pensjonsalderen; helt naturlig nå som vi lever stadig lenger. Og etter hvert som det blir stadig flere med god økonomi, kan vi også se kritisk på noen av velferdsordningene som trekker milliarder ut av statsbudsjettet.

Mange av dagens unge tenker trolig også at kunstig intelligens og roboter vil redusere behovet for arbeidskraft i fremtiden, og det har de delvis rett i. Men heri ligger samtidig en bedring av velferdsstatens bærekraft, ved at jobbene som overlever og skapes, blir mer produktive og gir flere skatteinntekter enn de som forsvinner.

En ting vet vi med sikkerhet: Fødselstallene har en tendens til å stige når folk flest ser mer optimistisk på fremtiden. Ser vi på Norge isolert – der tilgangen på utdanning, arbeid, barnehage og gode velferdsordninger er bedre enn noen gang – skulle man derfor forvente høyere og stigende fødselstall nå. Men trolig er det slikt at stadig flere unge også er påvirket av hva som skjer utenfor den norske virkeligheten, når de vurderer om de skal legge seg i selen for å få flere barn: Går vi mot en farligere og mer utrygg verden? Er det riktig å føde barn i et samfunn som allerede overforbruker naturressurser, forurenser miljøet og slipper ut fem ganger mer klimagasser enn naturens tålegrense?

Spørsmålene kan ikke avfeies. Barnefødsler i rike land er en stor belastning på miljøet. En fersk studie av forskere ved universitetene i Lund og British Columbia forsøkte å beregne effekten av at barnetallet i industrialiserte land i gjennomsnitt ble redusert med ett barn, at reduksjonen forplantet seg til neste generasjoner. Resultatet viste at effekten av «ett barn mindre» er hele 25 ganger større enn det nest mest effektive klimatiltaket, som er å «leve bilfritt».